Kirke og nordmenn

Bergens Tidende har en interessant betraktning om nordmenns forhold til kirke og tro.

http://www.bt.no/meninger/kommentar/article681318.ece

Håndball

Selv om jeg er en av dem som mener at håndball er hands, har jeg jo registrert at det pågår et VM for menn akkurat nå. Jeg fikk også med meg at vi var fryktelig nær å gå til semifinale for første gang ever, eller på lenge. Det som jeg gleder meg over, selv om jeg ikke er så interessert, er de endringene som har skjedd med laget. Det var jo ingen som trodde noe særlig på dette laget etter at "den uerstattelige" treneren Gunnar Pettersen sluttet. Pettersen gjorde seg mest bemerket med sine hissige timeouter, sure intervjuer og gjentatt klaging på dommerne. Nå har de fått en svenske som trener i stedet. Han smiler stort sett og har en helt annen filosofi enn å kjefte spillerne huden full når de gjør feil.

I tilegg har de fått inn mange unge nye spillere, som har de beste årene foran seg. Så selv om de fortsatt har med Jonny Jensen på laget (som er et yndet intervjuobjekt fordi han sjelden har noe positivt å si. I dette mesterskapet har han gjort seg mest bemerket ved å klage på uheldig medspillere, fryde seg over andre lag som taper, og dessuten selvsagt beskrive dommerne som de verste han har sett) gir dette laget håp om at også herrelandslaget kan bli en nasjonal favoritt.

Islam

Mange tegner et skremmebilde av Islam og er redde for at Islam skal ta over Europa, på grunn av at så mange muslimer kommer hit. En islamsk skribent og professor ved navn Ramadan (ja, han heter faktisk det), har nylig vært på Norge-besøk. Av mange blir han regnet som en muslimsk Martin Luther, en viktig reformator. Se hva han sier til det islamske forbundet i Oslo da han besøkte byen.

-Islam er en religion, ikke en kultur. Du er ikke bare en muslim....du er nordmann, det er din kultur. Du må spørre deg selv: Hvordan kan jeg bidra positivt til dette landet....hvis det er lover du ikke er fornøyd med, så er Norge et land du kan si fra om det. Du kan arbeide for å endre dem innenfor systemet...vi må ut av vår mentale og sosiale ghetto og tjene folk....og gjør det ikke som muslim eller for å tjene muslimske interesser. Gjør din innsats som borger av Norge og for alle dine landsmenn....vi har problemer innen våre mulimske fellesskap. For ekempel kvinnens plass og mannens rolle. Men ingen lærd vil komme fra Saudi-Arabia og løse problemene deres...dere må gjøre det selv....

Dett er vel uttalelser fra en muslimsk leder som gir oss tro på at muslimer, kristne og hedninger av alle slag kan leve sammen i Europa og Norge også??

Kongo-vi følger utviklingen

Avisen Vårt Land bringer i dag et intervju med Rune Edvardsen angående Nkunda og det som skjer i Kongo. Her fortelles det at Rune har møtt mannen flere ganger og hatt personlige samtaler om tro og de har også bedt sammen. Rune er også bekymret for hva som vil skje videre nå i de nærmeste ukene.

Samtidig begynner norske politikere å sette Kongo på dagsorden. Krf-politikeren Hans Olav Syversen tar til orde for at vårt enorme oljefond bør trekkes ut av investeringer i Kongo. Mange har jo tatt til orde for at det samme bør skje med selskaper i Israel. Ikke spesielt overraskende at vår finansminister er mye ivrigere etter å boikotte Israel enn Kongo. La oss uansett håpe at mange trykker på for å holde Kongo på dagsorden!

Mer om Kongo og Nkunda

Før helgen kom meldingen om at opprørslederen Nkunda er arresert av rwandiske mynigheter. Flere kommentatorer beskriver dette som et steg i rikitig retning mot bedre forhold i Kongo, men noen er også overrasket over nyheten. Det overraskende er at det er tutsi-regimet i Kigali som har anholdt Nkunda. Nkunda er selv tutsi og har blitt regnet som de rwandiske myndighetene sin mann i Kongo. Så hvorfor blir han nå arrestert??

