fredag 21. desember 2012

Anbefalt julemusikk

Desember er, i alle fall for meg, tida for å bytte ut den musikken man vanligvis hører på, med ny og gammel julemusikk. Det fins etterhvert et utall av julesanger, og de fleste artister med respekt for seg selv har laget en julesang, eller til og med en egen juleplate. Noen artister, som Carola og Amy Grant, har nærmest gjort karriere av å gi ut juleplater og har en fire-fem på samvittigheten. Kvaliteten på juleplater er selvsagt svært så variert, de fleste nøyer seg med å spille inn julesanger du har hørt tusen og en ganger før, i verste fall i en egen versjon, som er mye dårligere enn originalen, i et forsøk på å være kreativ.

De gode juleplatene inneholder en blanding av det beste fra en lang tradisjon av sanger, samt nye og gjerne egenkomponerte sanger. Personlig synes jeg også at det er et pluss om man unngår å ta med de amerikanske "crooner"-sangene, som man gjerne blir småkvalm av når man har hørt dem noen ganger. Her følger de fem juleplatene jeg vil anbefale i denne førjusltiden.

1. Casting crowns "Peace on earth"



Dette har nok vært min favorittjuleplate de siste årene. Plata er en fin blanding av gamle slagere som er presentert mest mulig lik sin originale form, samt nye og vakre sanger. Fokuset er på stallen og Jesusbarnet, men her er også plass til sosiale og politiske aspekter ved julen i sanger som "I heard the bells on christmas day" og "While you were sleeping". Alt sammen er pakket inn i nydelige arrangemneter hvor strykere er sentrale. Dette er en usedvanlig vakker juleplate. Her kan du høre mer




2. Graham Kendrick "Rumours of angels"

Lenge var dette den platen jeg hørte mest på i tiden før jul. Men det var før jeg fikk meg CD-spiller, for denne har jeg bare på kassett. Plata inneholder bare egenkomponerte snger, og ingen av de gode, gamle. Likevel er dette en utrolig vakker og variert plate, med et tydelig lovsangspreg. Hør mer her




l

3. Peter Jöback "Jag kommer hem igjen til jul"

Svensken med den fantastiske stemmen ble vel først kjent for oss nordmenn gjennom denne juleplata. En samlig av gamle og nye sanger i en vakker blanding, sentrert rundt mannens fantastiske stemmeprakt. Denne ruller og går i bilen i desember hvert år. Her er et eksempel




4. Randi Hansen og Olav Stedje "Stille natt"

Ingen plate skaper julestemning som denne. Etter at den kom ut i 1983 har denne vært spilt hjemme hos oss mer enn noen annen juleplate, og når denne settes i kassetspilleren, velter julestemingen inn over oss. Inneholder stort sett kjente ting, pluss noen oversatte sanger fra Amerika.






5. Matthew West "The heart of christmas"

Under tvil får denne den siste plassen på lista. Den beste juleplata jeg har fra de siste par årene. Her skiller de nye sangene seg ut, som "One more christmas" og "The day after christmas". En munter og samtidig rørende plata som setter meg i god stemning før jul. Lytt her

lørdag 15. desember 2012

På konsert med Ida

At salen i Stryn kulturhus i går knapt var halvfull, brydde ikke Ida Jenshus og musikerne seg om. Hun leverte en konsert som jeg er sikker på kunne vært holdt en hvilken scene i verden og skapt begeistring hos de fleste. For det vi fikk i går, var faktisk en stor musikalsk opplevelse, den beste jeg har hatt på det jeg kan huske. Det er synd ikke denne artisten får mer oppmerksomhet, når man ser på hva slags andre fjortis-artister fra inn-og utland som gjør akkurat det.

Jeg har ikke studert katalogen til Ida Jenshus spesielt nøye, så det var i grunn bare "Someone to love" jeg klarte å synge med på. Men det var helt greit å sitte bare og lytte og nyte også. Selv om jeg følte at lyden bare ble høyere og høyere etterhvert som kvelden skred frem. På slutten var det litt høyt for 37 år gamle ører ;)

Så hva var det som var så bra? Det handler om stor spilleglede,  stor kreativitet og stor låtskriving. For meg handlet det også om utrolig spennende lydbilder. Bandet til Ida hadde sikkert med seg ti forskjellige gitarer som de byttet på på nesten hver låt. I tillegg hadde med seg en egen gitarstemmer som løp ut og inn på scenen med gitarer. Noen av strengeinstrumentene de brukte, har jeg aldri sett før, og jeg aner ikke engang hva de heter.

Gitarist Alexander Pettersen stod i sentrum for lyden. De mange gitarene han trakterte og de mange lydene han klarte å få ut av dem, var et orkester i seg selv. Han dro med seg resten av bandet i endeløse, viritouse soloer og improvisasjoner. Som Ida Jenshus selv informerte om, den siste plata hennes handlet mye om eksperimenter med elektrisk gitarlyd. Det hørtes ut som kreativiteten har vært helt grenseløs.

Helt fra begynnelsen koste jeg meg maksimalt. Høydepunktet for meg var nok "My baby's gone" og nevnte "Someone to love". Bare synd ikke flere fikk med seg dette.