søndag 18. november 2012

Farshuset

Tradisjonen med at både mor og far skal ha sin eigen dag, er ein god skikk. Alle dei som jobbar og slit for å få endane til å møtast, enten det gjeld pengar eller tid, eller begge deler, fortener den hyllesten dei får. Min far har og feira sin 86-års dag denne veka, så han har fått dobbel merksemd. Han er ikkje så sprek og klar som han var ein gong, men det må ein vel rekne med i den alderen.

Biletet av farshjertet og farshuset har ei betydning som nok ikkje kan overdrivast. Den første gongen eg heldt ein tale for ei større menighet, var overskrifta mi "Gud er de farløses far". Det eg ikkje visste var at at det sat en ung gutt der som hadde mista far sin, og bar på ei stor sorg på grunn av det. Etter talen kom han gråtande fram. Eg blei nok lit satt ut, men eg tok tid til å be for han. Da eg snakka med han senere, fortalde han at det skjedde noko spesielt med han den kvelden. Slike ting går på djupet.

Mitt bilde av min egen far skiljer seg nok ikkje veldig frå det dei fleste har. Far min har gjort så godt han kunne. Noko fekk han til, andre ting fekk han ikkje til. Men han var der, i alle fall. Det såg eg nok ikkje betydninga av då. Men eg har forstått det seinare, at foreldre kan være svært så ufullkomne, men det at dei er til stades, betyr enormt mykje. At dei har tid.

Den siste tida har Tim McGraw si plate Southern voice rulla og gått i bilen min. Han har også fleire songar om dette emnet, fedre som sviktar og forsvinn, og barna som må bære konsekvensane. Her er for eksempel en del av teksten fra You had to be there:

He sat down, picked up the phone and said: Boy, I'm your old man. 
He touched the glass between the two, as if to shake his hand 
The boy he didn't budge, not even so much as a blink 
The man said: oh come on, better late than never, don't ya think. 

He said: I read it in the paper, can't believe you're 21, 
I can't believe some son of mine could do the things I hear you've done. 
He went on like some big hero, who flew in to save the day 
And the boy said: if your here, to steer me right, man, its too late 

You had to be there, and I'm talkin from from day one. 
That's the only time a man should talk through glass to his new son 
And you'd have to go back, and teach me how when I was nine 
Cause my mama couldn't throw a ball even if she had the time. 
I should have been learning how to fish, instead of learning how to smoke. 
I bet if you'd of whoopped my tail, I'd never thought it was a joke 
He said sometimes the will for doing wrong is way too strong for any mama's prayers 
You had to be there. 

Han avslutter plata med den gripande I love you, goodbye, som fortel at det er rom for forsoning og tilgivelse også når ein har blitt svikta og forlatt. Ta deg tid til å høyre på denne!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar