mandag 30. november 2009

A Million Miles in a Thousand Years by Donald Miller

A million miles in a thousand years

Jeg liker bøkene til Donald Miller. Han skriver annerledes bøker. Kristne bøker er ofte slike som er skrevet av en eller annen som har skjønt noe, og som skriver for at vi andre skal skjønne det samme. Eller av en som har opplevd noe og vil at vi andre skal oppleve det samme. Donald Miller er liksom bare en av oss andre, han skriver om oppturer og nedturer, små anekdoter om livet, kledd i en humoristisk og selvironisk språkdrakt.

Hans siste bok, A million miles in a thousand years, er likevel litt annerledes. Selv sier han at han endelig har skrevet en bok han er stolt av. Boken handler om en endringsprosess i Millers liv, fra å være en overvektig, TV-tittende og noe navlebeskuende livsnyter, til å bli en delatker i sitt eget liv, i sin egen historie. For boken har undertittelen: What I learned while editing my life. Han lærer altså noe når han redigerer livet sitt. (Som en parantes kan jeg jo nevne at det generelt er blitt veldig moderne å snakke om sin fortelling og Guds fortelling i forhold til å snakke om Guds plan, som man gjorde før)

Det begynner med at han får besøk av noen filmfolk som vil lage film av den første boka hans, hvor han skriver om seg selv. Han blir likevel overrasket når de forteller at de må gjøre om på mye fra boka, fordi livet hans ikke er spennende nok, at livet hans ikke er en god nok fortelling. Resten av boka blir så en jakt etter at livet skal gjenspeile den gode fortellingen han finner hos så mange andre av de menneskene han møter. Denne jakten tar han med til Machu Pichu i Peru, på kanotur i Canada og på sykkeltur på tvers av de amerkanske kontinenetet.

Han begynner med å dra på et seminar for å lære hva som kjennetegner en god historie. Dette seminaret blir utgangspunktet for veien videre, selv om han trenger hjelp av en venn for å finne essensen av det han skal lære:

Jordan looked back at the television and turned up the volume. "A story is a character who wants something and overcomes conflict to get it," he said with remarkable assurence. "What's that agian?" I asked reaching for a pen and flipping the bulk of pages in my yelolow pad over on my lap, arriving at a blank page. "A character," he said "who wants something," he continued, "and overcomes conflict," he paused so I could write it down. "To get it". I looked at the definition for a second, wonderding at how simple it really was.

Boka folger så hovedpersonen David, som vil noe, som overvinner hindringer og konflikter og kommer i mål på flere av de utfordinger som han gir seg selv. Og innimellom får vi høre historien til andre mennesker han møter, som også har sin fortelling. Og vi får også se at Miller ikke kommer i mål med alt. Han er tross alt bare en av oss vanlige....Boka anbefales på det sterkeste!

søndag 29. november 2009

Miljø, skatt og biodiesel

Biodisel og avgift på denne har vært den heteste politiske saken i uka som har gått. Ikke den mest spennende av saker, kanskje, men den har fått mye oppmerksomhet fordi mange partier har stemt for noe de egentlig var mot. Men dersom vi ser litt bak denne saken, finner vi et svært interessant tema som kan få stor betydning i årene som kommer.

Allerede da jeg var politisk aktiv i et av de største ungdomspartiene for 15 år siden, var spørsmålet om skatter, avgifter og miljø sentralt. Det ble argumentert for at man burde flytte skattetrykket fra skatt på inntekt til skatt og avgifter på forurensing. Med andre ord skulle statens inntekter i større grad komme fra avgifter på miljøfiendtlig virksomhet og i mindre grad på ærlig arbeid. Dette høres jo fint og flott ut, men jeg tenkte det vel allerede da, det som viser seg nå. Vil vi da få en stat som er avhengig av at folk forurenser for å få de inntektene de trenger? Og hva vil skje hvis alle begynner å bruke miljøvennlige alternativer? Da vil jo statens inntekter bli kraftig redusert. Skal man da gå over til å skattlegge arbeid hardere igjen? Det er dette som har blitt en aktuell problemstilling nå.

Vårt Lands Erling Rimehaug skriver:

Nå har AP-ledelsen rykket tilbake til det som var den virkelige grunnen til innføring av avgiften: Frykten fra statlig inntekstap. Det er blitt så lønnsomt å kjøre på biodiesel at store transportselskaper slutter å kjøre på den avgiftsbelagte fossile dieselen. En av statens store inntekstkilder, veiavgiften, stod i fare.

Det viser seg altså at klima og miljø er fint og flott, så lenge det ikke koster noe. Med slike signaler, viser jo regjeringen oss at klima ikke er viktig nok til at vi skal lide for det. Et svært dårlig signal, spør du meg...

lørdag 28. november 2009

Israelvenn eller Palestinavenn? Ja takk, begge deler!

I mange år har det vært en egen gruppe på Stortinget for de som kaller seg Israelsvenner. I forrige periode ble det også startet en egen gruppe for de som kaller seg Palestinavenner. Og ikke er overraskende består den første gruppa av folk fra sentrum og høyresida og den siste av folk fra venstresida. Egentlig virker hele greia ganske barnslig, spør du meg. Det synes tydeligvis også Høyres Torbjørn Røe Isaksen, som har valgt sin egen vri. Han har likegodt meldt seg inn i begge gruppene! Han sier følgende til Vårt Land:

Dessverre høres den norske diskusjonen om Midtøsten ut som om en heier på to fotballag. Det virker som en tror at enten den ene eller den andre parten skal få fullt gjennomslag....... Jeg synes det er en uting at en må velge side, enten det ene eller det andre. Det er ikke slik at det er to parter i denne konflikten, der Benjamin Netanyahu utgjør det alternativet og Hamas det andre. De fleste står i en mellomposisjon.

Jeg må innrømme at jeg har veldig sans for dette og det Isaksen sier. Noen ganger er Ole Brumm - politikk den beste.

fredag 27. november 2009

Almost Famous - Tiny Dancer

Fantastisk scene fra tidenes film!!!

Topp 25 - mine favorittfilmer

Her kommer en veldig subjektiv liste over hvilke filmer jeg mener er de beste som er produsert. Selvsagt vil mange savne sine favoritter her, derfor utfordrer jeg dere til å lage deres egne lister. Og bare så det er sagt: Jeg er ikke noe fan av gamle svart/hvitt-filmer eller science fiction. Så de finnes ikke på denne lista. Og ja da, jeg liker best amerikanske filmene. Og siden den første filmen jeg så på kino var Hot Shots i 1991, vil de fleste filmene være fra etter det. Vil nok være få actionfilmer også. Rangeringen kan jeg nok være villig til å gjøre om på...her er lista:

1. Almost famous. 2000.

Vet ikke helt hva som gjør denne filmen så fantastisk. Men det er vel en kombinasjon av musikk, gutteaktig naivitet og sjarm og 70-tall. Filmen er for meg en stor hyllest til musikk og til en tid hvor musikken fortsatt hadde et snev av uskyld. Handler om en ung gutt som drømmer om å bli musikkjournalist og som får dra på turné med et av sine favorittband. Du kan se en av scenene fra filmen i vinduet over.

2. Forest Gump. 1994.

En fantastisk film om en fantastisk person. Vi får også en flott oversikt over den amerikanske nyere historien. Tom Hanks gjør en fabelaktig rolle som Forest. Denne har det meste.

3. Schindler's liste. 1993.

Steven Spielbergs mesterverk som viser oss nazismen og Holocaust i all sin grusomhet. Kanskje filmhistoriens fremst historiske drama.

4. Alive. 1993.

Historien om fotballaget som overlevde flere uker i Andesfjellene ved å spise hverandre, gjorde et sterkt inntrykk på meg. Fortvilelse, håp og kameratskap skaper en unik atmosfære.

5. Danser med ulver. 1990.

Fantastisk filmepos med fantstiske bilder fra USA på 1800-tallet. Gripende historie om en amerikanske soldats møte med de innfødte indianerne.

6. Bibelen: Josef. 1995.

Finnes det særlig mer fantastiske historier enn denne? Historien am gutten som ble solgt av sine brødre, fengslet, og som endte opp som nestkommandrenede etter farao i Egypt.

7. Dumb and dumber. 1994.

Dette er vel en litt annen kategori enn de første, men dette er komedie på sitt aller beste med Jim Carrey i storform.

8. Groundhog day. 1993.

Hysterisk morsom film om en mann som våkner opp til den samme dagen hver eneste dag.

9. Love actually. 2003.

Den beste av et utall romantiske komedier som har slått an de siste årene. Romantisk, søt og godhjertet.

10. The Shawshank redemption. 1994.

Fantastisk historie om en mann som blir uskyldig dømt for drap og om livet i fengselet fram til den totalt overraskende slutten.

11. Me, myself & Irene. 2000.

12. Pirates of the caribbean: The curse of the Black Pearl. 2003.

13. Passion of the Christ. 2004.

14. Volcano. 1997.

15. Deep impact. 1998.

16. Kopps. 2003.

17. Clockwise 1986.

18. Ben Hur. 1959.

19. Hotel Rwanda. 2004.

20. Walk the line. 2005.

21. A beautiful mind. 2001.

22. Hawaii Oslo. 2004.

23. Black hawk down. 2001.

24. Hurricane. 1999.

25. Major League. 1989.

Dette var grusomt vanskelig og jeg har sikkert glemt noen åpenbare kandidater. Din tur, Johan Fredrik!