onsdag 1. mai 2013

Kristin Lavransdatter

Og hun selv - ikke mange kvinner i hennes alder, nær op imot de halvhundrede år, nød slik helse, det hadde hun da merket på fjellferden sin. Herre, gi meg bare dette og dette og dette - så skal jeg takke dig og ikke be om mere enn dette og dette og dette - .

Hun hadde vel aldri bedt Gud om annet enn at han skulde la henne få sin vilje. Og alltid hadde hun fått det som hun vilde - mest. Og nu satt hun her med et sønderknust hjerte - ikke for hun hadde syndet mot Gud, men fordi hun var misnøyd med at hun hadde fått følge sin egen vilje til veiens ende. 

Hun var ikke kommet til Gud med kransen sin og ikke med sin synd og sin sorg - ikke så lenge som verden enda eide en dråpe av søtt å blande i hennes beger. Men nu kom hun, nu da hun hadde lært at verden er som et tavernhus - den som ikke har mer å gi ut av, blir satt utenfor døren. 

Hun følte ingen glede ved sin beslutning - men det tyktes Kristin at hun hadde ikke selv besluttet det. De fattige folkene som kom inn i hennes stue, var kommet for å byde henne ut. En annen vilje enn hennes egen hadde satt henne inn i flokken av de fattige og syke og budt henne gå med dem, bort fra det hjemmet hvor hun hadde styrt som husfrue og rådet som menns mor. Og når hun nu samtykket uten altfor stor uvilje, så visste hun at hun gjorde det for hun hadde skjønt Gaute vilde trives bedre når hun var borte fra gården. Hun hadde bøid skjebnen efter sin vilje, hun hadde fått slike kår som hun vilde - sønnene kunde hun ikke skape efter sin vilje, de var som Gud hadde skapt dem, og deres egensinn drev dem, mot dem kom hun tilkort....

.....Granskogen oppover kollen stod og drakk inn det silende sollys og suste så sakte, den lille kirken lå stille og stengt og svettet ut tjærelukt. Lengtende tenkte Kristin på den døde munken som hadde tatt hennes hånd og ført henne inn under lyset fra Guds kjærlighets kåpe, da hun var et menløst barn, rakt hånden ut for å føre henne hjem fra de ville stiene gang efter gang, både mens hun levde på jorden og siden -.

Sigrid Undset

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar