Biodisel og avgift på denne har vært den heteste politiske saken i uka som har gått. Ikke den mest spennende av saker, kanskje, men den har fått mye oppmerksomhet fordi mange partier har stemt for noe de egentlig var mot. Men dersom vi ser litt bak denne saken, finner vi et svært interessant tema som kan få stor betydning i årene som kommer.Allerede da jeg var politisk aktiv i et av de største ungdomspartiene for 15 år siden, var spørsmålet om skatter, avgifter og miljø sentralt. Det ble argumentert for at man burde flytte skattetrykket fra skatt på inntekt til skatt og avgifter på forurensing. Med andre ord skulle statens inntekter i større grad komme fra avgifter på miljøfiendtlig virksomhet og i mindre grad på ærlig arbeid. Dette høres jo fint og flott ut, men jeg tenkte det vel allerede da, det som viser seg nå. Vil vi da få en stat som er avhengig av at folk forurenser for å få de inntektene de trenger? Og hva vil skje hvis alle begynner å bruke miljøvennlige alternativer? Da vil jo statens inntekter bli kraftig redusert. Skal man da gå over til å skattlegge arbeid hardere igjen? Det er dette som har blitt en aktuell problemstilling nå.
Vårt Lands Erling Rimehaug skriver:
Nå har AP-ledelsen rykket tilbake til det som var den virkelige grunnen til innføring av avgiften: Frykten fra statlig inntekstap. Det er blitt så lønnsomt å kjøre på biodiesel at store transportselskaper slutter å kjøre på den avgiftsbelagte fossile dieselen. En av statens store inntekstkilder, veiavgiften, stod i fare.
Det viser seg altså at klima og miljø er fint og flott, så lenge det ikke koster noe. Med slike signaler, viser jo regjeringen oss at klima ikke er viktig nok til at vi skal lide for det. Et svært dårlig signal, spør du meg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar