lørdag 24. august 2013

Bibelens vakreste fortellinger: #2 På veien til Emmaus

Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, og de samtalte om alt det som var skjedd. Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. Men det var noe som hindret dem i å se, så de ikke kjente ham igjen. Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, og den ene, som hette Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» «Hva da?» spurte han. «Dette med Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel! Men nå har det allerede gått tre dager siden dette hendte. Likevel har noen kvinner som hører til hos oss, gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i morges, men de fant ikke hans legeme. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. Da gikk noen av våre til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham selv så de ikke.»

Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Deretter begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.

De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. Men de bad ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, bad takkebønnen, brøt det og gav dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem. Da sa de til hverandre: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»

Lukas' evangelium 24, 13-32

Er det et sted jeg kunne tenkt meg å ha vært i Bibelen, må det være på denne veien, de elleve kilometerne fra Jerusalem til til Emmaus. Det er noe uendelig vakkert over de tre mennene på veien, to av dem lyttende til den tredje, uten å forstå hvem han var. Å få del i og innsikt i alt det denne mannen fortalte, om meningen og hemmeligheten bak alt i det gamle testamente. Kanskje det var en av disse to som la ut noen av disse hemmelighetene da han skrev Hebreerbrevet? Turen ender med et måltid. Jesus bryter brødet som han har gjort så mange ganger før. Og kanskje sier det også noe at det ikke var ordene hans som skapte gjenkjennelsen, men at han brøt brødet. Sammen rundt måltidet ble det klart hvem han var. Men da ble han også borte...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar