tirsdag 30. april 2013

10 "sannheter" jeg ikke tror på lenger: #1 Alle er positive til Jesus

I hele min aktive tid som kristen var dette en sentral sannhet. Målet var å dra fram Jesus  og få vekk alt som kunne skygge for ham. Dersom bare folk fikk se Jesus i det vi gjorde og sa, ville ingen være negative. For ingen var negative til Jesus  bare de fikk rett bilde av hvem han var og er. Hele tiden kjente jeg på at dette ikke var så svart/hvitt som mange trodde, mannen fra Nasaret som vi kan lese om i evangeliene var slett ikke problemfri. Ei heller det han sa.

La meg presisere  Jeg sier ikke at Jesus ikke er Guds sønn. Jeg sier ikke at han ikke ofret sitt liv for oss. Jeg sier heller ikke at han ikke var og er en fantastisk person på mange måter. Men jeg sier også at han slett ikke er ukontroversiell. For mange ting av det han sa, fikk folk på hans egen tid til å reagere  og det kan man sannelig si om vår tid også.

Jeg opplever at det har blitt vanlig å framstille Jesus som noe han ikke er, for å fremme sin egen agenda. Jesus blir framstilt som "en av oss" av mange ulike grupper. Noen har sagt at Jesus var den første sosialist. Enda mer populært har det blitt å løsrive Jesus fra den kristne religion, og framstille det som om han ikke har noe med religion å gjøre, men som en motsetning til religionens vesen. Det klarer man ved å framheve alt det man liker av det Jesus sa og gjorde, og ignorere resten. For en tid tilbake ble det lagt ut en video på YouTube med tittelen "Why I hate religion, but love Jesus". Videoen ble del  av massevis på Facebook av mine venner. Selv valgte jeg litt på trass å dele en annen video som kom litt etter, "Why I love religion, and I love Jesus". Men jeg var selv en av de som mente at religion var bad, og Jesus var toppers. Men jeg og veldig mange andre hopper bukk over det faktum at mye av den kristne religionen er bygget på det Jesus sa.

Hva er det så som er så problematisk med Jesus? La meg nevne noe. Flere ganger delte han mennesker inn i to, de som var innenfor og de som var utenfor. Han sa at de som ikke var for ham, var mot ham. Flere ganger dømte han mennesker til helvetes pinsler. Av flere krevde han at de som skulle følge ham, måtte hate sine foreldre. Måten han snakket til sin mor og sine brødre, virker svært lite respektfulle. Han vakte reaksjoner på det meste av et han sa. Vi liker det når han gikk i rette med de hyklerske fariseerne. Men det virker samtidig som han brukte de mulighetene han hadde til å kritisere vanlige mennesker for lite tro de hadde. Det er vanskeligere å svelge, ikke sant?

Jesus er kontroversiell. Jeg liker det med ham, men jeg sliter også med deler av det. Mitt hovedanliggende her er likevel å påpeke at Jesus ikke er noen snill gutt, ei heller en som bare drikker øl med gutta, som i David Åleskjærs film "Asfaltevangeliet". Mye av den moderne kristendommen er omtrent som samfunnet ellers: Man lager sin egen lære ut fra det man liker og ignorer resten. Her er jeg redd Bibelens Jesus ikke passer helt inn. Han lar seg ikke fange av våre rammer, uansett om den rammen heter snill, kul, forståelig, religiøs eller ureligiøs. Kanskje det er derfor han er den han er, Guds sønn.

søndag 28. april 2013

10 "sannheter" jeg ikke tror på lenger: #2 Løftene kan ikke svikte

I min barndom og ungdom var jeg en trofast møtegjenger i den lokale pinsemenigheten. Da gjorde jeg meg godt kjent med sangboka "Evangelietoner". Det var ikke alltid like lett eller like interessant å følge med på det som skjedde ved talerstolen, så da benyttet jeg ofte tiden til å bla igjennom denne boka, finne ut hvem som hadde skrevet de ulike sangene, og hvor mange andre sanger denne personen hadde skrevet. Eller jeg leste noen av tekstene i sangene. Ikke alle var like god litteratur, men det fantes også dem som var riktig gode, noen av dem er jeg glad i enda. En av sangene jeg likte best, var sangen "Løftene kan ikke svikte" av den svenske pinselederen Lewi Pethrus. Det var fordi den hadde så mange vers, men først og fremst på grunn av det dramatiske innholdet. Her stod det om himmel og jord som skulle brenne, og konklusjonen var at uansett hva som skulle skje: "Løftene, de står fast". Eller som en nyfrelst Bob Dylan sang i 1979 "God don't make promises that he don't keep"

Jeg har skrevet litt om dette med Bibelens løfter og hvordan jeg forholder meg til dette også tidligere her på bloggen. Da skrev jeg blant annet:

....vi vet jo at ikke alle får bønnesvar. Vi vet jo at ikke alle som ber om helbredelse, blir friske. Vi vet faktisk at ikke engang de beste "helbredelsespredikantene" har mer enn 10% "uttellling" på sine kampanjer og møter. Så da går man i gang med å finne årsakene. Og siden man har et absolutistisk syn på Gud og hans løfter, kan det jo ikke være her feilen ligger. Altså må feilen ligge hos oss. Og slike forklaringer gir seg mange utslag: Vi har ikke nok tro. Vi ber ikke med nok autoritet eller utholdenhet. Vi må faste mer. Vi mangler kraften som vi må be mer til Gud om at han må gi oss. Felles for alle slike forklaringer er at det fører oss inn i et endeløst religiøst strev. 

Problemet med løftene er mangesidig. Rent teoretisk har jeg også sitert Bibelen og sagt at alle Guds løfter har fått sitt ja i Kristus, slik som Paulus skriver. Teoretisk er alle løftene allerede oppfylt gjennom at Jesus tok på seg alle menneskers synd og sykdom. Problemet er at dette som regel bare blir teori. Virkeligheten er en helt annen. Noe av problemet mitt er hvordan kristne ser ut til å forholde seg til dette med Guds løfter. Noen mener at løftene blir oppfylt ved at vi tror på løftene uten at vi ser dem oppfylt, og da blir de oppfylt. Noen sier at vi må be om at løftene går i oppfyllelse, at vi har et medansvar for at de blir oppfylt. Noen av de mest utålmodige  setter i gang med å "hjelpe" Gud med oppfyllelsen. Det har vi sett blant annet med opprettelsen av staten Israel og drømmen om gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem. Noen har også prøvd å framskynde dommedag på ulike måter. Konsekvensene av menneskenes forsøk på å "hjelpe" Gud, er som oftest katastrofale.

Slik løfter er for meg  er det den som gir løftet som har ansvaret for å innfri det. Punktum. Derfor er de uoppfylte løftene i Bibelen så problematiske. Det hadde vært mye enklere om han ikke hadde gitt dem. Jeg mener ikke at en troende ikke skal ha problemer eller vanskeligheter. Problemet mitt er at Jesus ga løfter om å be om hva vi ville og få det. Og dersom han ikke er til å stole på her, hvordan vet vi at vi kan stole på ham i andre ting?

Velmenende kristne vil kanskje oppfordre slike som meg til å ha tro og tillit til Gud. Mitt svar er da at man bygger tillit gjennom å holde ord. Har Gud gjort det? Jeg vet at jeg ikke kan diskutere med Gud og vinne. Han har helt sikkert alle sine ord i behold. Men akkurat her er det vanskelig å se det.

lørdag 27. april 2013

Våropprydding i eldhuset

Eldhuset vart brukt til å lage flatbrød og anna godt i gamle dagar. Dei siste åra har det vore brukt til å lagre gammalt skrot. Ei storopprydding var så avgjort på sin plass. Her er noko av det eg fann.

Sånn såg det ut då eg begynte

Gamle hovudsikringar frå då vi fekk straum på garden

 Barnevogn som i vi låg i vår spede barndom

 
Dette er visst eit hespetre :)

Familiens fotballkarrierer skulle vere godt dokumentert ;)

 Den enorme gryta fekk stå

Ei kasse som vart brukt som måleeining for korn

 
Ein separator. Ein tut til fløyten og ein til mjølka

Ikkje mindre enn tre rugla flatbrødkjevler

Mellom det som gjekk i grua var fleire års rekneskap for garden

Og resten skal til miljøstasjonen

onsdag 24. april 2013

10 "sannheter" jeg ikke tror på lenger: #3 Gud tåler ikke synd

I den vanlige forklaringen på at Jesus måtte ofre seg for menneskeheten finner vi "sannheten" om at Gud ikke tåler synd. Det var fordi Gud var arg på synden hos menneskene at han ikke kunne ha fellesskap med dem. Jesus måtte altså stille Guds vrede ved å ofre livet sitt. Det var altså også for Guds skyld Jesus måtte dø fordi Gud kunne ikke ha fellesskap med oss når vi levde i våre synder.

Siden vi har en iboende trang til å forstå og kunne presentere evangeliet på en forståelig måte, blir det ofte slik at vi må forklare hvorfor det var nødvendig at Jesus måtte dø. Og da er det en naturlig vei å gå via det gamle testamente sine ofringer til Jesus' ofring av seg selv på korset. Og man setter fram en enorm kontrast mellom tiden før og etter Jesus, og forklarer at alt var ødelagt før, nå er alt fikset. Slik klarer man å forklare det uforklarlige. Men man står igjen med en blodtørstig Gud som må se blod for å få stillet sin vrede. Og en Jesus som ofret seg for å tilfredsstille sin far. Er dette den gode far kristne snakker om? Som villig så sin sønn dø for å bli tilfredsstilt selv? En allmektig Gud måtte da kunne finne en annen måte å ordne opp på enn å ofre sin sønn? Og hva skjedde egentlig på det korset? For meg er det et mysterium som fascinerer meg enormt. For jeg tror at Jesus ga sitt liv for mennesket. Men det var ikke for å kurere Guds allergi mot synd.

En svært vanlig illustrasjon er den du ser på bildet: Synden er det som skiller oss fra Gud. Jesus bygger bro over ved å ofre seg selv. Dermed har man forklart hele greia, jeg har brukt illustrasjonen selv. Nå syns jeg den er bare fordummende, også ut fra det man leser i Bibelen. For i Bibelen finner man mye større nyanser enn som så. Der er ikke alt svart/hvitt, slik som vi liker å tro.

Dersom det var slik at Gud ikke tålte synd, ville han jo ikke være i stand til å ha fellesskap med syndere før Jesus. Likevel ser du at han både snakker med og velsigner syndere i GT. Til og med de verste av de verste har han fellesskap med. Og ikke nok med det: Husker du begynnelsen av Jobs bok? Der alle Guds sønner kommer framfor Gud? Og iblant alle dem, hvem er det som kommer til Gud og forteller om det som skjer på jorden? Jo, det er djevelen selv, det mest syndige av alle vesener. Og dersom Gud ikke tålte synd, hvordan kunne han da tåle djevelen selv i sitt nærvær?

Jeg sier ikke at Gud velsigner eller liker synd. Men forestillingen om at Gud bare har fellesskap med syndfrie mennesker, er feil. Gud kan snakke til, omgås og strekke seg ut til alle. Synd er ikke noe hinder for fellesskap med Gud. Fokuset på synd er bare med på å forsterke skyldfølelse hos mennesker.  Det er ikke Gud som har problemer med at vi synder. Problemet med synd er den skaden vi gjør på oss selv og hverandre. Gud er mye mer opptatt av det enn av sin egen allergi.

Gud har ikke bare fellesskap med hellige, syndfrie eller spesielt fromme. Jeg tror heller ikke at Gud bare har fellesskap med kristne mennesker. Men det er et annet tema.

lørdag 6. april 2013

Helvete i nord


Atter en gang er det snart klart for "helvete i nord". For de fleste sykkelfans er dette et av sesongens definitive høydepunkt, både på grunn av den ekstreme belastningen dette rittet er, men også for oss nordmenn fordi vår kjære Thor Hushovd har gjort det bra her flere ganger og har uttalt at dette rittet "skal han vinne".

Mine minner fra rittet begynte i 2002 da jeg så en gammal og møkkete Johan Museuw kjøre solo inn på en berømte velodromen og vinne sin siste seier her. Med noen unntak har tiden etter Museuw handlet om to ryttere, Tom Boonen og Fabian Cancellara. Siden Tommeke må stå over på grunn av skade, må vi vel kunne si at vi sjelden har sett en større favoritt i dette rittet enn sveitseren Cancellara. Han har en kapasitet ingen andre er i nærheten av, og formen er glimrende, som han viste på søndag. Der viste også laget hans at de kan yte god support når det trengs. Med en normal løpsutvikling vinner Spartacus dette. Men i dette rittet er jo ikke alt like normalt.

Den konstante hamringen på brosteinen er en enorm belastning. Dessuten er risikoen for punkteringer mangedoblet. Vi har også sett at ristingen har fått styret til å løsne fra sykkelen. Ekstra utfordring blir det dersom været blir ille, noe som er ganske vanlig tidlig i april. Heldigvis for rytterne ser det ut til å bli oppholdsvær i år.

Cancellaras hovedutfordrere Boonen og Peter Sagan er ikke med på søndag. Folk som tidligere har hevdet seg godt i rittet som Fillipo Pozzatto og Juan Antonio Flecha, ser ut til å være ute av form. Det samme kan sies om Thor Hushovd. Ingen av dem skal likevel regnes bort. Thor, som ellers hadde en ødelagt sesong i fjor, kjørte faktisk ganske bra i dette rittet likevel. Vi har også med tre andre nordmenn. Blant disse er kanskje Gabriel Rasch vårt beste kort. Selv tror jeg rittet blir for hardt for Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen.

Belgia og Nederland har flust av ryttere som mestrer brosteinen. Av disse kan vi nevne Maarten Tjallingi, Sebastian Langeveld, Niki Terpstra, Johan van Summeren og Stijn Devolder. I tillegg ser franskmennene bedre ut enn på mange år. Sylvain Chavanel og Sebastien Turgot er blant de fremste favorittene. Sebastian Hinault har også gjort det godt her før.

I tillegg bør nok italienerne Luca Paolini og Daniel Oss, australienerne Matthew Hayman og Heinrich Haussler og amerikaneren Taylor Phinney nevnes. Det er mange om beinet. God fornøyelse :)

torsdag 4. april 2013

10 "sannheter" jeg ikke tror på lenger: #4 Jesus kommer snart igjen

Av alle de kristne sannhetene jeg vokste opp med, var ingen mer sentral enn denne. Jesus kunne komme tilbake når som helst. Det eneste alle visste, var at det var meget snart, og at det gjaldt å være "rede". "Ingen kjenner dagen", står det i skriften, og "dagen kommer som en tyv om natten". Likevel var det flere som prøvde seg også på å tidfeste begivenheten. Årstallet 1988, for eksempel  var et godt tips, siden det da var førti år siden staten Israel ble opprettet. At han ikke skulle komme før år 2000, var helt utenkelig. Spekulasjonene rundt hans andre komme, hadde ingen ende. Sentrale begreper man måtte lære seg var "Europas forente stater", "tusenårsriket" og "bortrykkelsen". Det store temaet i kristne diskusjoner var hvorvidt Jesus ville "hente sin brud" før eller midt i "den store trengselen". En kompis av meg advarte og sa at vi "for all del ikke måtte bli med i EF". Felles for det meste var at det var spekulativt, og at man tolket kryptiske bibeltekster på en bestemt "rettroende" måte.

Alt fokuset fikk logisk nok sin slagside, ettersom alle profetiene om hans snare komme ikke slo til. De store endetidspredikantene som Sverre Kornmo, Toralf Gilbrant  og Aril Edvardsen døde etter hvert, og den nye generasjon predikanter hadde et annet fokus. Dersom du spør karismatiske kristne om de fortsatt tror på denne "sannheten" vil du nok ikke få et like klart svar som før. Faktumet er at ingen vet. Og det var vel kanskje også poenget i utgangspunktet.

Når jeg sier jeg ikke tror på dette lenger, handler det ikke først og fremst om han  faktisk kommer til å komme tilbake. Det ser jeg ikke bort ifra at han gjør. Men jeg har mine tvil om det kommer til å skje etter modell fra de amerikanske "Latt tilbake"-bøkene som gikk som en farsott i kristne miljøer en periode. Faktisk er det flere bibeltolkere som avviser læren om "The rapture" fullstendig. Med andre ord så tror man på at Jesus vil komme tilbake til jorden for å gjenopprette sitt fredsrike, men ikke på forestillingen om at Gud vil hente alle kristne til himmelen, for så å overlate jorden til djevelen og la alle vantro bli drept eller pint i hans varetekt.

Min innvending mot forkynnelsen av denne sannheten, går først og fremst på hvordan virkningen ble på et barnesinn. Den skapte frykt og utrygghet. Man kunne aldri være trygg på om man ble med når Jesus kom, om man var "rede" nok. Forkynnelsen av dette handlet i mye større grad om alt det andre som skulle skje, og lite om Jesus. Dermed ble ikke Jesu gjenkomst noe man så fram til, men noe man ble skremt av. Selv husket jeg hvordan flere ganger jeg kom hjem til tomt hus, og hvordan min første tanke var at Jesus hadde kommet tilbake og jeg var blitt igjen.

At Jesus skal komme til jorden igjen og sette alt i god skikk, og regjere med fred og kjærlighet, er en god forventning  Læren om bortrykkelsen er det ikke.