Brand

Vårt nasjonale forfatterikon Henrik Ibsen hadde sitt store gjennombrudd med Brand for omtrent 150 år siden. Ibsen skrev drama, noen ganger på rim, som i denne fortellingen. Hovedpersonen er presten Brand, en av den norske litteraturens mest diskuterte og omstridte figurer.

Handlingen går i korte trekk ut på at presten Brand blir tilsatt som sogneprest i hjembygda si. Han viser seg å være en driftig mann med høye prinsipper og høye mål, preget av kompromissløshet. I alle hans relasjoner kommer hans høye krav både til seg selv og andre til syne. Dette fører til at han opplever store personlige tap, og at han får få venner. Samtidig er han respektert og beundret. På slutten av boken kommer det hele til et stort oppgjør, både med seg selv, sine overordnede og folket han er satt til å tjene.

Den karikerte versjonen av Brand er at han er en prest med gammeltestamentlige idealer, med sans for det loviske og strenge, men med en mangel på forståelse for Bibelens budskap om nåde og nestekjærlighet. Dette er en forenkling, og det kommer klart fram at Brand er mer sammensatt enn dette. Mye av det han gjør er preget av tøffe valg, der hans vilje til å kompromisse er helt fraværende. Han kompromissløshet er på mange måter hans viktigste karaktertrekk, på godt og vondt. På godt i forhold til den korrumperte geistligheten over ham. På vondt i forhold til seg selv og hans egne.

I det Brand trer inn i historien, blir hans motto raskt presentert: Det, som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. For Brand er denne hellige offerviljen alt livet handler om. Det man har forpliktet seg til, må man følge til døden. I alle hans samtaler kommer dette fram; dersom du ikke er villig til å ofre livet ditt, er du ikke hel i din ferd. Prinsippene hans fører til at han mister sin mor uten å forsone seg med henne. Han mister sitt syke barn fordi han ikke er villig til å flytte fra sitt sognekall for å redde det. Og til sist mister han også sin kone.

I bokens siste del blir han besatt på at han skal bygge en ny og større kirke i bygda. Han går til verket med dødsforakt, men når bygget står ferdig, oppdager han at det ikke gir den tilfredsstillelse han hadde trodd. Denne delen av boken er nok den mest interessante, fordi den viser en mer sammensatt Brand. Hans kompromissløshet kommer til syne i møte med prosten, som representerer kompromisset som Brand hater. Samtidig møter han igjen den unge Einar, som i bokens begynnelse var en av de unge, lystige som på mange måter var Brands motsetning. Nå har han utviklet seg til å bli enda mer kompromissløs enn Brand selv, og han roser Brand for de valg han har tatt. Dette får Brand ut av fatning, og det mest interessante i bokens avslutning er nok denne reaksjonen. Kanskje Brand selv ser sine valg i et nytt lys?

Boken slutter med en Brand som er forlatt av alle. Kanskje er det noe som han har ført over seg selv. samtidig kan man ikke fri seg fra å synes syns på den stakkars presten.