onsdag 10. august 2011

Flom!!

Jeg har jo lest om og sett bilder av elver som har flommet over, veier som har blitt stengt, hus som har blitt evakuert, men har aldri opplevd noe lignende selv. Før denne søndags kvelden i juni. og selv om det kanskje ikke var så dramatisk som det så ut, føltes det skremmende nok da det stod på.

Siden jeg var liten har jeg hørt historien om sist gang elva gikk over sin bredde. Som noen vet, har vi en liten elv som går gjennom tunet vårt, nært opp til alle husene. Selv har jeg aldri opplevd at denne har flømt over, selv om den kunne bli stor enkelte ganger. Ikke en gang min far på 84 husker at den har flommet over. Min fars tante, som vi kalte faster, fortalte historien om hvordan elva flommet over en gang, vannet kom inn i fjøset, og man måtte ta en liten gris med inn på kjøkkenet. Der fant grisen seg godt til rette og la seg rett ned i et trau med nysatt brøddeig. En god historie, uten tvil.

Denne søndagen hadde vi vært en tur på setra. Det var ganske varmt og lummert og utover på ettermiddagen begynte det å lyne og tordne i det fjerne. Det som var spesielt, var at det fortsatte i flere timer, noe som er sjeldent. Da jeg gikk og la meg rundt halv ett, regnet det og tordningen begynte å komme nærmere. Jeg pleier ikke å ha vinduet åpent når jeg sover, men denne kvelden var det så varmt og klamt at jeg åpnet det. Regnet ble kraftigere etter hvert, og utviklet seg til å bli enormt kraftig. Og høyt, det var ikke lett å sove.

Plutselig hørte jeg en mer fossende lyd som blandet seg med regnet. Først trodde jeg at det var regnet, men syntes det hørtes rart ut, så jeg stod opp og kikket ut vinduet. Da så jeg at  vannet fosset langs med muren på huset og ned i hagen. Det hadde tatt med seg et lite skap som jeg hadde kastet ut da jeg ryddet opp i stua. Jeg sprang ut i gangen, der jeg møtte svogeren min som hadde sett det samme. Jeg sprang ned trappene og ut. Der fikk jeg se at vannet strømmet fra elva og små elver strømmet ned på begge sider av huset. Jeg hadde på meg støvler og gikk ut for å kjenne på strømmen. Vannet gikk over støvlene. Midt på tunet stod den tunge hoggestabben som elven hadde tatt med fra vedhuset.

Jeg sprang inn igjen og ropte til søsteren og svogeren min at vi måtte komme oss ut. Jeg så for meg at elva skulle ta et helt nytt løp og ta med seg hele huset. Helt sikkert en ubegrunnet frykt, men man tenker vel ikke så rasjonelt i slike situasjoner. De var selvsagt redd for gå ut i regnet med lille Vegard som lå os sov. Vi fikk på oss klær og beveget oss ut. Jeg tenkte at låven var et trygt sted, siden den ligger høyt. Vi kom oss dit og ringte til den andre søstera mi som lå i det nye huset lenger vest. De var selvsagt også redd for det som skjedde. Jeg bevegde meg videre utover, og så at elva hadde gått over et tredje sted, mellom låven og garasjen. Strømmen her var enda sterkere, men ikke verre enn at jeg kom meg over til det nye huset og så at alle var i sikkerhet der. Jeg så også at vannet ikke hadde nådd fram til huset, og tenkte at dette kanskje var det aller tryggeste stedet å være. Jeg hentet de andre på låven og vi gikk mot det andre huset. Svogeren sa at jeg måtte ta Vegard over den verste strømmen siden jeg hadde støvler. Jeg tok imot han uten å tenke og vi kom oss i trygghet der ute.

Utover natta avtok regnet og elva gikk tilbake. Jeg ringte brannvesenet og de sendte folk som ikke kom seg fram fordi vannet hadde oversvømt veien. Senere fikk vi vite om at flommen hadde skapt enda mer skade og farlige situasjoner andre steder. Et sted måtte folk evakueres med båt. Et annet sted satt folk i bilen, fordi de var redde for at huset skulle bli tatt. Etter noen timer gikk vi tilbake og i seng. Men det gikk en stund før jeg fikk sove den natta.

Neste dag kunne vi se på skadene. Vi var ganske heldige. Grus og jord var røsket opp og flyttet på og ved fra vedhuset var spredd over et stort område. Muren langs elva var i stor grad ødelagt. Verst gikk det ut over vedhuset, som du kan se på bildet. Dette er helt ødelagt og må rives.

Et overraskende drama, heldigvis med en lykkelig utgang. Håper det blir hundre år til det skjer igjen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar