onsdag 27. oktober 2010

Om by og land....

Distriktspolitikk er jo et fint ord. Når jeg nå snart skal tilbake til landsbygda, blir jeg jo ekstra opptatt av dette. De siste dagene har jeg merket flere saker i mediene som handler om akkurat dette. Med jevne mellomrom blir det jo en sak av at det er altfor mange og små kommuner her i landet. Distriktene må samle seg for å skape et bedre tilbud til alle, mener noen. Aps Håkon Haugli mener at det minst må være 20000 i hver kommune. Hvor Haugli kommer fra? Oslo, så klart.

Forskning. no (som jeg har skrevet om før, som er en typisk ateistisk, intolerant røst i samfunnsdebatten) melder at folk i byene er mer kreative enn folk på bygda. – Små steder kan kompensere og forbedre sitt kreative potensial ved at atkomsten til større byer gjøres enklere, raskere og mer tilgjengelig, sier den italienske forskeren Irene Tinagli som altså har forsket på dette.

Denne uka ble det også kjent at kampen for å bevare fødeavdelingene i Eid og Lærdal ser ut til å gå mot slutten. Helse Førde vedtok at den eneste fødeavdelingen i Sogn og Fjordane skal ligge i, ja nettopp, Førde. Man er jo seg selv nærmest. Nå vil sinte nordjordinger startet sitt eget Nordfjord-parti, melder Firda

Lokalavisa i Stryn, Fjordingen, melder også om saken som får Stryn-ordfører Nils Petter Støyva til å kalle denne dagen den tyngste dagen i sin tid med ordfører-klubba. Den mangeårige hjørnesteinsbedriften i Stryn sentrum, Vest Buss, legges ned, og de hundre ansatte blir arbeidsløse. Alt fordi de selvsagt er billigere å lage busser mer sentrale steder. Behovet for nye busser øker heller ikke. Folk kjører heller nye biler. Nedleggelsen fører også til at andre bedrifter som har levert til Vest, også må stenge dørene.

Den siste av sakene jeg vil nevne, er Rosenborg-direktør Nils Skutle sitt utspill om at lag som ikke kommer fra de store byene må slutte å ha så høye ambisjoner om at de skal kunne ta medalje i Tippeligaen. Det bør enemerkes de store klubbene i de største byene, mener skutle. Som selvfølgelig er direktør for Rosenborg. I Trondheim. Man blir bare trøtt av slike utspill.

Nå kan jo bygdefolk være sære og stri mange ganger. Men det er skuffende å se så mange uttrykk for at man ikke ser verdien av at folk bor på bygdene, at folk skaper seg et liv langt borte fra storbyens mas, og deres evne til å skape egne verdier, egne helter og egne mål og ambisjoner. For at folk i byene er så mye mer kreative, er sprøyt. Men det er fint å ha som argument for de som ikke vet bedre.

søndag 24. oktober 2010

Politikkens poesi

Jeg tror politikere er en egen rase. De har en egen væremåte, et eget språk, egne koder og ekstreme egenskaper. Før jeg skriver noe mer, må jeg skynde meg å si at vi i Norge er heldige som har de politikerne vi har. Vi har nesten ingen korrupsjon, ingen maktsyke herskere og faktum er at de aller fleste av de som jobber som politikere, kunne tjent mye mer ved å ha en helt annen jobb. Men de velger altså å tjene folket i stedet. De skal de har ros for.

Nylig snakket jeg med en politisk engasjert person som blant annet har skrevet hovedoppgave om politikk. Jeg spurte henne om ikke hun ville engasjere seg som politiker. - Jeg har ikke det som skal til, sa hun. Og det er vel slik vi tenker. Skal du bli politiker må du ha spisse albuer og hard hud.

For politikken er ikke ikke for hvem som helst. Du må for eksempel ha en ekstrem stor tåleevne for kritikk. Du ma ha en stor kapasitet på å gi ulne og uforståelige svar, og ikke kunne svare ja eller nei på et ja/nei-spørsmål. Bortforklaringer er en grunnkompetanse alle politikere må ha, samt en overutviklet evne til å skylde på andre, helst de som har hatt regjeringsmakt før deg. Du må være uten evne til å se eller utrykke noe positivt om motstandernes politikk eller rose dem for gode forslag. Å stemme for et av motstandernes forslag er utenkelig. Du må heller ikke ha evnen til å be om unnskyldning eller innrømme at du har dummet deg ut. Er du misfornøyd med noe i egne rekker, bør du helst ta dette alle andre steder enn i de rette fora. Helst gjennom avisene og helst anonymt. Da rammer det hardest og du selv kan holde deg skjult. Bare spør Dagfinn Høybråten.

Ingebrigt Steen Jensen skriver glimrende om dette i spalten Menn om Mangt i Vårt Land. Her skriver han om hvordan politikere snakker om hverandre og hvordan slikt prat alltd er smålig, mistenkeliggjørende og kranglete. Han spør seg hvordan det ville vært hvis andre folk skulle oppføre seg slik mot hverandre.

Er det noe med politikkens vesen, at man alltid leter etter andres feil og mangler, og sammenligner dem med egen fortreffelighet, gyver løs på ethvert tegn til svakhet hos en konkurrent og kollega? (....)

Jeg undrer meg. Og tenker på hvordan verden hade vært, hvis konkurrenter på andre arenaer hadde oppført seg slik mot hverandre som våre politikere gjør. (......)

La oss si at ledelsen i Skeidar ble bedt om å kommentere at de er den store vinneren i møbelmarkedet dette året, mens mange konkurrenter sliter. Ville de noensinne kunne finne på å si at "dette viser at møbelvelgerne vender våre viktigste konkurrenter ryggen, sikkert fordi de som vanlig har lovet mer enn de kan holde.(.....)

La oss si at Unni Lindell selger flere bøker enn Lars Saabye Christensen i høst og hun uttalte at "dette viser jo at mine tanker får et helt annet gjennomslag enn hans i befolkningen og når tensensen er så klar bør han snarest legge om kursen". Du hører hvor absurd det er?

Hvorfor er det så absurd? Fordi folk og konkurrenter - i næringslivet, i bokbransjen, i fotballen - aldri ville omtalt egen fortreffelighet og andres tilkortkommenhet i slike ordelag. Slik gjør man bare ikke. Man uttaler svært lite om sine konkurrenter i det store og hele. Og skulle man en sjelden gang gi til beste en vurdering av en kollega som også er en konkurent (......) ja så gjør man det med stor respekt, med anerkjennelse og romslighet.

Men politikerne halshugger hverandre alltid. De har alltid tusen grunner til å slakte sine konkurrenters forslag og særlig intensjonen bak dem. Konkurrentene er ute etter å rasere, de! De glemmer de syke! De begår svik mot våre eldre, de som bygde landet! De lar skolene forfalle, gjør de! Med vilje! Politikerforakten vokser. Valgdeltakelsen synker. Hva kan det handle om, tro?

Her er noen setninger politkerne kan øve på:

-Vi er enge om det meste, men litt uenige om noe
-Ja
-Det forslaget deres var egentlig ganske godt
-Regjeringen din gjorde egentlig en bedre jobb i akkurat den saken enn det vi har gjort
-Jeg vet ikke
-Jeg beklager, jeg tok feil
-Nei
-Det spiller ikke så veldig stor rolle hvem som styrer landet
-Jeg synes de andre partiene kommer med mange gode forslag

lørdag 23. oktober 2010

Holloways oppgjør

Jeg har jo skrevet en del om fotballen og fotballspilleres negative fokus de siste årene. De siste ukene har saken om Wayne Rooneys merkelige oppførsel preget mediene. Fra å være en fantasisk spiller og målscorer i fjor til en flopp i VM-sluttspillet med England til å nekte å skrive under på en ny kontrakt med klubben sin, Manchester United, fordi klubben angivelig "mangler amisjoner", til helomvendingen som gjorde at han skrev under på en langtidskontrakt med klubben likevel før helgen.

Den frittalende Blackpool-manageren Ian Holloway har også tidligere fått oppmerksomhet for sine friske utspill. Han er forfriskende annerledes enn de fleste andre managerne, og i denne pressekonferanen gir han Rooney og hele transfersystemet det glatte lag. Festlig. Under kan du lese ord for ord hva han sa.




Hva om han sitter der i 18 måneder, har raserianfall, ikke forsøker og ikke spiller. Om noen allerede har sagt til ham: ”Vi vil hente deg og betale deg noen av pengene vi skulle ha betalt til Manchester United, fordi du kan dra gratis”.

