lørdag 2. februar 2013

Hver gang vi møtes

Sitter her og ser på TV2 en lørdagskveld. Da jeg var liten, var dette kvelden vi var samlet rundt fjernsynsapparatet, for å se på programmer som Cosby Show og LørDan. Men etter hvert ble det jo fredag som ble den typiske tv-kvelden, med den såkalte gullrekka. Men programmet Hver gang vi møtes overgår dem alle, spør du meg. Sjelden har jeg sett et underholdningsprogram som er så genuint interessant og samtidig så varmt og koselig å se på. Både fordi det er så mange flinke artister og mye flott musikk. Men også fordi man blir kjent med hver artists musikalske uttrykk og personlighet. Og fordi det er et program der de som er med er genuint hyggelige mot hverandre.

Så må jeg innrømme at jeg får et helt annet, oig mye bedre, inntrykk av noen av artistene enn de jeg hadde. Morten Abel har jeg sett på som en fullstendig klyse.I programmet fremstår han både sympatisk og interessant. Men aller mest overrasket bar jeg blitt av kveldens hovedperson, Magnus Grønneberg.

I 1989 var jeg før første og eneste gang med på Norway Cup. CC Cowboys hadde da nettopp gitt ut sin første kassett (!), og den gikk nonstop i bussen både til og fra Oslo, med sanger som Harry, Tigergutt og Vill, vakker og våt. Det er kanskje ikke rart at jeg dermed har tenkt på frontfigur Grønneberg som en rølpete rock'n roller fra Østfold. For, la oss være ærlige, selv om det kan komme noe bra fra Østfold også ((;), er området ikke akkurat kjent for høykultur og dype refleksjoner. Vi kjenner jo for eksempel til Ole i Dole, WigWam og Rune Rudberg. Men i dette programmet har jeg blitt kjent med en helt annen type østfolding.

Mer enn kanskje noen annen person i programmet har Grønneberg framstått som positiv, inkluderende, reflektert, vennlig og sympatisk. Av de mange gode programmene i serien, framstår kveldens program som et av de aller beste. Og jeg må innrømme at Magnus Grønneberg er en helt annen person enn jeg trodde. Selv om jeg ikke er blodfan av musikken hans.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar