tirsdag 20. juli 2010

Mer enn sykling

At Tour de France handler om mer enn å bare sykle fortest fra A til B, har vel de fleste som følger litt med forstått. To episoder på gårsdagens etappe satte fokus på ting som handler om akkurat dette. Hva er god sportsånd? Er det å konkurrere uansett eller finnes det noen grenser man ikke krysser for å få best mulige resultater?

Den store snakkisen i går var jo at lederen av TDF, Andy Schleck, fikk tekniske problemer i den siste stigningen. Hans verste konkurrent, Alberto Contador, stoppet ikke for å vente, slik mange mente han burde. Han kjørte ufortrødent videre. Noen mente til og med han utnyttet suituasjonen til å angripe. I mål etterpå var Schleck rasende, mens Contador fikk pipekonsert da han overtok den gule trøya. Etterpå var ekspertene svært uenige om hva Contador burde gjort. Contador selv påstod at han ikke registrerte Schlecks problemer, men i dag sendte han Schleck en unnskyldning via YouTube. Det ikke så mange har snakket om, er at Schelck slett ikke ventet på Contador da det var sistnevnte som hadde tekniske problemer på 3. etappe. TV2s kommenatatorer slaktet Contador, Eurosport sine mente at det han gjorde var helt ok. Selv har jeg vanskelig for å føle så veldig mye sympati for Schleck.

En enda mer kontroversiell episode var nok det som skjedde litt lenger bak i feltet. Iren Stephen Roche punkterte i stigningen og ba lagkamerat John Gadret om å få hans hjul. Dette er vanlig praksis, at lagkapteinen får et hjul fra en av sine lagkamerater dersom han trenger det. Men Gadret nektet og kjørte videre. Til og med gikk han fram og økte farten i feltet. Roche var rasende på Gadret, og hjelperytteren som kom i mål tre minutter før sin kaptein, fikk så hatten passet av lagledelsen etterpå. Slikt gjør man bare ikke. Trolig var Gadret blendet av egne sjanser til å bli beste franskmann i rittet, noe som har høy prestisje i Frankrike. Roche falt tre plasser og mistet sjansen til å nå målet om å bli blant de ti beste. Samtidig avanserte Gadret og de to er nå ganske like i sammendraget.

Så hva er god sportsånd? Finnes det noen andre idretter der konkurrenter venter på hverandre? Fins det noen andre idretter der gode idrettsmenn må gi fullstendig avkall på egne sjanser for å hjelpe noen som ikke en gang kommer fra samme land som deg selv? Og igjen: Er det rart vi elsker denne sporten?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar