lørdag 26. juni 2010

Forutsigbare overraskelser

Da er gruppespillet over i VM og i dag starter cupspillet med åttendelsfinaler. Mange vil nok si det er ganske overraskende å se på alle lagene som har røket ut så langt. Land som Frankrike, Italia og Danmark har skuffet stort, vil mange si. Det at VM for første gang blir arrangert i Afrika, har jo fått mange til å tro at Afrika vil gjøre det bra i dette mesterskapet. Nå er alle de afrikanske landene med unntak av Ghana utslått, og i kveld tror mange at også det siste afrikanske laget vil si adjø. Et annet faktum som mange har merket seg, er at alle de sør-amerikanske lagene har gått videre. Ja, av alle lagene på det amerikanske kontinentet, er det bare Honduras som er utslått!

Dersom vi ser litt bak kulissene, er egentlig disse "overraskelsene" ikke spesielt overraskende. Både historien og omstendighetene viser oss at det som har skjedd egentlig er ganske forutsigbart. Det er et faktum at ingen europeiske land har vunnet et VM som er arrangert utenfor Europa. Alle gangene VM har blitt arrangert utenfor Europa, har sør-amerikanske lag vunnet. Derfor er det ingen overraskelse om det skjer i år heller. Brasil og Argentina har vært de lagene som har virket mest solide så langt i VM.

De som har fulgt litt med på afrikansk fotball de siste årene vil ikke være veldig overrasket over det de afrikanske landene har prestert. Spesielt i det siste afrikamesterskapet i januar, så vi at den afrikanske fotballen fullstendig mangler den gløden og angrepsviljen som gjorde en hel verden begeistret på 90-tallet. Det har jo alltid vært kritikk mot de afrikanske landene fordi de mangler taktiske egenskaper i sitt spill. Det har de prøvd å løse med å hente inn europeiske trenere i fleng. Resultatet har blitt at lagene har mistet sitt afrikanske preg og blitt bleke kopier av europeiske lag. I afrikamesterkspaet imponerte lag som Angola, Malawi og Gabon like mye som de tre store Kamerun, Nigeria og Elfenbenskysten.Ghana har lenge vært det minst spektakulære av de afrikanske lagene, og det er ingen tilfeldighet at det er nettopp Ghana som kklrte å gå videre. Spillere som Essien og Annan er ikke veldig afrikanske i spillestilen, men derimot hardt arbeidende spillere som er flinke til å tackle.

De europeikse lagene fra Italia, Danmark og Frankrike har hatt store problemer. Mye har vært sagt om det franske laget. Internt opprør i troppen, en ekstremt mislikt trener og hjemsendelse av stjernen Anelka. Laget klarte jo også såvidt å kavlifisere seg til mesterskapet, etter en avgjørende hands i siste play-off kamp. Faktum er jo at Franrkikes suksess de siste 20 årene har vært knyttet til en mann: Zinedine Zidane. Når han ikke er med, slik han heller ikke var i 2002, går det like dårlig som da. Få, om noen, vil vel savne det frasnke laget. Italia har vært og er i ferd med å gjennomføre et generasjonsskifte. Dette har ført til at de mangler tildligere kreative krefter som Francesco Totti og Alessandro del Piero. Det samme generasjonssiftet ser vi i den danske troppen.

I tillegg er det påfallende hvor mange av stjernene fra Premier League som skuffer. Der gjelder ikke bare engelske spiller som Rooney og Lampard, men også spillere som Torres hos Spania, Anelka og Malouda hos Frankrike og Bendtner hos Danmark for å nevne noen. Dette vil nok blåse nytt liv i debatten om engelskmenne har for mange kamper å spille i forhold til ligaene de konkurerer med.

Alt i alt står vi igjen med flust av kreative offensive lag som kommer til å begeistre. I teorien kan vi sitte igjen med følgende semifinaler: Uruguay-Brasil og Paraguay-Argentina. Hadde ikke vært meg imot!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar