søndag 20. november 2016

Visjon Norge - nok en gang


Kanskje det er underlig at denne tv-kanalen engasjerer meg så mye at jeg skriver om den gang på gang. Men her gjør jeg det altså igjen. Bakgrunnen er at den kontinuerlige debatten om kanalen blusset opp igjen etter NRK-dokumentaren om Jan Hanvold. Jeg har bare sett slutten, og har ellers ingen kompetanse til å avgjøre om de økonomiske aspektene av virksomheten er tvilsomme eller ulovlige. Mye av det høres suspekt ut for meg, men jeg kan godt ta feil. Det er heller ikke det jeg er mest opptatt av, den jobben kan Økokrim eller andre ta seg av.

Men i debatten etterpå kommer det opp en del synspunkter, eller mangel på synspunkter, som jeg har lyst til å ta tak i. Korsets Seier tar opp saken igjen i denne ukens nummer, og konkluderer med at "man er enten tydelig for eller veldig imot" Visjon Norge. (Det er ganske påfallende at de ikke har fått noen ledere fra pinsemenigheter til å si noe om saken. Dette føyer seg jo inn i rekken av eksempler på at pinseledere skygger banen når man burde stå opp), Når det gjelder "vanlige folk" tror jeg de har rett. Når det gjelder kristne ledere, er jeg mer i tvil. For det er vel det som er mest tydelig her, at kristne ledere ikke tør eller vil si fra om hva som er kritikkverdig med kanalens arbeid. Vi ser dessverre kristne ledere sin manglende evne eller vilje til å bruke de riktige ordene og forstå hva dette faktisk dreier seg om.

For det første beskriver man at motviljen mot kanalen fra mange, skyldes kulturen eller stilen til Hanvold og kanalen. Pastor Sten Sørensen, som i alle fall tør å uttale seg om temaet, sier at den største motstanden mot kanalen er fra "...byfine østlandskristne som er høyere oppe på den sosiokulturelle rangstigen". Jeg lurer veldig på hvor Sørensen har dette fra, for ingen av de som jeg kjenner, passer inn i denne kategorien. Arne Pedersen, som er en av Hanvolds medarbeidere, skulle ønske at flere ville se det komiske i alt det rare Hanvold sier, og være mer rause. Raushet er jeg helt for, men det kan jo bli vanskelig å skille mellom når man skal ta Hanvold på alvor og ikke.

For det andre blir motsanden mot kanalen tolket som motstand mot kristendom og religion i samfunnet. Kanalen blir en martyr under sekulariseringens korstog. Hanvold blir en som taler der andre tier, en som står opp for sannheten selv om det koster.

Felles for begge disse er at man ikke ser kanalens grunnlag og teologi som et problem, men man tolker dette inn i kulturelle og samfunnsrelaterte rammer. Summen er at om man ser bort fra Hanvolds stil, taktikk og sleivete sidespark, vil man kunne si som Sørensen: "Jeg takker Gud for Visjon Norge".

Det tredje perspektivet er det viktigste, og alvorligste slik jeg ser det. Sørensen sier det slik: "Husk også at Paulus gledet seg over at evangeliet ble forkynt....vi må gede oss over at evangeliet faktisk blir forkynt." Sørensen vil altså her hevde at vi kan overse mange ting så lenge det kristne budslapet får en platform. Og her er det kanskje på tide å spørre de spørsmålene som få, om noen, kristne ledere tør å stille: Blir evangeliet forkynt? Blir mennesker frelst og helbredet? Går Guds rike fram? Jeg vil bare svare på det første av dem, men minner på at man bare har Visjon Norge selv som målestokk for at man får et positivt svar på de andre.

I Apostlenes gjerninger kan vi lese om trollmannen Simon, som ville kjøpe evnen til å utføre mirakler slik som apostelen Peter kunne. Peters svar var kontant: "Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger". I Galaterbrevet går Paulus til frontalangrep på loviskheten, den gamle jødiske religionens vesen, at man kan tilfredsstille Gud ved å følge loven. Han heiser fanen for nådens evangelium høyt, og ber innstendig om at de nevnte galatere ikke igjen må legge seg under "trelldommens åk". Han går så langt som å si at om noen forkynner et annet evangelium enn hans, skal han vere forbannet. Selv om dette andre ikke egentlig er noe evangelium, fortsetter han, for evangelium betyr jo gode nyheter. Nådens evangelium betyr at man tar imot i tro av nåde, alt fra Gud. Det var dette Martin Luther gjenoppdaget, da han sa "nåden alene". Nåde pluss ingenting. Med andre ord, både Peter og Paulus avviste tanken på at man kunne skaffe seg velsignelser fra Gud ved hjelp av menneskelige midler eller gjerninger.

Når Jan Hnavold sier at man ikke kan forvente å få noe om man ikke gir penger til kanalen eller "sår inn" som han kaller det, når han seier at gjerrige folk kommer til helvete, når han og andre på hans kanal sier at sjansen for å bli frisk er større jo mer du gir, er det da det samme evangelium, eller et annet? Har Sørensen rett når han sier at evangeliet blir forkynt, eller er det som blir forkynt det Paulus kaller et annet evangelium? Og hva ville Peter og Paulus sagt om han møtte denne forkynnelsen? Ville de sagt at vi må se bak stil og framtoning og glede oss over at Jesu navn blir kjent eller ville de ha forbannet en som forkynner et annet evangelium?