Tidskapsel III

Da det ble bestemt at det skulle plasseres et stort jernverk i Mo i Rana på 1950-tallet, forvandlet det den lille byen på Helgeland for alltid. Folketallet økte på noen få år fra noen få tusen til over tredve tusen. Men ikke bare byen ble endret for alltid. Utbyggingen fikk store konsekvenser for mange andre, ikke minst for de som bodde langs Røssvatnet og Tustervatnet. Den nye utbyggingen krevde store mengder strøm, og det ble besluttet å demme opp de to vannene med ti meter, og bygge en stor demning. Det betydde at alle som hadde hus og gårder ved vannet, måtte flytte. Noen nektet, og det finnes bilder av folk som fortsatt bor i husene idet vannet stiger. De fleste valgte likevel å flytte, selv om kompensasjonen de fikk, knapt var nok til å etablere seg på nytt et annet sted. Hastverket man hadde med utbyggingen førte til at man ikke engang rakk å hogge ned all skogen langs vannet.Det som skjedde har blitt karakterisert som "Norges største miljøkriminalitet".

På grunn av en usedvanlig tørr vår, har vannstanden i Røssvatnet i sommer vært ned mot åtte meter lavere enn normalt. Resultatet har blitt at mye av det som en gang ble oppdemt, har blitt synlig igjen. Jeg fikk være med å se gården Forsmo, lengst inne i Vesterbukta, sammen med min fetter Rune og hans Gemma. Runes mor Sigfrid vokste opp på denne gården.

Skageflå

Dei gamle leda

Mascadalen

Mascadalen på Tenerife er blitt kalt en av de vakreste stedene i verden. Flott og annerledes var det. Turen fra sjøen gjennom et stadig mer frodig og variert landskap inn i de dype kløftene opp til den tidligere helt isolerte fjellandsbyen, tok omtrent et par timer å gå for relativt fjellvante nordmenn. Tidvis noe ulendt og stor trafikk, men en flott opplevelse. Det mest utfordrende var nok egentlig å komme seg i land fra båten i relativt aktiv sjø.

Kyrkjenibba

Kyrkjenibba er eit av dei mange flotte fjella i Stryn. Det ligg nordaust for Stryn sentrum, i fjellområdet mellom Stryn og inste Hornindal. Turen opp er slik eg likar han, det vekslar mellom bratte parti og slake stigningar. Utsikta frå den 1400 meter høge toppen er av dei flottaste i området, uansett om ein ser vestover eller austover. Ekstra fin blir turen når ein kan køyre bil dei første bratte høgdemeterane, slik at ein fort kjem oppom skoggrensa. Sjølv om eg klarte å gå feil fleire gongar, må eg seie at dette er eit av mine favorittfjell i dette området, vel verdt ein tur.

Hatten

Sjølv om eg var nesten kvar sommar i Hattfjelldal då eg var yngre, har eg aldri vore på fjellet som har gitt bygda namnet sitt. Men i sommar tok eg turen. Flott tur, flott fjell og fantastisk utsikt. Frå toppen kan ein til dømes skue ut over Røssvatnet og eit stykke innover i Sverige. På samisk heiter fjellet Aarpije "enka", sidan det står så åleine. Ein kan sjå at fjellet er ganske raudt, og tidlegare vart det henta ut kopar frå toppen. Den raude fargen kjem likevel av serpentin i fjellet.