torsdag 27. november 2008

Himmel og helvete

Den siste tiden har jeg vel vært over gjennomsnittet opptatt av det spørsmålet som mange tenker på og få snakker om: livet etter døden. De av oss som kaller oss kristne tror jo at Jesus vil ønske oss velkommen til et evig liv sammen med ham når vi dør. men hva med alle andre? Helvete, fortapelse, ildsjø, evig tilintetgjørelse? Eller finnes det en himmel for alle?

Jeg har lest Carlton Pearsons "The gospel of Inclusion" (ikke si det til noen!) og holder på med Brian McLarens "The last word and the word after that". Jeg må si at jeg ikke er så sikker på noen ting lenger, om jeg noen gang har vært det. Synes det er litt feigt å ikke gjøre seg oppe en mening og. Det er vel ganske viktig....

Det fins vel i oss alle et håp om at Gud er større enn vi tror også når det gjelder dette. Lytt til Chris Reas "Tell me there's a heaven" og ta noen minutter til å tenke på hva du tror....

http://www.youtube.com/watch?v=bhcOg6uDOV8

søndag 23. november 2008

Om Gud, menigheter og mennesker....

Denne helga har vi hatt besøk av Willy Ludvigsen i menigheten vår. Han har fortalt om opvekst i Kongo, letingen etter farens forsvunne fly i Kongos jungel, skilsmisse og problemene med de høye kravene som ofte finnes i kristne menigheter. Det var flott å sitte å høre på, spesielt når man har opplevd litt av det siste sjøl. Og det er det nok mange som har, dessverre..

I dag talte han om hvordan Jesus fant og møtte mennesker der de er. En dame ved en brønn, en annen som var gitt opp av legene, en mann som bare hadde minutter igjen å leve etc. Det er dette kristendom og kirken handler om. Skal handle om, i alle fall. Ikke institusjon, men relasjon. Til Jesus og til vanlige mennesker, på godt og vondt. Men mest på godt forhåpentligvis...la oss i alle fall jobbe for det!

fredag 21. november 2008

Steve McVey

Dersom du er interessert i hva ekte kristendom handler om, anbefaler jeg bloggen til Steve McVey. For mange, og meg også, har han virkelig vært en som har fått folk til å se hvem Gud egentlig er.

http://www.gracewalkministries.blogspot.com/

onsdag 19. november 2008

Bensin

Bensinen koster under 10 kroner i dag. Ikke lenge siden eksperter spådde at prisen kom til å være "nærmere 20 enn 15 kroner". For en tabloid måte å si det på, forresten. Vel, nå bør vel hele landet feire og FRP-velgere spesielt. Nå har de fått det som de vil i den viktigste av alle livsviktige saker i kosmos. Vi kan råne rundt og blåse eksosen overalt hele døgnet, for det er det jo en menneskrett å gjøre. Hva skal de kjempe for nå, forresten??

søndag 16. november 2008

Baader Meinhof

I går så jeg den nye tyske filmen om terrorgruppa Baader Meinhof som herjet Tyskland på 1970-tallet. Tyske filmer bruker å være av veldig god kvalitet, så også denne. Jeg elsker den type filmer som får meg til å tenke og reflektere, og det gjør jeg vel stort sett etter alle filmer, he he....

At lederen av gruppa, Andreas Baader var en kjeltring og en kriminell mer enn enn idealist, etter mønster av Stalin og Mao, dog i mye mindre skala, var vel ikke så overraskende. Jeg slutter likevel aldri å forundre meg over at han får med seg folk..og i denne perioden hadde faktisk gruppa hans veldig stor støtte i det tyske folk, selv om aksjonene deres drepte helt vanlige politifolk og funksjonærer. Det som gjorde størst inntrykk, var likevel det som skjedde med Ulrike Meinhof.

Hun begynte som en venstresympatiserende journalist som skrev kritiske artikler om Vitenamkrigen og diverse andre sprørsmål, som mange andre gjorde på de tida. Etterhvert ble hun mer og mer dratt inn i gruppa, helt til dagen hvor hun måtte velge mellom gruppa og sine egne barn. Valget ble at hun ba om at barna skulle bo sammen med palestinske barn i en palestinsk flyktningleir, heller enn at hennes "småborgerlige"eksmann skulle ha dem....noen år senere tok hun sitt eget liv i fengeslet.

Hva er det som får folk til å bli så fanatiske at saken blir viktigere enn ens egne barn til og med? Hvor tipper det over fra å være et positivt engasjement til å bli livsfarlig? Finnes det situasjoner hvor vi ville gjort hvor store offer som helst? Hvor jeg ville gjort det? Jeg vet ikke.

Jeg må si at etter å ha lest biografiene om Mao og Pol Pot, og sett de to filmene jeg har skrevet om her, er jeg tilbøyelig til å si at det er bedre å være likegyldig enn fanatisk. men jeg er ikke helt sikker..

Det er noe med denne tida som fascinerer meg. Det tippet over for veldig mange, men det fantes tross alt en vilje til å gjøre verden til et bedre sted. Selv om mange, kansje i frustrasjon over å ikke nå fram, gikk over i det ekstreme, fantes det et engasjement. Finnes det i dag? Eller er vi fornøyde med å sitte på vår lille tue?

torsdag 13. november 2008

Nasjonale prøver

Resultatene av de nasjonale prøvene i skolen ble presentert i går. Det var jo spennende å se hvordan vår skole kom ut i forhold til andre skoler. Det viste seg at vi hadde gjort det heller dårlig, og lå bak de fleste av de andre skolene i nærheten, både i norsk, matte og engelsk. Da jeg kom på jobben i dag, lo vi godt av hele greia, og tenkte på at rektoren vår skrøt at vi var blant de beste i klassen i fjor. Skal tro hva rektor vi si i år? Vi har altså gått fra å være en av de beste til en av de verste på et år..interressant!!

Det er vanskelig å bry seg veldig mye om sånne rangeringer. Det går ikke så veldig inn på meg akkurat....

mandag 10. november 2008

Bodø Glimt

For oss som er glad i fotabll som underholder, på flotte scoringer og raske overganger og som hater opphypa kjøpelag som bare kriger seg til poeng, må vi ha lov til å si: Endelig en spiller fra Bodø Glimt på landslaget! Det var på tide!! Et lag som har spilt underholdende angrepsfotball og har slått de fleste av de andre lagene, bør være representart på landslaget oftere!!! Spesielt merkelig blir det når en av de nevnte kjøpelagene (et lag som forøvrig havnet 4-5 passer lenger nede på tablellen med et minst dobbelt så stort budjett) får med tre spillere, og har hatt enda flere før....gi oss et landslag vi kan tro på!!

lørdag 8. november 2008

Hvem lærer mest??

I mitt yrke som lærer er det jo stadig en gående debatt om hvordan barn lærer mest og best, hvordan skolen kan bli best mulig og hvordan lærerne kan bli mest mulig det lærerne skal være. Sentralt i det meste som blir sagt, er at man tror at jo mer tid man bruker på noe, jo mer lærer man. Mange elever som jeg snakker med, skjønner ikke at de ikke får toppkarakterer på prøver fordi de "leste jo i mnage timer". Man tror altså at jo mer tid man bruker på noe, jo mer lærer man. Det har også ført til at skoledagen for de minste barna har blitt utvidet med flere timer. Det er lenge siden vi gikk på skolen mandag, onsdag og fredag og hadde resten av uka fri. Mange skriker også høyt for at lærerutdanningen må bli fem år i stedet for fire, for da blir den jo mye bedre.

Derfor er det litt spennende syns jeg, det forslaget som ble presentert av KRF i dag, hvor man foreslår å kutte ut noen av de nye timene på småskolen og heller å gjøre bedre de timene som allerede fins. Dette har jeg sans for!! Hvorfor tror så mange at små barn lærer mer av å gjøre en lang skoledag enda lenger? Og i samme åndedrag: hvem var det som fant på at det er bedre å gjøre en allerede teoretisk ungdomsskole enda mer teoretisk?? Turn back!!

torsdag 6. november 2008

Afrika

Kongo blør igjen og har gjort det lenge, egentlig. For de av oss som så på TV2s Landstinget i går, ble vi minnet på dette av Rune Edvardsen, som håper at valget av en svart president i USA kan bety mer oppmerksomhet om Afrika. Og det trengs: Rune brukte eksempelet med 9/11 hvor 2700 mennesker ble drept i USA i terrorangrepene og at like mange dør i kongo HVER DAG! Garth Hewitt og Ben Okafor ga ut en plate for noen år siden hvor de blant annet sang:

Africa is dying
Africa is forgotten
and she's yesterday's news
Bitter tears, bitter tears
in a thirsty land
in a land forgotten

I en annen sang brukte de ordene fra den tyske teologen Martin Niemöller:


Først tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.
Deretter tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.
Så tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.
Til slutt tok de meg.
Men da var det ingen igjen
til å bry seg.


..noe å tenke på...

tirsdag 4. november 2008

"Avhopperne"

Det er en relativt kjent sak at mange kommer skadet og såret ut av korte eller lange møter med de karismatiske kristne miljøene, som jeg også vanligvis hører til i. Avisen Vårt Land skriver om at flere opplever rett og slett traumer etter å ha forlatt disse miljøene. Det er trist at vi som karismaitikere sjelden tar tid til å lytte til slike, og at selvkritikken sitter så langt inne. Ofte blir kritikken gjerne av feid som smålig, eller i verste fall som åndelige angrep mot Guds plan. Men når mennesker opplever at de ikke er sterke nok til å takle det åndelige presset som ofte fins i våre miljøer, bør vi ikke tenke på at det nettopp var de svakeste Jesus selv var mest oppptatt av? Og kan det være at jaget mot de verdier karaismatikere ofte setter høyest, les: Vekkkelse, kraft, mirakler, helbredelser, faktisk kan gjøre folk syke?? Les artikkelen og kom gjerne med din mening!!

http://www.vl.no/meninger/kommentar/article3894843.ece

mandag 3. november 2008

Ledere og kommunister

I går satt jeg og koste meg med den norske filmen "Gymnaslærer Pedersen" på TV. Det var faktisk en ganske god film, selv om den i begynnelsen passet mer inn i god norsk pustefilmtradisjon. Filmen gir et godt bilde av hvordan mange nordmenn ukritisk kastet seg inn i drømmen om at verden skulle gjenskapes gjennom en sosialistisk revolusjon. Filmens hovedperson sa også, uten at mange i dette miljøet protesterte: "Jeg elsker Stalin". Om en mann som tok livet av flere titalls millioner i sin levetid. Enda flere drepte var det under Mao, som var den største av heltene til sosialistene i denne filmen. Det var hans død som markerte begynnelsen på slutten for denne bevegelsen. En annen helt var Pol Pot i Kambodsja, som var ansavrlig for minst en million døde landsmenn på tre år!!

Filmen slutter ved at Hilde, som har prøvd å vinne tilhengere for sin revolusjonære sak på arbeidsplasen sin i ti år uten å komme noen vei, tar sitt eget liv. What a waste!!

Hva er det som får folk ukritisk til å følge slike ideologier og ledere? Og hvorfra kommer denne begeistringen for konger, presidenter og ledere? Når man ser bilder fra den amerikanske valgkampen i disse dager kan man jo lure. Hva er det som får folk til å jobbe døgnet rundt for en 72 år gammel guvernør fra Arizona, for eksempel? Hva er det som gjør at folk roper i begeistring når en mann som han lirer av seg billige politiske argumenter?

Trenger vi ledere? Definitivt! Men ikke folk som leder for å få posisjoner eller personlig vinning. Vi trenger ledere som setter folket over seg selv. Noe av de mest morsomme med filmen var jo at det var "folket" disse sosialstene kjempet for. Kanskje de ikke visste bedre, men nå vet vi det meste, både om Stalins, Maos og Pol Pots grusomheter. Opptatt av folkets beste kan i alle fall ingen av dem roses for å være. I motsetning kanskje til en annen type ledere, som en tømmermann fra Nasaret representerer, en som spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

søndag 2. november 2008

Om finankrise, banker og kravmentalitet

Finanskrisen er over oss for fullt, med arbeidsledighet og andre fæle ting. Myndighetene gjør det de kan, først og fremst med krisepakker til bankene. Til bankene, disse fæle greiene som er egoismens yppersteprester, med enorme lønner og astronomiske fallskjermer til toppsjefene. Hvem er bedre å rettte sin vrede mot i slike krisetider?

Siden DNB Nor varslet at de på tross av at Norges Bank vil sette renta kraftig ned, i stedet vil sette renta opp, har både politikere og andre folk varslet at nå bør man bytte bank. Man har jo krav på at bankene følger opp, ikke sant??

Da jeg trengte lån gikk jeg til flere banker for å spørre, men det var bare denne banken som lånte meg det jeg trengte. Hvor mange boliger er vel ikke finansiert av slike penger? Er det et krav at alle som vil, kan få lån i banken til en rente som passer dem? Er det en selvfølge at lån, det får vi, uansett hvor myue vi trenger. Eller er det et nytt utslag av den kravmentaliteten som gjerne følger med en velstand som vår? Den samme mentaliteten som sier at det er en menneskerett å få barn? Som sier at det er en mennesekerett at man kan gifte seg med hvem man vil, når man vil og gjerne også med hvor mange man vil? Som sier at man selv må få bestemme om foster skal få leve eller ikke?

Men vi har krav på lavere rente!! Så finn deg en annen bank!! Eller start din egen! Det er sikkert enkelt..