Så snart alle folkene hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle andre slags instrumenter, kastet de seg ned – alle folk og stammer med ulike språk – og tilbad gullbildet som kong Nebukadnesar hadde reist. Straks etter kom noen kaldeere og klaget på judeerne. De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: «Kongen leve evig! Konge, du har gitt påbud om at enhver som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, skal falle ned og tilbe gullbildet, og at den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i ovnen med flammende ild. Det er noen judeere her som du har satt til å styre provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om ditt påbud, konge. De dyrker ikke din gud og tilber ikke gullbildet som du har reist.»
Da ble Nebukadnesar rasende. Han bød at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle hentes, og mennene ble ført fram for kongen. Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullbildet jeg har reist? Nåvel, dersom dere, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, er villige til å falle ned og tilbe bildet jeg har laget, så er alt godt og vel. Men vil dere ikke tilbe det, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan frelse dere fra min hånd?»
Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: «Vi trenger ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist.» Da ble Nebukadnesar så harm på Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego at hans ansikt ble helt fordreiet. Han gav befaling om at ovnen skulle gjøres sju ganger hetere enn vanlig. Og han bød noen sterke menn i hæren å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i ovnen med flammende ild. Så ble mennene bundet og kastet i den glødende ovnen, med kappene, buksene, luene og de andre klærne på seg. Fordi ovnen etter kongens strenge befaling var så sterkt opphetet, ble de som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp, drept av flammene. De andre tre, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundne ned i den glødende ovnen.
Da ble kong Nebukadnesar forferdet. Han reiste seg brått og sa til sine rådsherrer: «Var det ikke tre menn vi kastet bundne ned i ilden?» «Jo visst, konge,» svarte de. Så sa han: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og de har ikke tatt noen skade. Den fjerde ser ut som en gudesønn.» Nå gikk Nebukadnesar bort til døren i den glødende ovnen og ropte: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere som er tjenere for Den Høyeste Gud, kom ut!» Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego kom ut av ilden.
Dette er en av fortellingen jeg husker best fra min barndom. Mamma pleide å lese denne for oss, og det var spennende og skremmende på en gang, samtidig som det heldigvis gikk bra til slutt. Jeg ble nok imponert av det mirakuløse i fortellingen, og av at Gud kunne få til noe sånt. Så ble jeg imponert av de standhaftige gutta, som valgte å gjøre det som var rett, uansett konsekvensene. Så var det spennende at Jesus selv satt der inne i ovnen sammen med dem. Først senere fant jeg jo ut at Jesus ikke var født enda.
I voksen alder ser jeg enda noen flotte poenger med denne historien. Først og fremst at de sier "...om han ikke gjør det...". De så altså muligheten for at Gud ikke kom til å redde dem, men de gjorde det samvittigheten sa uansett. Og det finnes mange eksempler på at Gud ikke har reddet sine folk fra ilden, folk som Jan Hus, for eksempel. Folk med karakter tjener ikke Gud for å få egne fordeler av det. Dessuten er det interessant at denne gudesønnen ikke dro dem ut av ilden, men gikk inn i ilden sammen med dem. Dette er den Gud som deler sitt folks lidelser mer enn å dra dem ut av dem. Og det eneste ilden brente bort, var tauene som bandt dem.
Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: «Vi trenger ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist.» Da ble Nebukadnesar så harm på Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego at hans ansikt ble helt fordreiet. Han gav befaling om at ovnen skulle gjøres sju ganger hetere enn vanlig. Og han bød noen sterke menn i hæren å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i ovnen med flammende ild. Så ble mennene bundet og kastet i den glødende ovnen, med kappene, buksene, luene og de andre klærne på seg. Fordi ovnen etter kongens strenge befaling var så sterkt opphetet, ble de som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp, drept av flammene. De andre tre, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundne ned i den glødende ovnen.
Da ble kong Nebukadnesar forferdet. Han reiste seg brått og sa til sine rådsherrer: «Var det ikke tre menn vi kastet bundne ned i ilden?» «Jo visst, konge,» svarte de. Så sa han: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og de har ikke tatt noen skade. Den fjerde ser ut som en gudesønn.» Nå gikk Nebukadnesar bort til døren i den glødende ovnen og ropte: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere som er tjenere for Den Høyeste Gud, kom ut!» Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego kom ut av ilden.
Daniels bok 3, 4-26
Dette er en av fortellingen jeg husker best fra min barndom. Mamma pleide å lese denne for oss, og det var spennende og skremmende på en gang, samtidig som det heldigvis gikk bra til slutt. Jeg ble nok imponert av det mirakuløse i fortellingen, og av at Gud kunne få til noe sånt. Så ble jeg imponert av de standhaftige gutta, som valgte å gjøre det som var rett, uansett konsekvensene. Så var det spennende at Jesus selv satt der inne i ovnen sammen med dem. Først senere fant jeg jo ut at Jesus ikke var født enda.
I voksen alder ser jeg enda noen flotte poenger med denne historien. Først og fremst at de sier "...om han ikke gjør det...". De så altså muligheten for at Gud ikke kom til å redde dem, men de gjorde det samvittigheten sa uansett. Og det finnes mange eksempler på at Gud ikke har reddet sine folk fra ilden, folk som Jan Hus, for eksempel. Folk med karakter tjener ikke Gud for å få egne fordeler av det. Dessuten er det interessant at denne gudesønnen ikke dro dem ut av ilden, men gikk inn i ilden sammen med dem. Dette er den Gud som deler sitt folks lidelser mer enn å dra dem ut av dem. Og det eneste ilden brente bort, var tauene som bandt dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar