søndag 14. oktober 2012

Kjempens fall

Den store nyheten innenfor idrett denne uka, har vært avsløringene om sykkel-stjernen Lance Armstrong som en systematisk doper gjennom hele karrieren. Mange har tvilt, mange har hatt vanskelig for å tro at en så stor helt kan være en simpel bedrager. Nå er det få som tviler lenger. Folk som tidligere har støttet Armstrong, vender han nå ryggen. Det er lite ære igjen for mannen som har funnet sykkelsportens store utstillingsvindu Tour de France sju ganger.

La oss gå tilbake til mars 1995. Lance Armstrong har vunnet verdensmesterskapet i sykkel i Oslo halvannet år tidligere, og slått blant andre tidligere lagkamerat Dag Otto Lauritzen, som måtte ta til takke med 7. plass. Sykkeleliten er samlet til årets første klassiker Milano-San Remo. Armstrong og resten av Motorola-laget blir fullstendig frakjørt av de beste europeiske lagene. En rasende syklist krever overfor lagkamerater og lagledelse at de setter i gang å bruke de samme produktene som de andre lagene bruker. Han er en vinner, og nekter å bli ydmyket på denne måten. Det er her dopingfortellingen om Lance starter, selv om han sikkert hadde forsøkt produkter før også. Men det nye superdopet EPO er av en annen klasse. Og det er umulig å avsløre i tester. Men det er ikke gratis. 

Resultatene lar ikke vente på seg. Noen måneder senere vinner han sin første etappe i Tour de France.  Dopingen gir umiddelbare resultater. En av lagkameratene til Lance på denne tiden, er George Hincapie. Han blir den nærmeste vennen og støttespilleren gjennom hele karrieren til Lance. Han er en av dem som nå har stått fram og innrømt at det meste av både hans egen og bestevennens karriere er basert på systematisk doping. En annen lagkamerat i 1995 er nordmannen Bjørn Stenersen. Noen få år senere får han et illebefinnende og omkommer under et sykkelritt. Noen sammenheng med doping blir aldri fastslått.

Karrieren til Lance får seg en alvorlig knekk da testikkelkreftsykdommen slår han helt ut i 1996. Legene gir han små sjanser for å overleve, en fortsatt karriere som proffsyklist virker utopisk. Men Lance kjemper seg tilbake. Og det er nå Lance vinner en hel verdens beundring og sympati. Han er er helten som har overlevd mot alle odds. Ikke bare har han overlevd, men i 1999 går han til og med til topps sammenlagt i Tour de France. Folk undrer seg og hyller supermannen fra Texas. Men bak sceneteppet har det skjedd mye. Og det handler om systematisk doping.

Lance kommer tilbake etter sykdommen og begynner å sykle for US Postal i 1998. Også her er dopingen en viktig faktor, administrert av den spanske legen Celaya. Armstrong er derimot ikke fornøyd. Han mener Celaya er altfor defensiv og opptatt av rytternes helse i de preparatene han gir dem. Celaya forlater laget sammen med sportssjefen, dansken Welz, som ikke kommer overens med Armstrong. Inn kommer en ny sportsjef, Johan Bruyneel og en annen spansk lege, ironisk nok ved navn Moral. De to har lært av de beste spanske lagene hvordan blodoverføringer systematisk utført kan skape enorme konkurransefortrinn. I tillegg starter Armstrong å arbeide med den beryktede italienske legen Ferrari. Fra nå av setter US Postal en ny standard for systematisk doping, i bresjen går Armstrong og Bruyneel.

Lagledelsen med Bruyneel i spissen, er omtrent sykelig overvåkende på rytterne sine. Blodprosenter og hemakroditverdier blir testmålt daglig. Blodoverføringene blir foretatt på hotellrom og i lagbusser, helt åpent for de fleste på laget. Et av vitnene, tidligere lagkamerat Floyd Landis, hevder at ved et tilfelle kjørte lagbussen langt av gårde slik at alle ni deltakerne i touren 2003 kunne få blodoverføringer samtidig. Lagkameratene til Lance må innfinne seg med de nye kravene. Noen er vant til at det må være slik etter en lang karriere. De nye, som David Zabriskie, lar seg fortvilet presse til å delta i opplegget. Samtidig er det andre på laget, som norske Steffen Kjærgaard, som hevder at de ikke ante noe om det som foregikk. Samtidig begynner andre lag å ta etter US Postal, for å ta igjen forspranget US Postal hår fått. Det verste året er kanskje 2003, hvor det er omtrent umulig å finne en dopfri rytter blant de beste.

Bare noen få tør å si fra om at noe er galt. Da tar Lance på seg rollen som vaktbikkje. Han skal ikke ha noe av at folk anklager ham for noe, eller at noen gjør seg til talsmenn for anti- doping. Noe for eksempel italieneren Filippo Simeoni får merke. Han fortalte at det var Armstrongs legevenn Ferrari som hadde forsynt ham selv med dopingprodukter:

Jeg var den eneste som var ærlig om en doktor som dopet ryttere og som dopet meg. Jeg tilsto og ble utestengt. En gruppe av andre ryttere var ikke ærlige og ingenting skjedde med dem. De bare fortsatte som normalt. Og som om ikke det var ille nok, så forfulgte Armstrong meg og jeg fikk ingen støtte fra UCI. Folk skrev om det, og det ble litt storm, men det var ingen som virkelig forsto hvor seriøst det var: skremming av et vitne.

Fram til nå har Armstrong kunnet forsvare seg med at han aldri har avlagt en positiv dopingprøve. Av det som er kommet fram, er det noen som hevder at han avla positive prøver både 1999 og 2001, men at han fikk sykkelforbundet til å overse det. Det er også blitt hevdet at Armstrong og laget alltid fikk beskjed på forhånd dersom de skulle testes, slik at de rakk å ta forehåndsregler. Så kan man undre seg over hvor stor makt denne mannen faktisk hadde. Folk som la seg ut med Armstrong, måtte ta konsekvensene. Og det kunne ofte bety at man kunne se langt etter nye kontrakter som kunne forlenge karrieren. Dette gjaldt ikke bare for Lance, det har lenge vært en taushetskultur, hvor enhver som innrømmer, og i verste fall angir andre, blir fryst ut av miljøet.

Armstrong selv har ikke uttalt seg om de overveldene vitnemålene mot ham, annet enn at han er "uberørt". Det er vanskelig å tro på. Avsløringene har i hvert fall rystet en hel idrettsverden. I dag er de fleste fra laget hans og epoken borte fra sykkelsirkuset. Også de som fortsatt er aktive av disse doperne, hevder at de har sluttet med doping for lenge siden. Men det er ikke mer enn en uke siden en fransk rytter fra et annet lag avla positiv prøve. I et av vitnemålene i saken mot Armstrong, blir noen av de beste av dagens ryttere, stemplet til Ferrari. Fortsatt sitter det mange tidligere dopere i lederposisjoner på de ulike lagene. Johan Bruyneel har faktisk vært sportssjef for sykkellag helt til han endelig fikk sparken på fredag. De omtalte legene er også utestengt på livstid fra sporten. 

Så får vi håpe at sporten er i stand til å rydde opp i det grumset som er igjen. Det er nok en stund før ryktet til denne sporten kan sies å være gjenopprettet. Ryktet til Lance Armstrong blir det nok aldri.

2 kommentarer:

  1. Et godt og interessant innlegg dette. Jeg var nok selv av dem som var skeptisk til å anklage Armstrong, selv om jeg den siste tiden ble mer og mer overbevist om at han nok ikke bare har hatt rent mel i posen. Men, det er jo noe som heter 'uskyldig til det motsatte er bevist'. Vel, det som har kommet fram nå er i alle fall mer enn bevis godt nok for min del. Det at Lance har stått så knallhardt på sin egen uskyld gjør fallet hans desto større. Trist nok er det også flere andre høyt respekterte ryttere som viser seg å ha vært bløffmakere. Men, de er i det minste menn nok til å innrømme sine feil. Det er jo faktisk litt oppsiktsvekkende at ryttere som fremdeles er aktive og aldri har blitt tatt i dopong innrømmer dopingbruk. De var nok ganske heftig presset.

    Noe av det jeg synes blir mest interessant nå er hva som skjer med Bjarne Riis. I mine øyne er han en av sykkelsportens beste managere. Men, han har litt å svare for når Vande Velde og Zabriske sier de har dopet seg systematisk mens de var en del av CSC.

    SvarSlett
  2. Takk for det, Trygve. Tausheten til Bjarne Riis begynner å bli påfallende nå. Når vi vet at minst fem ryttere dopet seg mens de kjørte for han, og Hamilton hevder at det var Riis som henviste han til doplegen Fuentes, er det vanskelig å se at mannen har noe troverdighet igjen. Håper at vi blir kvitt han for godt. Den nye sportssjefen i Katusha, Ekimov, er også en av Lances gamle hjelpere. Fortsatt er det mye som må ryddes opp i.

    SvarSlett