lørdag 3. juli 2010

Sur melk?

I dag rullet Tour de France i gang igjen, for mange sommerens store idrettshøydepunkt. Når man først har fått smaken på denne idretten, er det lett å bli hekta. Selv om det finnes nok av grunner til å sky den som pesten. Dopingsakene har stått i kø i mange år og ryktene tar aldri slutt. Uansett er det noe fascinerende over at mennesker frivillig piner seg over enorme fjell i stekende varme eller øsende regn. Slik jeg ser det, viser denne idretten noe av urkraften i mennesket, noe av det som gjorde at mennesker begynte å kunkurrere. Hvem kan pine seg selv mest og lengst er ofte spørsmålet det handler om i sykkel.

Det finnes massevis av spenningsmomenter foran en slik begivenhet. For oss nordmenn handler mye om hvor mye Thor Hushovd er svekket etter sitt kragebeinsbrudd og hvordan Edvald Boasson Hagen vil prestere i sin første tour. For de som følger enda bedre med, vil også flere spørsmål skape ekstra interesse. Hva betyr Andy Schlecks manglende resultater i år? Kan Giro-vinner Ivan Basso klare det mange har prøvd på og få har lykkes med, nemlig å levere topprestasjoner både i Giro d'Italia og Tour de France samme år? Og vil vi få en ny kapteinskonflikt i Rabobank mellom Manchov og Gesink? Og hva med Mark Cavendish, er han fortsatt verdens beste spurter eller er han bare verdens mest usymaptiske spurter?

Likevel er det en mann som får mer oppmerksomhet enn alle andre: Lance Armstrong. Det store spørsmålet er om mannen fra Texas kan ta sin åttende gule trøye i en alder av 39 år. Rykter og skandaleoppslag ser ut til å prelle av på denne supermannen. Senest i dag kom den tidligere lagkameraten Floyd Landis med nye historier om hvordan Lance og de andre på laget dopet seg systematisk i årevis. Lance svarte med å kalle Landis' toverdighet for sur melk. Når man skjønner at melken er sur, vil ingen drikke mer av den. Ingen har noen gang klart å få besviser mot Lance. De fleste tror det samme kommer til å skje denne gangen også.

Så kan man jo spørre hva slags verdier denne mannen har brakt til idretten han har drevet og som har gjort ham til superstjerne. Det er ingen tvil om at Lance har skapt blest og interesse rundt syklingen som ingen andre har klart. Han har også gitt inspirasjon til utallige med sin kamp mot kreften og sin vei tilbake til livet og til idretten. Han har også samlet inn mengder av millioner til kreftforsknig verden over. Så har du den andre siden av Lance. Egoisten som aldri tilgir folk som "svikter" ham. Mannen som aldri aksepterte at laget ikke ga alt for ham da han var kaptein. Men som selv frøs ut sin kaptein da han selv måtte spille andrefiolin. Og så var det disse ryktene som aldri tar slutt. Faktum er vel at svært få tror at Lance vant alle sine gule trøyer med rene midler...

Jeg og mange med meg tror likevel at Lance vil slite med å gå helt til topps igjen. Selv vil jeg dra fram tre grunner:

1. Han er ikke like suveren som før. Resultatene han har skapt i år, er ikke på samme nivå som de årene han vant touren. Han har vist klare svakheter både på tempo og fjelletapper.

2. Touren har ingen lagtempoetappe i år. Typisk for de årene Lance vant, var jo at han alltid hadde det sterkeste laget (det har han i år også, og alle har fått beskjed om å slave for Lance. Belgieren Steegmans ble vraket fra laget fordi han ikke hadde evnen til å være ren hjelperytter, i følge lagets sportsdirektør) Siden lagtempoetappen alltid kom tidlig i touren, var Lance ofte i gult etter den. Dermed kunne han kjøre defensivt resten av touren. Nå må han angripe. Det er han ikke like filnk til.

3. Han har møtt sin overmann. I fjor var Alberto Contador bedre på det aller meste. Jeg ser ingen grunn til at han ikke skal være det i år også.

Kos dere med tre uker med sykling!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar