onsdag 24. april 2013

10 "sannheter" jeg ikke tror på lenger: #3 Gud tåler ikke synd

I den vanlige forklaringen på at Jesus måtte ofre seg for menneskeheten finner vi "sannheten" om at Gud ikke tåler synd. Det var fordi Gud var arg på synden hos menneskene at han ikke kunne ha fellesskap med dem. Jesus måtte altså stille Guds vrede ved å ofre livet sitt. Det var altså også for Guds skyld Jesus måtte dø fordi Gud kunne ikke ha fellesskap med oss når vi levde i våre synder.

Siden vi har en iboende trang til å forstå og kunne presentere evangeliet på en forståelig måte, blir det ofte slik at vi må forklare hvorfor det var nødvendig at Jesus måtte dø. Og da er det en naturlig vei å gå via det gamle testamente sine ofringer til Jesus' ofring av seg selv på korset. Og man setter fram en enorm kontrast mellom tiden før og etter Jesus, og forklarer at alt var ødelagt før, nå er alt fikset. Slik klarer man å forklare det uforklarlige. Men man står igjen med en blodtørstig Gud som må se blod for å få stillet sin vrede. Og en Jesus som ofret seg for å tilfredsstille sin far. Er dette den gode far kristne snakker om? Som villig så sin sønn dø for å bli tilfredsstilt selv? En allmektig Gud måtte da kunne finne en annen måte å ordne opp på enn å ofre sin sønn? Og hva skjedde egentlig på det korset? For meg er det et mysterium som fascinerer meg enormt. For jeg tror at Jesus ga sitt liv for mennesket. Men det var ikke for å kurere Guds allergi mot synd.

En svært vanlig illustrasjon er den du ser på bildet: Synden er det som skiller oss fra Gud. Jesus bygger bro over ved å ofre seg selv. Dermed har man forklart hele greia, jeg har brukt illustrasjonen selv. Nå syns jeg den er bare fordummende, også ut fra det man leser i Bibelen. For i Bibelen finner man mye større nyanser enn som så. Der er ikke alt svart/hvitt, slik som vi liker å tro.

Dersom det var slik at Gud ikke tålte synd, ville han jo ikke være i stand til å ha fellesskap med syndere før Jesus. Likevel ser du at han både snakker med og velsigner syndere i GT. Til og med de verste av de verste har han fellesskap med. Og ikke nok med det: Husker du begynnelsen av Jobs bok? Der alle Guds sønner kommer framfor Gud? Og iblant alle dem, hvem er det som kommer til Gud og forteller om det som skjer på jorden? Jo, det er djevelen selv, det mest syndige av alle vesener. Og dersom Gud ikke tålte synd, hvordan kunne han da tåle djevelen selv i sitt nærvær?

Jeg sier ikke at Gud velsigner eller liker synd. Men forestillingen om at Gud bare har fellesskap med syndfrie mennesker, er feil. Gud kan snakke til, omgås og strekke seg ut til alle. Synd er ikke noe hinder for fellesskap med Gud. Fokuset på synd er bare med på å forsterke skyldfølelse hos mennesker.  Det er ikke Gud som har problemer med at vi synder. Problemet med synd er den skaden vi gjør på oss selv og hverandre. Gud er mye mer opptatt av det enn av sin egen allergi.

Gud har ikke bare fellesskap med hellige, syndfrie eller spesielt fromme. Jeg tror heller ikke at Gud bare har fellesskap med kristne mennesker. Men det er et annet tema.

4 kommentarer:

  1. Hei!
    Bare en liten "Korrigering". Jesus døde ikke for "Guds skyld". Han døde for syndens skyld. Det står at syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv. For at vi skulle kunne bli rettferdige for Gud ved tro på Han, så måtte det en død til, og derfor sendte Gud jesus til jorden som frivillig gav seg selv for oss som et offer. Han gjorde det i kjærlighet til meg og deg!
    Mvh Jan Helge.

    SvarSlett
  2. Helt enig, Jesus havde faktisk et valg og han valgte at betale for vore synder ved at dø på korset (-:

    SvarSlett
  3. Man kan ikke ha samfunn med Gud om man lever i synd. Ikke på det Åndelige planet, fordi man lever i kjødets lyster som er synden. For Ånden står kjødet i mot, og kjødet står Ånden i mot. Det er en kamp vi strider med, og jo mer vi mater Ånden med livs kraft i fra Guds ord, jo sterkere vi blir i ordet. Selv om Gud lar det regne over den gode og den onde, så er Gud rettferdig mot vert et menneske, Han behandler alle menneskene likt. Så en troende kan ikke leve i synden, for da lever man i kjødet og ikke i Ånden. Men Han kapper ikke av grenen med en gang, Gud er tålmodig og kaller til omvendelse fra synden, men om man snubler i synden så blir det annerledes, for alle kan snuble i synden,og man bekjenner dette og da blir samfunnet og båndet til Gud sterkere, da vil heller ikke hjertet bli forherdet. men mange mener at man ikke trenger å bekjenne synd vi gjør på veien.men det blir feil. da kan virkelig hjertet og vårt samfunn med Gud dø ut, slik oljen rant ut på de uforstandige. oljen er også et bilde på kjærlighet. den ble kald.

    SvarSlett
  4. Noen svar. Jan Helge skiver at "det måtte en død til", og det er kjernen med mitt poeng. Hvorfor måtte det det? Du som skriver til slutt, gir jo den korrekte versjonen av dette, slik som jeg selv trodde og forkynte i mange år. Dersom du tør å ta inn over deg et element av tvil og spørsmålstegn rundt dette, vil du kanskje se at denne teorien, som ser flott ut i utgangspunktet, ikke stemmer overens verken med Bibelens helhet eller det virkelige liv.

    SvarSlett