torsdag 26. august 2010

Patetisk pedagogikk

Hinduene hevder alt går i sirkler, livshjulet, alt som har vært kommer tilbake igjen og forsvinner på nytt. Om dette er sant for alle ting, vet jeg ikke, men det stemmer i alle fall for pedagogikken. Det som var trendy for 50 år siden, blir plutselig alfa og omega en ny periode og så forsvinner det ut igjen. I de ti årene jeg har jobbet som lærer, har det vært kvernet på følgende ord til det kjedsommelige: tilpasset opplæring, ansvar for egen læring, differensiering, individuelle arbeidsplaner, fleksible gruppestørrelser, varierte arbeidsmetoder. Og vi har klødd oss i hodet fordi vi ser at veldig mye av dette er grusomt vanskelig å få til. Men vi har jo skjønt at alt dette er skrekkelig viktig

I går var alle som jobber med skole i kommunen jeg jobber i på seminar for å vite hva som rører seg nå. Foredragsholder var pedagogikkprofessor Thomas Nordahl (på bildet sammen med noen personer som kanskje er enda mer kjent) som er en av de fremste, om ikke den fremste, på sitt felt i Norge. Han la fram en forskningsrapport som var gjennomført blant 83 millioner elever (!) over hele verden. Rapporten tok for seg hvilke faktorer som førte til mer læring blant elever. Og hva fikk vi vite? Rapporten konkluderte entydig med at alle disse flotte ordene jeg siterte ovenfor hadde lite eller ingen betydning for hvor stor læring som foregår. Differensiering er flott, men har liten betydning. Arbeidsmetodene må gjerne være varierte, men det gir ikke andre resultater om de er monotone. Store klasser lærer like mye som små klasser (kunnskapsministeren har jo antydet at mindre klasser er et stort satsingsområde for regjeringen framover). Faktum er at alt dette koster mye penger og skaper større utfordinger og mer slitsomme hverdager for lærerne. Uten at det gir noe læringsutbytte for elevene.

Hva er det da som betyr noe? Konklusjonen er entydig: det er læreren. Lærerens evne til å ha en positiv relasjon til elevene. Strukturen i undervisningen. Lærerens evne til å skape ro i klassen. Det er lærerene det må satses på. Og det handler ikke først og fremst om lærerens fagkunnskaper, selv om det ble påpekt at også dette er viktig. Men lærerens egenskaper og relasjoner til elevene. Og da ble jobben vi gjør kanskje litt viktigere igjen....

1 kommentar:

  1. Dette var da veldig overraskende -not. Gratulerer lærere! Men det store spørsmålet er vel fortsatt: Hva må konkret gjøres for at skolen skal fungere bedre for elever og lærere?
    Grr

    SvarSlett