torsdag 1. mars 2012

Krim og det bestialske

Denne uken er det krimfestival i Oslo. Krim er i skuddet som aldri før og noen av de bestselgende forfatterne i dag, er krimforfattere. Spesielt suksessen til Jo Nesbø blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Nå har en annan norsk krimforfatter, Gert Nygårdshaug kastet en brannfakkel inn i krim-idyllen. I et oppslag i Dagbladet karakteriserer han norsk krim som "en orgie i tortur og fullstendig urealistiske drapsmetoder":

Med den volumøkningen vi ser på krimutgivelser i dag, hausset opp av forlagene, strekker ikke fantasien hos mange til for å skape en god krimhistorie. Dette kompenseres ved å klekke ut enkle plot, der det eneste nye blir en orgie i bestialske nyskapninger i form av tortur og fullstendig urealistiske drapsmetoder. Jeg har vel sjelden lest så mye - unnskyld uttrykket - søppel som det som utgis mellom to permer i dag, benevnt som krim. Det hjelper lite å skrive om bukspretting, avhogde lemmer og avflekking av hud når språk og komposisjon, for ikke å si plottets troverdighet, er under lavmål,

Selv leste jeg enormt mye krimlitteratur da jeg gikk på ungdomsskolen. For meg var det en åpenbaring å komme til det kommunale biblioteket og for første gang møte voksenlitteraturen. Ofte kunne jeg sluke 3-4 bøker i uka, og veldig mye av det jeg leste var krim. Ikke var jeg spesielt kresen heller, selv om jeg også oppdaget at det fantes gode og dårligere bøker også i denne sjangeren. Some en ung kristen gutt, hadde jeg jo noen kvaler med å lese så mye om drap og grusomheter. Blant annet gikk jeg og noen venner for å snakke med leirpresten da vi var på leir, for å finne ut om det var greit for kristne å lese så mye krim. Jeg husker ikke helt hva han svarte, men han ble ganske forbløffet da jeg fortalte hvor mye jeg leste. Men etterhvert nådde jeg et metningspunkt. Siden har jeg knapt rørt sjangeren. På en måte kan man forstå hva dramatikeren Jon Fosse sier når han sier om krim at "Det er ikke litteratur", selv om han kanskje går litt langt. For det finnes selvsagt krim som er god litteratur.

Uavhengig av det Nygårdshaug sier, må jeg også si at jeg har lagt merke til det samme som han. For meg virker det som man må gå lenger i beskrive grusomheter og bestialiteter for å vekke oppmerksomhet. Med bakgrunn i suksessen til Jo Nesbø og Stieg Larsson, som jeg forøvrig bevisst har unngått, og deres beskrivelser av det bestialske, kan man jo forstå at mange vil følge samme lest. Også i Tv-serier som CSI og spesielt Criminal Minds ser man dette tydelig. Og jeg har flere ganger spurt meg selv når jeg har sett på sistnevnte: Hvorfor vil du sitte her og se på hvordan grusomhetene blir utbrodert og malt på denne måten? Gjør det seriene mer underholdende og bedre? Jeg tviler.

Krimforfattere har selvsagt lat seg provosere av Nygårdshaugs uttalelser. En av dem er Jørgen Brekke:

Jeg kan være enig i at det er for mye overfladisk vold, men når det er sagt synes jeg denne typen kritikk nærmer seg sensur. Han har bestemt seg på forhånd for hva en bok kan inneholde og ikke, og den type litteraturkritikk hører hjemme på 1700-tallet,

Selv om jeg nærmest aldri leser krim lenger, har jeg faktisk lest Brekkes debutbok "Nådens omkrets", som fikk veldig gode anmeldelser. Selv valgte jeg den på grunn av den spennende tittelen. Etterpå følte jeg meg rimelig snytt. Og helt uforstående til at så mange anmeldere falt for boken. Og Brekke følte seg nok truffet av Nygårdshaugs kritikk, for boken er et kroneksempel på det han kritiserer. Bestialske drap, mangel på spenning og framdrift, et syltynt plott og en sløvt klimaks.

Selv lurer jeg på om utviklingen har blitt slik fordi det er det folk vil ha? Foretrekker vi det bestialske og skremmende framfor den blodløse Poirot-krimmen fra gamle dager? Må vi bli sjokkert for å bli underholdt? Og blir vi egentlig sjokkert av noe lenger? Jeg vet ikke. Men jeg foretrekker å lese andre bøker enn krim.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar