mandag 22. juni 2009

Jesus

Jesus
They say You walked upon the water once
When you lived as all men do
Please teach me how to walk the way You did
Because I want to walk with You
Jesus
They say you taught a lame man how to dance
When he had never stood without a crutch
Well, here am I Lord, holding out my withered hands
And I'm just waiting to be touched

Jesus
Write me into Your story
Whisper it to me
And let me know I'm Yours

Jesus
They say You spoke and calmed an angry wave
That was tossed across a stormy sea
Please teach me how to listen, how to obey
'Cause there's a storm inside of me

Jesus
Write me into Your story
Whisper it to me
And let me know I'm Yours

Jesus
They drove the cold nails through Your tired hands
And rolled a stone to seal Your grave
Feels like the devil's rolled a stone onto my heart
Can You roll that stone away?

lørdag 6. juni 2009

Gi oss flere politikere vi kan tro på

Olav Gunnar Ballo har tatt et siste oppgjør med mye, rett før han går av som stortingspolitiker. Han kritiserer regjeringen for å overkjøre Stortinget. Han kritiserer sitt eget parti for å gå bort fra sine verdier. Og han kritiserer sine ledere for å markere seg altfor lite i verdispørsmål.
Selv er jeg veldig enig med Ballo i de sakene han tar opp, men det er ikke poenget mitt. Ballo er en av de få politikerne som faktisk framstår mer som menneske enn som politiker. Det er sjelden vare. La meg forklare hva jeg mener.

De aller fleste politikere er drillet til det kjedsommelige på hva de skal si. De lirer av seg selvfølgeligheter, svarer sjelden eller aldri på direkte spørsmål og det er en stor nyhet hvis en politiker innrømmer at han har tatt feil. Politikere vokter seg selvsagt også godt for å si noe som kan føre til at man mister velgere. Politikere framstår stort sett som selgere flest, glattpolerte og intetsigende, som prøver å framstå som rykende uenige, mens de egentlig er enige om det aller meste.

Olav Gunnar Ballo er annerledes. For det første legger han ikke skjul på at han er uenig, selv med folk i sitt eget oparti. Og her snakker vi om ting som betyr noe, ikke slike ting som bensinpriser eller skjenketider. Du skjønner at han er mer opptatt av å si og gjøre det som er rett enn det som folk vil høre. Og den gangen Ballo gikk på kompromiss med dette, i den såkalte Mehmet-saken, angret han raskt ettepå, og la ikke sjul på at han hadde gjort en stor feilvurdering i denne saken. Og dette var en sak der det store hylekoret fra media og "folk flest" roste Ballo og flere for det de hadde bestemt.

Ballos menneskelighet ble tydelig da hans egen datter tok selvmord i fjor. Ballo framstod aldri som bitter og hevnlysten selv om de fleste av oss kan mene at han hadde god grunn til det. Han framstod som et menneske, en mann vi kan tro på. Slike politikere er det vi trenger.
Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke Ballo fordi han har vært med på å reversere politikerforakten i Norge mange hakk, og samtidig beklage at han ikke vil være med lenger.