Hva sier vi om det, som mennesker? Vil du signere en slik person? Ønsker du å spille for en klubb som sier det til deg? Hvordan vet vi at det ikke allerede har skjedd? Spillet støtter dette.Det er noe galt med spillet. Det er noe galt med spillets ledere. Jeg nevner ikke navn, men de tar så feil at det er skremmende.

Om Alex Ferguson blir herset med av en spiller og hans agent, hvor galt er ikke spillet? Når skal dere (FIFA og UEFA) høre på folkene som er involvert i fotballen?


De sier det ikke er rettferdig overfor spillerne. Tullprat. Spilleren har fått lønnen sin hver uke, skadd eller ikke. De kjøpte ham, jobbet med ham og han tilhører dem. Om du eier et hus, så har du skjøtet. Du betalte for det. Er du så heldig at du kan gjøre det, så er det ditt.
Det er ikke rett, det er så åpenbart at det er feil. Verden bør endre seg når noe er galt, og fotballen bør seg på seg selv. FIFA og UEFA, hvem enn dere er. Dere tar feil. Vi gjorde det rett, og det burde blitt kopiert i Bosman-regelen.

Mr. Bosman ble holdt tilbake, og kontrakten gikk ut. De tilbød ham halvparten av pengene, med ba om mer enn noen ville betale for ham. I landet vårt ville han gått gratis. Det skulle de kopiert. Så var det en som sa at når du er 24 så kan du gjøre som du vil. HVEM ER DENNE PERSONEN? HVOR FEIL ER DET? Få livet ditt i orden, det er alt jeg sier. Det er kanskje morsomt å se det, men jeg er lidenskapelig når det gjelder dette.

Jeg ser på Alex Ferguson og tenker «for en fantastisk manager». Hvordan kan han håndtere dette? Hans følelser for Manchester United, hvor stolt han er av Man United, og likevel kan Wayne Rooney og hans agent skape en situasjon som dette.

torsdag 21. oktober 2010

Vaclav Havel og det nye Europa

Hva slags religiøs tilhørighet skal det nye Europa ha? Dette spørsmålet ble gjort aktuelt da EU skulle komponere sin nye grunnlov for noen år siden. En stadig økende innvandring fra islamske land, har også gjort dette til et viktig spørsmål for mange europeere. Det ble likevel for vanskelig for europeerne å bli enige om en formulering, derfor er EUs grunnlov uten referanser til noen religon. Og det passer kanskje bra, Europa er den mest sekulariserte delen av verden. Det er en av de tingene som virkelig skiller oss europeere fra amerikanerne, rollen religion har i politikk og samfunn. I USA er det umulig å komme til makt uten å heise sitt religiøse flagg. I Europa bør du helst ikke gjøre det. Det viser seg også blant annet i at de kristendemokratiske partier i Skandinavia nærmest er utradert fra politisk innflytelse. Religion er mer og mer blitt en privatsak og det offentlige rom vil ikke ha religiøse ytringer. Individualismen, postmodernismen har overtatt, enhver er salig i sin tro, ferdig med det.

Nå kommer et varsku fra et litt overraskende hold. Den tildigere presidenten i Tsjekkoslovakia, Vaclav Havel, var en sentral del av kreasjonen av det nye Europa på nittitallet. Fra å være en av de viktigste opposisjonelle i sitt land, ble han valgt til president på 90-tallet. Senere ble staten delt i to, og landet havnet som så mange andre på den historiseke skraphaug. Havel gjorde seg aldri til noen talsmann for religion da, men det han sier nå, vekker oppsikt. Så kan man jo spørre seg om dette er en gammel og desillusjonert mann som angrer på gamle synder som taler, eller en profet som har noe viktig å si for tida vi går inn i. Blant annet kaller han vår sivilisasjon "den første ateistiske sivilisasjonen". Vårt Land skriver om Havels tale, og refererer til hva Havel har sagt:

Vi har mista kontakten med det uendelige og evige......Det aller farligsate aspektet ved den globale, ateistiske sivilisasjonen er hovmodet.......Eg er sikker på at sivilisasjonen vår styrer mot katastrofen dersom ikkje menneskeslekta kjem til sans og samling. Vi må få bukt med kortsiktigheita, den dumme overtydinga om allvit og det oppsvulma hovmodet, som har vore så ankerfesta i tankane og handlingane våre.......Vi har gløymt det alle tildlegare sivilisasjonar visste: At ingenting er sjølvsagt. Eg ser den aktuelle krisa som eit kall til å bli audmjuk, eit kall til oss om ikkje å ta alt automatisk for gitt. Underlege ting vil skje. Å ikkje innrømme det, er vegen til helvete. Det aller farlegaste aspektet ved den globale, ateistiske sivilisasjonen er hovmodet. Hovmodet til dei som vert drivne av maktlogikk og sluttar å respektere det naturen og forfedrene våre har gitt oss.

Og om de eksistensielle spørsmål som meningen med livet:

Vi veit ikkje, og vi kjem aldri til å finne det ut. Det er ganske truleg at alt er her for at vi skal ha noko å undre oss over. og at vi ganske enkelt er her  for at det skal finnast nokon til å undre seg.

Sier Havel som ikke bare snakker om sitt hjemland som visstnok er den mest avkristna delen av Europa. Selv synes jeg ikke det er vanskelig å være enig med Havel.

mandag 18. oktober 2010

Vamp



Poster en morsom parodi på gruppa Vamp, laget av komikerne Bye & Rønning. Ganske tatt på kornet, spør du meg, i hvert fall det om metaforer som er totalt uforståelige. Bare sjekk teksten til Månemannen:

Den første morgentime er i rute
for natten er blitt gråhåret og blek.
Nå holder verden pusten sin der ute
og månen er en gyllen tankestrek.

Nå svinger heksen seg i siste dansen,
og skyggene er skygger mer enn før.
Snart vekker solen verden ut av trancen,
mens trollet sprekker og vampyren dør.

En dannet bil slår blikket ned i svingen.
Der står en grønnøyd hulder uten klær.
Hu var der visst! Men nei, nå er der ingen.
Hun flyktet mellom natt og dag og trær.

Den dømte ber for aller siste gangen
før han blir tatt med utenfor og skutt.
Mens munken gjør seg klar til morgensangen,
slår solen til – og nok en døgn blir brutt.

Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.

søndag 17. oktober 2010

Stefanus' ånd

I dag leste jeg historien om Stefanus igjen. Stefanus var den kristne kirkes første martyr. Fullstendig uredd stod han opp for det han trodde på uten noen frykt for konsekvensene. Og konsekvensen ble døden, ved steining. Dette var startskuddet for en stor forfølgelse av den første kristne kirke i Jerusalem. Da han stod overfor sine anklagere, de samme religiøse lederne som hadde vært med på å dømme Jesus til døden, var det disse ordene han brukte:

Stivnakket er dere, uomskåret både på hjerte og ører! Alltid står dere Den hellige ånd imot, som deres fedre, så også dere. Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som på forhånd forkynte at Den rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham,  dere som mottok loven på befaling fra engler, men ikke holdt den.

Apostlenes gjerninger, kapittel 7, vers 51-53

De siste ukene har jeg også lest historien om Sophie Scholl og Den hvite rose. Og det slo med da jeg leste om Stefanus om hvor mange fellestrekk det er mellom de to fortellingene. Sophie Scholl var sammen med broren Hans og noen flere, ledere for en gruppe studenter i München under 2. verdenskrig. Gruppen kalte seg Den hvite rose, og i hemmelighet spredte de flygeblader rundt om i byen og på universitet der de studerte. Flygebladene gikk kraftig i rette med nazismen og Hitler og oppfordret folk til å reise seg og yte motstand. Selvsagt visste de hva de gjorde, og da de ble avslørt, ble de dømt til dden og henrettet umiddelbart. Både Sophie og hans var i tjueårene. Som Stefanus måtte de stå til rette for dommere som "skar tenner". Den beryktede nazi-dommer Roland Friesler var kjent for å skrike og skjelle ut de anklagede i retten. Men Hans og Sophie stod rake i ryggen og angret ingenting. I flygebladene de distribuerte stod det blant annet følgende:

Oppgjørets time er kommet! - oppgjøret mellom de tyske ungdommer og den mest avskyelige tyrann vårt land noen gang har vært tvunget til å leve under. I den tyske ungdommens navn krever vi at Adolf Hitlers stat gir oss tilbake vår personlige frihet, den mest dyrebare skatt vi har, og som han har frarøvet oss på den mest bedrøvelige måte.....vårt folk står klar til  å kjempe mot nasjonalsosialismens undertrykkelse av Europa i et glødende opprør av frihet og ære.