En venn av meg som selv nettopp har kommet til Norge fra Kongo, og naturlig nok følger med på hva de franske mnediene rapporterer fra Kongo, forteller at Nkunda skal ha røket uklar med sine tidligere forbundsfeller i Kigali, deretter blitt erstattet av en annen som leder for tutsi-geriljaen, for så altså å bli arrestert av de samme myndigheter. Så hva nå??

Min venn påpeker også at det egentlig er fra nabolandet Rwanda alle problemene i Kongo kommer. Det var ikke noen slike probelmer der før 1994. Etter folkemordet i Rwanda i 1994, flyktet de fryktede Interhamwe-krigerne inn i Kongos jungel. Det var disse hutu-krigerne som var ansvarlige for drapene som rystet en hel verden. Siden har de altså skjult seg i Kongo. Det samme har andre grupper som har måttet flykte ftra andre land, blant annet den fryktede "Herrens frigjøringshær" fra Uganda. Det er altså et mylder av grupper inne i Kongo, som alle tørster etter makt, rikdommer og innflytelse. Så hva nå?

Noen, blant annet Frankrikes president (!) har tatt til ordet for at Rwanda skal få en del av Kongos territorium, slik at det overbefolkede Rwanda kan får større rom og at hutuene og tutsiene kan ha hvert sitt land. Men det blir jo, som min venn sa, som om Sverige skulle ta en del av Norge for å få bedre plass...Så hva nå? Den som lever, får se...

Kongo og opprørsgeneral Nkunda

Nå når våpnene hviler i Gaza, kan vi jo håpe på at krigen i Kongo igjen får den oppmerksomheten den trenger. Tapene av menneskeliv i Gaza, som har vakt retttmessig bestyrtelse over hele vår del av verden, er ingenting å regne mot døden i Kongo. Faktisk blir dobbelt så mange drept HVER DAG i Kongo, som alle som ble drept i løpet av ukene krigen i Gaza varte.

Rune Edvardsen forteller i siste nummer av Troens Bevis om sitt møte med den berømte opprørslederen Nkunda. Dette er mannen som norske og vestlige medier har framsilt som en blodtørstig krighisser og despot. Rune forteller om et litt annet inntrykk:

...under hele turen ut og inn denne gang var det ganske komisk, for den lille 5 kilomteteren på regjerningssoldatenes side måtte vi betale penger flere ganger, men på en totimers kjøretur i opprørerområdene ikke en eneste gang, forteller Rune om opplevelsen av korrrupsjonen som herjer Kongo. Og inntrykket Rune formidler av Nkunda er et helt annet enn det du får i media:

Han mener at Kongo kommer til å gå under av seg selv med dagens styre, med null moral i regjering, politi og hæren...han er en meget karismatisk persom med en utrolig tilstedeværelse...han hører på deg og er interessert..::han har rett i mye....

Rune hevder også at:

....etter min oppfatning står kongolesiske soldater for 40% av overgrepene, hutuene fra Rwanda for 40%, Nkundas menn for 15% og 5% prosent utføres av vanlige folk.

Rune understreker til slutt at han ikke tar parti i konflikten, men ønsker å snakke med folk på alle sider.

Kan det være at medienes framstilling igjen er langt fra virkeligheten? Last ned intervjuet og gjør deg opp en mening selv!

http://www.tbve.no/litteratur.html

Petter Nome er enig med meg

Nå er jo jula over, og jeg bør kanskje la den ligge nå. Men likevel, et innspill i debatten må jeg notere. For Petter Nomes innspill er jo som regel ganske dustete, men denne gangen er jeg faktisk veldig enig med han. Hør hva han sier til A-Magasinet:

Opp gjennom historien er juleevangeliiet kitschifisert og glasert. Vår julefeiring er blitt en frisk blanding av Jesusbarn, engler, Cola-nissen, Steen & Strøm og det norrøne juleblotet. Det er vanskelig å se hva som er hva. Hvis man først skal oppsøke religionen, er julen en dårlig høytid. Jeg har mer sans for den Jesus man møter senere i evangeliene.

Amen og amen. Kunne ikke vært mer enig. God helg!

Downhere

Å glemme å avbestille plater og bøker fra klubber man er med i, har vel mange erfaringer med. Desto hyggeligere da, når man faktisk en sjelden gang blir glad for å ha glemt det (nå mener jeg fortsatt at jeg ikke glemte det her, men at det er en feil fra klubben, men nok om det). Forrige uke fikk jeg cden "Ending is beginning" av den kanadiske gruppen Downhere. Selv hadde jeg aldri hørt om gruppa før, men dette var en positiv overraskelse. Gode og catchy melodier, spennende tekster, gode musikere og overraskende vendinger.

Everybody's wondering how the world could get this way
If God is good, and how it could be filled with so much pain
It's not the age-old mystery we made it out to be
Yeah, there's a problem with the world
And the problem with the world is me

Og etter et besøk på hjemmesida deres ble jeg enda mer imponert. De har faktisk lagt ut både tekster og akkorder til alle sangene til fri nedlasting. Det er det ikke mange som gjør. Herved er plata anbefalt!! Prøv gjerne å lytte til en av sangene på linken under!

http://www.youtube.com/watch?v=ulY2KPmpMwk&feature=PlayList&p=8B789B60C751A130&playnext=1&index=3

Barn og krig

Barna har fått hovedrollen i krigen nå. De norske legene Gilbert og Fosse hevder at en tredel av alle drepte og skadde i Gaza er barn. I demonstrasjonen i Oslo lørdag ble barn plassert fremst i toget "for å unngå vold". I årevis har vi sett steinkastende barn i gatene i Palestina og Israel, flere ganger har vi også hørt om barn som har vært selvmordsbombere. Noen av de arresterte etter gateslaget i Oslo torsdag var helt ned i trettenårsalderen.

En av Høyres politikere mener at barnas plassering fremst i demonstrasjonstog er en sak for barnevernet. Nå tror ikke jeg at demonstrantene brukte barna kynisk slik som noen hevder. Men det er et skremmende mønster om du sammenligner med det som har skjedd i Midtøsten. La barn få være barn og la dem slippe å være med på dette.

Krigen i Gaza og demonstrasjonene

Voldelige dmonstranter i Oslo stjeler overskriftene og de fleste av oss er ganske sjokkerte over det vi ser. Vi forventer ikke at det skal være slik i fredelige Norge. Dette passer liksom bedre i helt andre land i helt andre kulturer. Det er jo åpenbart at mange av de som demonstrerer bare er ute etter å lage bråk, og ikke så veldig opptatt av politiske sprøsmål. Likevel har konflikten i Midtøsten en tendens til å få fram veldig sterke føleleser på begge sider.

Veldig mye av diskusjonene handler om hvem sin skyld det er. Jeg så en debatt mellom Kristin Halvorsen og Siv Jensen her om dagen, der de vanlige argumentene kom fram, både mot Israel og mot palestinerne. Og begge to hadde selvsagt helt rett, begge sider har gjort seg skyldige i grove overgrep mot hverandre. Dette er vel noe alle forstår. En slik krangel om hvem som har mest skyld, ligner krangler på barnehagenivå, og fører ingen steds hen.

Det er umulig å forstå konflikten uten å sette seg inn i den jødiske mentaliteten etter 2. verdenskrig. Etter å ha blitt hundset med og forfulgt og beskyldt for det meste i hundrevis av år, ble de forsøkt systematisk utryddet av Hitlers regime. Da de endelig fikk sitt eget land, er det ikke til å undres over at de sa til hvernadre: Aldri mer. Nå var de klar til å beskytte seg selv for enhver pris.

Det er også umulig å forstå uten å vite om alle de tusener av palestinere som ble drevet på flukt da den nye staten begynte å ekspandere. Det siste som har skjedd her, er jo at den nye israelske sikkerhetsmuren har blitt bygget flere steder langt inn på palestinsk område, og avskjært flere fra sine egne eiendommer og flere er isolert fra steder de vanligvis oppholdet seg på daglig.

Den irske artisten Bono skal has sagt: Det verden trenger, er ikke mer rettferdighet, men mer nåde. Veldig sant. Ingen kan få rettferdighet fullt ut etter alle lidelsen som de er påført. Det trengs tilgivelse, forsoning, nåde. Og her har kanskje de kristne, nådens folk, noe å bidra med, i stedet for ukritisk å støtte en av partene?

Krigen i Gaza

Mediene fylles om dagen med informasjon om krigen i Gaza. Noen går i ulike demonstrasjoner for den ene eller den andre siden, noen går i motdemonstrasjoner, og noen demonstrerer rett og slett for fred. I kveld har vi sett bilder av store politistyrker som prøver å dempe sinte demonstranter i Oslos gater. Hva skal man mene om alt dette? Det er jo ofte slik at de som har de sterkeste meningene ofte vet minst om det de mener noe om..

For bare noen uker siden fikk endelig folkemordet i Kongo den opmerksomheten den har ropt etter veldig lenge. Det faktum at tusenvis blir drept og voldtatt hver eneste uke ble derimot en kortvarig interesse for norske og andre medier. Når det brøt ut krig i Midtøsten, var det plutselig mye mer interessant, selv om dødstallene er langt lavere her. Hvorfor er det slik?

Jeg må si jeg blir oppgitt over at folk støtter partene i en slik krig i det hele tatt. At folk går i støttetog for palestinere som i måneder og år har terrorisert sine jødiske naboer med selvmordsaksjoner og rakettskyting. Jeg blir oppgitt når jeg ser på slike demonstrasjoner som mer har form av regelrette gateslag og ramp. Er det greit at demonstrasjoner som dette legger beslag på store politistyrker fordi de som er der ikke har lært seg vanlig folkeskikk?

Oppgitt blir jeg like mye når jeg ser de såkalte"Israelsvennene" som går i tog for å støtte et regime som systematisk diskriminerer og isolerer en palestinsk befoklkning som er på randen, og kanskje over randen av å gi opp. Riktignok har disse demonstrantene folkeskikk nok til å demonstrere på en skikkelig måte, kanskje fordi mange av de som går her, er konservative kristne. Det er og blir et paradoks at kristne tror at de har en slags bibelsk plikt til å støtte den politiske staten Israel og alt den foretar seg. Aril Edvardsen sa det: Mange kristne er mer pro-israelske enn Israels Gud.

Krig kan aldri bli et gode. Og krigen kan aldri ta slutt før det skjer en forsoning. Der Israel slutter å utnytte sin overlegenhet til diskriminering, isolering og brudd på menneskerettighetene. Der palestinerne slutter å spre sitt reliøse hat til stadig nye generasjoner av barn og unge som blir sendt ut i gatene for å kaste stein eller i verste fall blåse seg selv og flest mulig andre i lufta. Heldigvis har våre fremste politikere (Gahr Støre, Stoltenberg, Høybråten) skjønt dette. Så får vi håpe at de andre (Halvorsen, Jensen), som hittil har bidratt mest til å nøre opp under motsetningene, tar til vettet.

Tilgivelse, sannhet, forsoning. For mye å håpe på?

KRUS snakker med Enevald Flåten

Her kommer det siste av opptakene jeg fant fra KRUS-tiden. Denne gangen er det Gunvor (Ja, det var en del forskjellige programledere med....) som intervjuer den en gang så mektige pastor Enevald.

KRUS intervjuer Børud-gjengen

Jeg fant også en del råmateriale fra KRUS-tiden. Her er et intervju vi gjorde med Ole og Linda fra Børud-familien etter en konsert på Sandane.

Julekrus

Selv om vi drev med mer eller mindre seriøs kritisk journalistikk i KRUS, hadde vi også noe mer lettere stoff. Her har vi blant annet et intervju med julenissen. Hanne erstattet Kjetil som programleder sommeren 1993.

Mer KRUS

KRUS-redaksjonen fortsetter sin kritiske journalistikk. Denne gangen besøker vi en pinsemenighet og et pinsestevne. Legg spesielt merke til den sure mannen som nekter å svare på hvorfor vi feirer pinse! Fornøyelig...

Mer KRUS

Her kommer et til av våre KRUS-programmer. Denne gangen har Kjetil vært og snakka med folk i den lokale trosmenigheten. Det skinner vel i gjennom at han er mer enn litt kritisk..he he...kos dere!

KRUS og 1993

Et godt nytt år til dere alle. Jeg begynner det nye året med å mimre litt tilbake til 1993. Da startet jeg sammen med noen venner opp det kristne radioprogrammet KRUS på Nordfjord Nærradio på Eid. Her er det første programmet. Enjoy!! Flere programmer kommer etterhvert...litt lang stillhet i begynnelsen, men vær tålmodig....