Den siste viking

De hadde inga salmebok, men denne kunne de utenat. Og nå sang de. Barnestemmen til Lars over de andres. Per Suzansa folda hendene med vottene på og sang. Kaneles Gomon stemte i og sang og tenkte på sin  gamle far. Det gule lyset i flaska skinte så godt det kunne i det vesle rommet og over karene, som satt her i full sjøhyre mot frosten. Men Lars syntes nå under under salma at de alle ble forvandla. De ble til disipler - slik som fiskerne en gang var. Og salma passa så til livet her i øydemarka, på den sjuke fiskarn og på dem som satt i ei husmannsstue langt der sør og skulle bli uten forsørger.
Da salma var slutt, tok Henrik handa ut av votten og la den over panna til den sjuke.
"Har du noe du vil ha sagt oss, Elezeus?"
"Ja"
"Har du kanskje gjort no mot non, som du synes er slemt, og som vi kan prøve å gjer godt igjen?"
"Ja. Hels a Beerit."
"Var det itj nå anna?"
"Nei. Prøv å hjelp a Berit."
"Det lover vi deg, Elezeus. Hu Berit skal ha mat og klea så lenge det fins i mitt hus."
"Det...det var bra det."
Det varte ei stund, så spurte Henrik igjen: "Trur du på Vårherre da, Elezeus?"
"Ja."
"Og angrer du det du har gjort, som itj var som det skulle?"
"Ja - åh! Ja!"
Litt etter fortsatte Henrik, mens handa stadig lå på panna til den andre.
"Så tilsei eg deg, på Gud den allmektiges vegne - alle dine synders nådige forlatelse, i navnet Gud Faders, Guds Sønns og Gud den Helligånds."
Så gav han ham den vesle brødbiten og en sup av koppen.
Og så sang de salmevers igjen.
Etterpå satt de ei stund og tidde og så fram.
Det var Arnt Åsan som endelig sa: "Det blir itj så godt for a Berit."
Kristaver svarte: "Vi får gi a ei handsrekning så godt vi kan."
"Hm!" sa de andre og var enige.
Da Per Suzansa skulle gå, bøyde han seg over den sjuke og sa: "Farvel da, Elezeus!"
"Farvel."
"Du....du får hels i forvegen da. Eg kjem snart etter."
Så snudde han seg mot de andre, sa god natt og gikk bøyd ut av den vesle døra.


Johan Bojer