fredag 26. august 2011

Guds drittsekker

Rar overskrift? Helt enig. Men det er noen ting jeg har undret meg over i mange år. Og i dag kom jeg til å tenke på det igjen. For en stund siden leste jeg et sitat av Jerusalem-vokalist Ulf Christiansson. Han sa at Evangeliet kommer aldri til å bli akseptert av intellektuelle mennesker, for man kan ikke ta imot det logisk. Da mister man kraften i det. Pastoren i Bethel church i Redding i USA, som jeg ikke husker navnet på akkurat nå,  men som er den store inspirasjonskilden for Oase- og IMI-kristne og mange flere kristne i Norge, sa noe lignende. Vekkelse kommer aldri før vi slutter å tro at vi kan forstå Gud, vi må bare tro på ham og stole på han. Visjon Norges Jan Hanvold har kommet med lignende uttalelser.

Vel, slike uttalelser diskvalifiserer meg i alle fall fullstendig. Det gjør meg ikke så mye lenger, selv om jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg hadde hørt slikt for noen år siden. Det som plager meg mest nå, er frykten for at de faktisk kan ha rett. Passer evangeliet best for ikke-tenkende mennesker? For mennesker som ikke stiller spørsmål, men følger sine ledere blindt? Hadde de et poeng i middelalderen da de jobbet for å holde folk i uvitenhet ved å lese Bibelen og holde gudstjenester på latin. Var det rett og slett til folks beste? Hadde de mer forutsetninger for å få tak i evangeliet når de var uopplyste?

En annen ting som har slått meg er at det ikke er de sympatiske og reflekterte kristne lederne som har mest framgang og lykkes best. Det er de karismatiske, svart-hvitt evangelistene som veldig ofte framstår som direkte usympatiske, som vinner fram. Man kan jo argumentere for at dette er uttrykk for Guds nåde. Men dersom det er disse vi skal streve etter å bli som, får jeg problemer. Og spørsmålet blir det samme: Passer evangeliet best for de ubehøvlede "drittsekkene"? De som har hørt Uffe, vet hva jeg mener når jeg sier at han ikke framstår som en spesielt sympatisk mann. Jeg husker en av de som gikk på bibelskole sammen med meg hadde vært lydtekniker for Benny Hinn da han var i Norge. Han sa  Benny Hinn er et rævhol! Vulgert språk, kanskje, men vi tar poenget. Hvorfor har en slik mann slike resultater? Mens sympatiske pastorer over hele verden strever for å få kirke-endene til å møtes. Passer evangeliet best for denne verdens Benny Hinn'er?

Jeg har ikke noe godt svar på spørsmålet jeg stiller. Men jeg kan ikke helt akseptere at det skal være slik. Men i de miljøene jeg har vært en del av, har slike folk ofte vært idealene. For meg er de ikke det, og har vel aldri vært det.

6 kommentarer:

  1. Du stiller utrolig mange gode spørsmål, Magne! Ja, kanskje er det de karismatiske kristne lederne som lettest får folk med på lasset, men hva har et helt lass og si hvis lasset også er alt de har? Det spørges jo hva som er målet og hva man vil oppnå, men er et lass i seg selv et godt resultat? Hva med lederen som brukte det meste av tida si på å investere i 12 pers. Det var ikke akkurat et lass, men resultater? Takke seg til folk som tør å sette ord på vanskelige spørsmål og som fremstår med integritet fremfor usympatiske hersketeknikker. - Marianne

    SvarSlett
  2. Moro at du har begynt å blogge igjen Magne. Jeg følger med. :)

    Dette innlegget kjente jeg at provoserte meg litt. Mitt svar på spørsmålet ditt er at evangeliet passer for alle mennesker. Intelektuelle, så vel som enkle, ja sågar tilbakesående mennesker. Evangeliet er så enkelt at hvem som helst kan gripe det. Samtidig er det så underfult og ubegripelig at man kan bruke en mannsalder på å studere det uten å forstå det fullt ut. Jeg er uenig med deg i at det bare er ubehøvlede og usympatiske karismatikere som har framgang. Det finnes mange intelektuelle og høyt utdannede kristne. C.S. Lewis var én. Mark Driscoll, som leder en av de mest framgangsrike kirkene i USA for tiden har en lite karismatisk stil og en intelektuell tilnærming til evangeliet.

    Hva baserer du påstandene dine på om at det er de karismatiske, usympatiske svart-hvit predikantene som lykkes? Jeg er ikke så sikker på om det er tilfellet. Det er gjerne de som får mest medieoppmerksomhet, men har de store skarer av trofaste tilhengere? Jeg tviler...

    Jeg kan likevel delvis være enig i utsagnet fra pastoren fra Bethel chuch som du referer til. Vi kan aldri fullt ut forstå Gud. Det betyr ikke at vi må koble ut hjernen, men det betyr gjerne at vi må velge å sette Gud over vårt eget intellekt. Det er vel det som kalles tro. Og troen kommer av ordet og forkynnelsen. En god venn kan man stole på med livet sitt. Det ville vært idioti å gi livet sitt i hendene på en fremmed. På samme måte tror jeg det for en person som ikke kjenner Gud vil virke helt sprøtt å stole blindt på Gud. Men for en som kjenner Gud, vil det være det mest naturlige. Å bli kjent med Gud er en prosess som tar tid og som aldri slutter. Jo bedre man kjenner ham, jo mer tro får man. Troen kommer av seg selv, som et resultat av nærhet. Derfor blir det litt bakvendt å si at man må legge vekk intellektet for å tro. Vi kan utforske Gud og skriftene med vårt intellekt og det vil føre til kunnskap, men vil vi ha kjennskap må vi også koble på hjertet.

    SvarSlett
  3. Takk for tilbakemelding, Marianne :)

    SvarSlett
  4. Hyggelig at du følger med, Trygve. Var vel kanskje ikke så rart du ble litt provosert av dette, men så er det jo når man provoserer man får mest respons ;)

    Det er mulig at jeg ikke har veldig belegg for alt jeg skriver, det er vel mest en følelse som er utgangspunktet, og det at jeg har møtt noen usympatiske ledere med framgang. Objektivt sett er jeg helt enig med deg, og er opplært i det samme, at Gud ikke gjør forskjell på folk. Men jeg føler at kartet og terrenget ikke alltid samsvarer.

    Hovedpoenget mitt var egentlig Uffes uttalelse. Hva tenker du om den? Har vi som liker å kalle oss litt intellektuelle et handikap når det handler om å få tak i evangeliets kraft?

    SvarSlett
  5. I vår var jeg med en kamerat på Jerusalem-konsert. Jeg har ikke noe forhold til bandet selv, men ble med for vennskapets skyld og av nysgjerrighet. Jeg liker generelt musikk og konserter, men må innrømme at jeg ikke hadde de største forventningene til en gjeng med gamle rockere som hadde sin storhetstid før jeg begynte på skolen. Jeg må imidlertid si at jeg ble veldig positivt overrasket. Vi snakker tradisjonell rock'n'roll, men meget godt levert. Uffes stemme og register var også usedvanlig bra.

    Publikum bestod for en stor del av middelaldrende menn, og jeg antar en god del av dem ikke er veldig aktive i noen menighet lenger. Mot slutten av konserten var det mulighet for å komme fram til forbønn og det var også en tradisjonell frelsesinnbydelse. Uffe oppfordret også til å snakke med han og bandet etter konserten og han ville gjerne be for folk også. Jeg gikk hjem denne kvelden med et ganske annet inntrykk av Jerusalem enn da jeg kom. Jeg hadde tenkt at de var en gjeng gamle rockere som hadde tatt fram gitarene igjen for å forlenge ungdomstiden og gjenleve en svunnen tid. Mitt inntrykk etter konserten var at dette var en gjeng med en bevisst tjeneste for Gud som når et sjikt i samfunnet som de fleste menigheter ikke klarer å nå.

    Ellers kjenner jeg på ingen måte Uffe personlig. Det sitatet du referer til kan jeg ikke si meg enig i. Hvis han er sitert rett synes jeg det er et veldig underlig sitat. Bibelen sier vi skal elske Herren Gud av hele vårt sinn, hjerte og all forstand. Jeg tror evangeliet passer kjempegodt for intellektuelle. :)

    SvarSlett
  6. Oki, Trygve. Gammelrockerne duger tyudeligvis fremfeles. Hele untervjuet med Uffe kan du k\lese her: http://www.dagen.no/Nyheter/Kristenliv/tabid/256/Default.aspx?articleView=true&ModuleId=72919

    SvarSlett