Demonstrasjonene mot Muhammed-tegningene - et sunnhetstegn for demokratiet

De fleste puster lettet ut etter at demonstrasjonene foregikk i fredelige former, selv om enkelte selvsagt hauser opp ordene til en ung muslim om at Norge kan få sin egen 11. september. Siv Jensen koser seg med å leke dommedagsprofet og forteller oss at islamiseringen er i gang og snart tar muslimene over hele butikken. Bloggere her på Verdidebatt kaster seg på og tegner fanden på veggen en gang til, slik vi er blitt vant til at det skal være. La oss prøve å være nøkterne om det som har skjedd.

PST og Dagbladet har sltså presentert tegninger av profeten Muhammed framstilt som gris. Noe mer fratøtende og krenkende kan knappest tenkes for en mulsim. Der er jo fryktelig fårståelig at muslimer følere seg krebnket av dette og ønsker å gi uttrykk for det. Det undrer meg at mange ikke forstår det, uansett hva man tenker om ytringsfrihet. Jeg husker selv hvordan det opplevdes for meg når russeavisa jeg skulle selge som 18-åring inneholdt en tegneserie hvor Jesus ble framstilt som sado-mascosist. Jeg prøvde ikke å selge så mange av den avisa, nei. Inni meg kjente jeg at jeg ble såret, krenket og sint. Det kjentes unødvendig, hatsk og uforståelig. Ikke vanskelig å forstå at muslimene føler det samme, sakene er faktisk veldig like.

Det faktum at muslimer i Norge, i en demonstrasjon som faktisk de mer moderate mulimske kreftene i Norge advarte mot, kunne holde den fredelig demonstrasjon uten konftrontasjoner med politiet eler andre, viser at vi har et demokrati som fungerer også for muslimene. Det viser at de mer radikale elementene av muslimer vi har i Norge, som for ekesempel Bhatti, også er i stand til å bruke demokratiske virkemidler for å fremme sin sak. Det viser også at scenene vi så i Oslos gater i fjor, ikke var et resultat av palestinsk eller muslimsk frustrasjon, men derimot av kriminelle elementer som ikke er opptatt av religion.

De siste dagene viser at vi kan leve i fred med hverandre, selv om vi tilhører ulike retninger og synspunkter. Men det krever at det finnes en respekt som går begge veier. Nå er jeg faktisk redd for at vi som nordmenn og kristne selv er i ferd med ødelegge denne, bak ytringsfrihetens skalkeskjul. Vi har faktisk noe å bevise, faktisk mer enn muslimene i Norge har.