mandag 7. juni 2010

Uselviskheten

Mange har besjeftiget seg med spørsmålet om den absolutte uselviskhet finnes. Eller vil man i alle tilsynelatende uselviske gjerninger også finne en selvisk side, av typen "det føltes godt" eller "det føltes meningsfullt". Og i viderføringen av dette, hvor går grensen mellom uselviskhet og selvutslettelse?

I Dostojevskijs roman "Idioten" (som jeg leste for noen år siden. Det var den tyngste litterære jobben jeg har hatt noen gang, kanskje overgått av Aril Edvardsens "Herakles gylne epler") møter vi fyrst Mysjkin. Han er en person som alltid er villig til å gå så langt som helst for andre, uten noe hensyn til seg selv og siitt velvære. Dette har ført til at han ofte er blitt sammenlignet med Jesus. Men i motsetning til Jesus (eller kanskje på samme måte som Jesus?) fører dette til at fyrsten blir utnyttet og latterligjort. Han ender opp som pasient på et mentalsykehus, og krysser grensen til selvutslettelse uten helt å forstå hvor denne grensen går.

I helgen så jeg filmen "Seven pounds" med Will Smith. Han spiller en mann som forårsaker en trafikkulykke hvor sju liv går tapt. Etter ulykken blir han besatt av tanken på at akkurat som han har skylden i sju menneskers død, må han nå med alle midler gjøre alt han kan for å redde sju liv. Dette gjør han ved å gi bort huset sitt og donere flere av sine organer. Hans endelige plan er å ta sitt eget liv for å kunne gi hjertet sitt, bokstavelig talt, til den hjertesyke Emily. Selvsagt forelsker han seg i Emily, og dilemmaet oppstår. Skal han redde kvinnen han elsker ved å miste muligheten til å leve med henne, eller skal han redde seg selv og håpe på et mirakel slik at de kan leve sammen? I en av de siste scenene i filmen stormer han inn på sykehuset midt på natten og spør hvor store sjanser det er for at Emily kan få et hjerte et annet sted. Sjansen er 5%. På dette grunnlaget må han ta sitt valg.

Sangeren Michael Card synger i en av sine sanger om Jesus:

Could it be that you would rather die than live without us?

Godt spørsmål. Og et relevant spørsmål også når vi ser på det Jesus gjorde. For egentlig er det den samme historien. Ville han gjort det samme dersom han visste at han ikke kom til å stå opp igjen fra de døde? Ville han gjort det dersom ingen ville tro på ham og omfavne troen på han? Ville han heller vært død enn å måtte leve uten oss?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar