Tilbake i Egypt

Som jeg har skrevet før, liker jeg å ta en pause fra den norske vinteren og dra til sydligere strøk en uke i februar. I år gikk turen tilbake til Sharm el Sheik, der jeg også var for tre år siden. Ekstra stas var det i år å dra sammen med Marianne. Hotellet var også en av en noe høyere standard enn sist. Denne gangen bodde vi litt lengre nord  i Nabq. Der var det svært rolig og behagelig og vi koste oss big time.

Turist-Egypt har ikke forandret seg så mye siden sist. Fortsatt er 90% av de som kommer russere, og fortsatt er det ingen som har noe positivt å si om disse. Fortsatt blir du overfalt av hysterisk ivrige selgere som spør hvor du er fra og prøver å imponere med norsken sin: "Fiskebolli" var et merkelig tilbakevendende tema i så måte. Fortsatt kan du blir lurt trill rundt til å gjøre eller kjøpe noe du ikke hadde planer om. Denne gangen ble vi lokket opp på kameler, med løfte om at fyren på ingen måte var interessert i pengene våre. Neida.

Selv om mye var likt  blir jo turen annerledes når man har annet reiseselskap. Kanskje ikke til å undres på at man må ha kvinnelig selskap for å innse at kvinnene er totalt fraværende i dette samfunnet. Alle som jobbet på hotellet, fra de som stod i resepsjonen  til servitørene, til "stuepikene", var menn. Det var også alle selgerne og sjåførene. Skjønner godt at sene taxiturer i mørket kan føles litt ukomfortabelt.

Selv om det ikke har forandret seg så mye å være turist i Egypt, har landet gått gjennom store politiske endringer sidene sist. Den såkalte arabiske våren førte til president Mubaraks fall og til et demokratisk fritt presidentvalg. Det har ført, noe overraskende for oss kanskje, en islamist fra det muslimske brorskapet til makten. De siste månedene har demonstrantene vært tilbake på gatene med krav om at også den nye presidenten må fjernes. Så hva er det som skjer?

Selv om selgerne var mindre aggressive inne på hotellområdet, fikk vi ikke være helt i fred. Selv var jeg ikke veldig innstilt på å snakke for lenge med dem, men Marianne var veldig klar for å prate og bli kjent med de pågående selgerne av massasje, manikyr og båtturer. En massasjemann som het Karim virket ikke å være helt vant til den type turister, og før han var klar over det, var vi langt borte fra snakk om massasje og inne i en politiske diskusjon om det som skjer i Egypt.

Det han fortalte var overraskende for meg. Vi har jo lett for å tro at det folk vil ha, er ledere valgt blant folket, i en demokratisk prosess. Men for egypterne flest, er drømmen om en ny Nasser mye sterkere. Nasser var den sterke generalen som tok makten ved et kupp på 50-tallet og viste alle at det gikk an å være stolt over å være araber. Karim fortalte om hvordan han pleide å si til sin far at denne var heldig som fikk oppleve Nasser. Han forklarte om hvordan valget av den islamistiske presidenten egentlig bare skjedde fordi det ikke fantes noen gode kandidater. Og noen må man jo velge. Karim var overbevist om at det ville komme en ny sterk mann fra det militære og ta makten igjen ganske snart.

For oss er det ganske vanskelig å skjønne at unge egyptere vil ha en ny sterk mann så kort etter Mubaraks fall. Kanskje vil den arabiske verden for oss alltid være eksotisk og underlig. Og landet har mange utfordringer. Den største er kanskje at halvparten av landets folk knapt får muligheten til å synes.