Inn i denne tradisjonen er det årets nobelprisvinner Liu Xiaobo melder seg. Som en uredd forsvarer av sannhet og rettferdighet i en verden styrt av pamper og maktmisbrukere. Takk til nobelkomiteen for at de også tør å være uredde og anerkjenne Stefanus' ånd, selv om de vet at dette kan få konsekvenser for flere enn dem selv. Her er noen av de ordene som ga han elleve års fengsel og en nobelpris:

This year is the 100th year of China's Constitution, the 60th anniversary of the Universal Declaration of Human Rights, the 30th anniversary of the birth of the Democracy Wall, and the 10th year since China signed the International Covenant on Civil and Political Rights. After experiencing a prolonged period of human rights disasters and a tortuous struggle and resistance, the awakening Chinese citizens are increasingly and more clearly recognizing that freedom, equality, and human rights are universal common values shared by all humankind, and that democracy, a republic, and constitutionalism constitute the basic structural framework of modern governance. A "modernization" bereft of these universal values and this basic political framework is a disastrous process that deprives humans of their rights, corrodes human nature, and destroys human dignity. Where will China head in the 21st century? Continue a "modernization" under this kind of authoritarian rule? Or recognize universal values, assimilate into the mainstream civilization, and build a democratic political system? This is a major decision that cannot be avoided

torsdag 14. oktober 2010

Mirjam & Sarah

I tillegg til Vegard har jeg to onkelbarn til. Mirjam er nettopp begynt på skolen, mens Sarah fyller tre år neste uke. Dette bildet tok jeg faktisk på setra, så jeg tenkte det passet godt på denne bloggen. Jeg gikk en tur med de to til setra i sommer. Litt klaging og grining ble det når de ble slitne og de ble omsvermet av fluer, men vel framme på setra var humøret på topp igjen. Du ser vel at de er fulle av liv?

onsdag 13. oktober 2010

Vegard

Folk er fruktbare og fyller opp jorden. Slik er det også i min familie, og for en måned siden, den 8.9.10, fikk min søster og svoger lille Vegard. Forrige uke hadde jeg muligheten til å møte han for første gang, og han virker som en grei fyr, selv om variasjonen på aktiviteter forløpig er noe begrenset. Uansett er det flott å få flere av hankjønn i slekta......

tirsdag 12. oktober 2010

Får vi en ny abortdebatt?

Abort har vært en sak det har vært skuffende lite fokus på de siste åra. For 32 år siden ble loven om fri abort innført i Norge. Dette førte blant annet til at en biskop valgte å trekke seg og at et politisk parti nektet å gå i regjering. Siden ombestemte partiet seg og valgte å regjere likevel. Biskopen kom også tilbake etter noen år. Etterhvert ble abortdebatten kuppet av noen prester i svarte kapper med blodige dukker. Etterpå ble det stille. En god stund. Før nye problemstillinger begynte å dukke opp.

Noen ville utvide grensen for når fri abort var tillatt, fra 12. uke (se bildet) til 14. eller 15. uke. Mer interessant var det at nytt og moderne utstyr kunne gi svar på om det var noe galt med fosteret tidligere enn før. Dette åpnet for at man kunne fjerne foster det var noe galt med, for eksempel de med Downs syndrom. Og loven åpner for at en nemd kan gi tillatelse til abort etter 12. uke dersom det er gode grunner for det. Og denne nemden gir alltid, faktisk alltid, grønt lys om dette skulle skje. Resultatet har blitt at det nesten ikke blir født barn med Downs lenger i Norge. Undersøkelser foretatt i 2007, viste at 8 av 10 par som får vite at de venter barn med Downs syndrom, velger å ta abort. Tallene er tredoblet siden 1999. Når så du sist et barn med Downs?

Fostervannsdiagnostikken virker å gi ubegrensede muligheter. Til å dyrke fram mennesker som har færre feil og skavanker enn før. Og til å fjerne de som har det. Og det mest skremmende: Til å lage barn som kun kan fungere som donorer for syke, uten å ha et eget liv (se filmen "Never let me go" når den kommer!). Vi er i ferd med å bevege oss inn i en virkelighet som er skremmende for de fleste av oss.

Nyere aborttall viser en skremmende statisitikk. Halvparten av alle gravide mellom 20 og 25 år i Oslo tar abort. Nesten en halv million foster har blitt fjernet siden abortloven ble innført i 1978. Tallet på antall aborter øker hvert år.

For noen år siden kom abortpillen som skulle gjøre det "enklere" for kvinner som ønsket å ta abort. Fram til nå har man måttet få denne på et sykehus. Regjeringen ønsker nå at kvinnen skal kunne få denne hos gynekologen sin. Krfs Laila Dåvøy stiller noen viktige sprøsmål. Vil dette føre til at denne pillen kommer på apotekene snart og i verste fall ender opp på enhver bensinstasjon? Er det etiske perspektivet på abortspørsmålet blitt et fullstendig ikke-tema? Og dermed er vi gang igjen: Dersom noen stiller slike spørsmål, reagerer venstresida fortere enn flint. Lenge var vi vant med at det var Karita Bekkemellom Orheim som slengte fra seg et eller annet usaklig utspill mot Krf. Nå har SVs Inga Marte Thorkildsen tatt opp hansken.

Det er underlig å se hvordan denne saken fører til en totalt mangel på saklighet hos politikere som stort sett er i stand til å diskutere saker de er uenige i på en ok måte. Karita hisset seg opp og stemplet motstandere som fundamentalister hver gang saken kom opp. Hun fikk vist sitt sanne ansikt da hun fikk direkte spørsmål om hva hun ville gjort dersom hun ventet et barn med Downs. Hun sa rett ut at hun ville tatt abort. Men hvem ville egentlig ikke det, når man kan velge? For hvem er det som har gitt oss rett til å ta sånne valg?

Thorkildsen stempler Dåvøy som en hykler. Veldig saklig det også. Det hun mener er ironisk nok at Dåvøy heller burde sagt rett ut at hun vil fjerne abortloven. Selv om hun selvsagt vet godt at siden Krf innså at dette var en tapt sak, har målet vært å redusere abortallene mest mulig. Og da er vel lettere tilgjengelighet på abortpillen ikke akkurat et godt hjelpemiddel. Abortspørsmålet er en rød klut for sosialistene. Det er et ikke-spørsmål, en ikke-sak. Spørsmålet er avgjort, det er ikke rom for nye spørsmål, spesielt ikke av etisk art. Derfor stemmer de også konsekvent alltid ned forslag om økt støtte til rådgivning for gravide. Sosialistene som ellers snakker varmt for de svake i samfunnet, har ingen medlidenhet for de som er aller svakest, de som ikke engang får sjansen til å bli født.

Jeg mener ikke å si at abort er et lett spørsmål, eller at det svart/hvitt. Kanskje er også dagens abortlov det beste alternativet. Men når over 15000 barn ikke blir født i Norge hvert år, er det mye. Og når barn som har en sykdom eller skavank av noe slag, får de ikke sjansen til å prøve livet. Når alt kommer til alt, bunner det vel i spørsmålet om hvem som har gitt oss rett til å bestemme over liv og død. Det er faktisk et viktig spørsmål. Og jeg tror ikke Inga Marte Thorkildsen har svar på det.

mandag 11. oktober 2010

Nåde over nåde

I løpet av de siste to ukene har tre markante personligheter i det kristne karismatiske miljøet i Norge gått bort. I tillegg til det fryktelige knivdrapet på Daniel Karlsen, har også Hans Jacob Frøen og Tom Erlandsen (på bildet sammen med kona Alma) trukket inn årene. På møtet i min lokale menighet ble disse trukket fram.

Tom Erlandsens barnebarn Thomas fortalte om sin bestefar på en beveget og bevegende måte, som en av dem som har gått foran, som nå bevitner oss og heier oss fram på veien. Det er påfallende hvor stor respekt denne mannen har fått fra alle som snakker om han. Møtet ble så avsluttet av en annen veteran, Osvald Instebø, som minnet de tre ved å synge acapella med sin kraftige og stødig vakre stemme den nydelig vakre salmen Jeg er frelst, å for en nåde.

Selv har jeg ikke hørt denne salmen framført siden tredje året gikk jeg på lærerskolen. Jeg fikk en liten flashback til folkemusikk-uka på Ole Bull-akademiet på Voss. Veldig mange av de jeg studerte sammen med benyttet uken til å ha en vedvarende fyllekule med høyt tempo og lite søvn. Selv trivdes jeg ikke spesielt godt med dette. Den siste dagen ville en av lærerne spille forskjellige former for folkemusikk for oss fra ulike plater. Da han satte på platen med denne salmen sunget av Sondre Bratland, var det som himmelen kom til Voss. Den samme følelsen fikk jeg denne gangen også.

Jeg er frelst. Å for en nåde!
Nåde over nåde.
Jeg er frelst. Å hvilken gåte!
Nåde over nåde.
Tenk all min synd har Jesus sonet!
Til sin brud har han meg kronet.
Jeg er frelst! Å for en nåde.
Nåde over nåde!

Dag for dag han meg bevarer,
Nåde over nåde,
Frelser meg fra syndens farer,
Nåde over nåde.
Og om jeg synder, han forlater,
For en Gud og for en Fader!
Dag for dag han meg bevarer,
Nåde over nåde.

Gud skje lov, snart er jeg hjemme!
Nåde over nåde.
Lammets sang jeg skal istemme,
Nåde over nåde.
Takk, Jesus, takk for nådens under,
Takk for fred i sår og vunder!
Gud skje lov, Snart er jeg hjemme.
Nåde over nåde.

søndag 10. oktober 2010

Visjon Norge - igjen

Jeg har jo skrevet rimelig kritisk om denne TV-kanalen før. Når jeg nå føler behov for å gjøre det igjen, er det på grunnlag av de siste ukers turbulens rundt at den amerikanske predikanten Thurman Scrivner igjen har besøkt kanalen. Hans forrige besøk fikk bare oppmerksomheten til de som følger best med. Denne gangen har besøket skapt overskrifter i flere av våre riksdekkende aviser, blant andre Dagbladet. For budskapet hans er noe de aller fleste, kristne som ikke-kristne mennesker, reagerer på.

Her er noen av synspunktene han forfekter:

Gud sender demoner for å plage oss eller familien dersom vi synder

Hvis du er lydig mot Guds ord, tar han bort synd og sykdom og velsigner deg og dine barn. Gjør du ikke det, vil han forbanne deg og dine barn

En kone må alltid underordne seg mannen. Mannen skal alltid elske konen sin. Når de har noe uoppgjort mellom seg, åpner de døren for plager i familien. Man vet ikke hvem det treffer. Det kan være mann, kone, barn eller eiendeler. Jeg har sett mange barn dø av kreft. Men jeg har også fått foreldre til å tilgi hverandre, og deretter har jeg bedt for barnet, kastet ut demoner og mange ganger har jeg sett barn bli helbredet.

Hvis foreldrene visste at de kunne få et barn som var funksjonshemmet eller mentalt tilbakestående da de begikk synden, ville de har sluttet å synde. Dette har jeg ikke fra hvilken som helst bok, men fra Guds bok

Ta ikke cellegift. Den ødelegger kroppen din. Ikke ta den. Stole heller på Gud på en eller annen måte.

Mangel på tilgivelse vi føre kreft inn i livet ditt hver eneste gang. Jeg vil si dette når jeg er først inne på kreft: Hvis du er en kvinne og har brystkreft, da har du mangel på tilgivelse mot en annen kvinne ........en kvinne som ikke elsker seg selv, vil påføre seg selv brystkreft

Jeg trenger vel ikke si så mye mer, dette er uttalelser som er så grove at jeg nesten vegrer meg mot å gjengi dem. Vi hadde vel alle håpet at denne typen teologi var utdødd for lenge siden. Problemet ligger vel egentlig ikke der. Det hadde ikke vært noe problem dersom mannen ikke hadde fått noen plattform for sitt budskap. Det er her Visjon Norge kommer inn. Kanalens redaktør, Jan Hanvold forsvarer at de benytter seg av Scrivner:

All reklame er god reklame. Den store oppmerksomheten som denne saken har fått, kan føre til at vi inviterer Scrivner tilbake igjen raskt.... Jeg er opptatt av at vi må sette ting inn i en sammenheng. Noen forsøker å kritisere ham på bakgrunn av noen løsrevne sitater. Jeg kjenner Thurman Scrivner som en omsorgsfull og god predikant som står i en tjeneste der han bringer Guds helbredelse til mange mennesker.

På Visjon Norge sensurerer vi ikke program og forkynnere, men enhver må stå for det budskapet han eller hun forkynner. Hos Visjon Norge er det en tverrkirkelig forkynnelse som jeg som redaktør forholder meg til. Det som vi krever er at de som sender hos oss følger norsk lov. Hva deres teologi er, går vi ikke inn i. Vi lever heldigvis i et land med ytring- og pressefrihet, selv om visse politikere ønsker å begrense den,

Lurer på om Hanvold hadde sagt det samme dersom noen på kanalen hadde forkynt noe som kunne tolkes som "liberalteologi". Tidligere har Hanvold også forsvart Scrivners forkynnelse med at mange kommer i syndenød etter å ha hørt ham. Tviler på at Hanvold ser forskjell på det han kaller "syndenød" og bunnløs forvilelse og selvfordømmelse folk kan havne i etter å ha hørt på dette makkverket. Også flere forsvarer Scrivner samtidig som de kritiserer han. Den kjente forkynneren Leif Jacobsen sier blant annet:

Selv om det forkynnes med sterke slagsider og skjevheter så slår Guds ord gjennom og Gud helbreder. Jeg gleder jeg meg over de som blir helbredet gjennom forkynnelsen. Men at Gud møter mennesker er ingen garanti for at det som forkynnes er bibelsk korrekt

En annen kjent karismatisk predikant, Per Haugan:

Når det gjelder Thurman Scrivners undervisning og Jan Hanvold og TV Visjon Norge vil jeg på ingen måte delta i hylekoret! Har vi blitt fariseere og skriftlærde alle sammen? Hadde våre menigheter fungert som i Apostlenes Gjerninger, hadde man hatt en bibelsk standard som hadde holdt mål og som man kunne være fornøyd med. Men vi er vel ikke der? Det er jo dette som gjør at Scrivner, Hanvold og undertegnede mener det må være rom for denne forkynnelsen. Målet er å hjelpe mennesker. Det er i debatten så langt lagt lite vekt på alle de som har blitt hjulpet av denne forkynnelsen. De er kjempeglade over å være fri sykdom bånd og lenker! Ikke la oss glemme denne siden av saken

For meg blir det omtrent som å si at det var synd at Hitler utryddet 6 millioner jøder, men veldig bra at han fikk det tyske folket i arbeid igjen. Det er skuffende at kristne forkynnere ikke vil forlate sin "målet helliger middelet" - teologi i en sak som er så ekstrem som denne.

Heldigvis har mange vært ute og kalt dette det det er: Vranglære. Det Scrivner forkynner er et helt annet evangelium enn det vi leser i Bibelen. Og Paulus er ganske hard mot de som forkynner et annet evangelium:

Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han!

Paulus' brev til Galaterne, kapittel 1, vers 8-9

Dersom du går til grunntekstene her, blir det enda kraftigere. Paulus ber rett ut den som forkynner om å dra til helvete. Det var det Hanvold burde gjort med Scrivner. Men i stedet for å vise ham fingeren inviterer han mannen tilbake i mai neste år.
 
De som har vært klarest i sin fordømmelse av Scrivners forkynnelse, er redaktørene av de største kristne avisene, Vebjørn Selbekk i DagenMagazinet, Jon Magne Lund i Vårt Land og Anne Gustavsen i pinsevennenes avis Korsets Seier. Også biskopenes preses, Olav Skjevesland er veldlig klar. Jeg skulle likevel ønske at flere kristne ledere uoppfordret kunne komme på banen her, spesielt i karismatiske kretser. For mange av dem har selv opplevd kreft og vet hvor ødelggende slike uttalelser kan være for syke mennesker. Om de ikke brukte like sterke ord som Paulus, kunne de i alle fall si noe?
 
Resultatet av de siste ukers turbulens er blant annet Facebook-gruppen Biokott Visjon Norge. Jeg har ingen betenkeligheter med å oppfordre folk til å melde seg inn i denne. Jesus viste hva han meste om folk som blandet børs og katedral og gjorde gode penger på folks problmer. To ganger ryddet han tempelplassen i Jerusalem. Kanskje kan denne gruppen være et lite bidrag i å rydde bort Mammon-tempelet Jan Hanvold kaller en kristen TV-kanal.