torsdag 3. desember 2009

Flash forward

Nå har jeg akkurat sett en ny epiosode av den nye, fascinerende serien som går på TV2 på torsdager. Synes jeg, da, mulig jeg lar meg lett fascinere. Serien tar utgangspunkt i en hendelse som rammer hele verden samtidig. Hele verden får en felles blackout i 2 minutter og 17 sekunder. På denne korte tiden får alle et glimt av sin egen framtid, hvor de kommer til å være om nøyaktig seks måneder. For noen til oppmuntring, for andre til skrekk. Og noen får ikke noe syn i det hele tatt.

Den ytre handlingen er jo at FBI-folk prøver å finne ut hvorfor det skjedde og hvem som er ansvarlige. Men bakom lurer alle de interessante spørsmålene. Hvordan handler man når man for alle del vil unngå det som venter om et halvt år? Og hva gjør man hvis det som venter er som en drøm som går i oppfyllelse? Og hva om man ikke ser noe? Btyr det at man vil være død? Og hvordan vil det påvirke livet, når man vet man vil være død om 6 måneder? Og vil det skje uansett eller er det avhengig av valg man gjør underveis? Og hvordan vil synet påvirke det man gjør fram til da? Og er det sunt å vite så mye om framtida? Er det egentlig noe vi ønsker? Noe av det vi ser i serien, er at dette synet blir helt avgjørende for hva man tanker på og hvordan man lever.

Helt siden tidenes morgen har man vel strevet med spørsmålet: Er framtiden fastlagt? Ligger alt ferdig før vi begynner livene våre? Eller er alt et utslag av tilfeldigheter? Eller et sted midt i mellom? Reformatoren Jean Calvin var vel den som gikk lengst i å hevde det som blir kalt predeterminisme, at alt er bestemt på forhånd. Men mange religiøse mennesker snakker om at det som skjer er Guds vilje, uansett hva det måtte være som skjer.

Selv om denne serien først og fremst er underholdning, er det spennende å tenke over de spørsmålene som følger i kjølvannet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar