fredag 6. november 2009

Brian McLarens Jesus

Brian McLaren er talerør for en stadig større bevegelse i USA som kalles "The Emergent Church". I McLarens bok "A Generous Orthodoxy" skriver han blant annet om hvordan de ulike kirkesamfunnene ser på Jesus og hvordan alle disse forskjellige oppfatningene har påvirket hans liv og tro. McLarens hovedanliggende er å bygge bro over store tradisjonelle motsetninger som forskjellen mellom liberal og konservativ, mellom ortodoks og protestantisk, og mellom det karismatiske og det konservative og hente ut det beste fra alle tradisjoner og oppfatninger.

I kapittelet "The seven Jesuses I have known" skriver han om de forskjellige syn ulike retninger har på Jesus. Han deler det inn i sju:

Den konservative, protestantiske Jesus
Den pentekostale, karismatiske Jesus
Den romersk-katolske Jesus
Den østlige, ortodokse Jesus
Den liberale, protestantiske Jesus
Den anabaptistiske Jesus
De undertryktes Jesus

Han mener man kan lære og bli inspirert av alle disse. For oss som kjenner de to første utgavene best, mener han blant annet at vi kan lære av katolikkenes fokus på oppstandelsen, de ortodokses fokus på legedom for hele skapelsen og de liberales engasjement for sosial rettferdighet.

Men siden de fleste av oss kjenner best til de to første utgavene av Jesus, den protestantiske og den karismatiske, er det kanskje mest interessant å lese hva han sier om disse. Han beskriver den pentekostale Jesus som en som er mektig til stede i dagens virkelighet og en som kan gjøre det overnaturlige mulig. Men, som mange andre, han peker på de karismatiskes problem med at det ofte blir et krav om konformitet og at man sjelden har plass til vanskelige spørsmål og gode svar på slike.

Det mest interesante er likevel det han har å si om den protestantiske, konservative Jesus, som i århundrer har preget troen i vårt samfunn. Denne Jesus er en Jesus som kom med hensikt om å dø, og at alt annet må ses i lys av begreper som synd, død, forsoning og personlig frelse. Det Jesus gjorde da han døde, var å frelse alle som tror fra en evig fortapelse. McLaren tviler selvsagt ikke på at alt dette er bibelsk og riktig. men han spør seg om man går glipp av noe dersom dette blir det eneste fokus:

Jesus' cross in the past saved me from hell in the future, but it was hard to be clear on what it meant for me in the struggle of the present. And more importantly, did the gospel have anything to say about justice for the many, not just the justification of the individual?..... And did the conservative Protestant emphasis on on the death of Jesus necessarily marginalize Jesus' life - his wise teaching and his kind deeds, which had captured my childhood imagination?....Have you noticed that our great creeds tend to do this, too - to affirm Jesus' birth and then skip to his death? What unintended consequences come from this focus on the beginning and end of Jesus' life and neglect or avoidance of the middle?

Du har kanskje hørt det samme som meg bli forkynt noe ganger fra en talerstol: -Grunnen til at vi fortsatt er på jorden, er at vi skal få flere med oss til himmelen. Ellers kunne jo Gud bare "tatt oss hjem" med en gang. Igjen det samme fokus på fødsel (den nye fødsel) og død/evig liv, på begynnelsen ogg slutten. Hvis disse to dogmene faller bort, blir da livet meningsløst, slik jeg skrev om i går?

Jesus sa det helt klart at hensikten med at han kom til jorden, var at han skulle dø og ofre seg selv for menneskene. Men jeg tror, som McLaren at vi går glipp av mye dersom vi ignorerer resten. Jesus' liv handlet om mer enn fødsel og død, og det gjør også våre liv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar