Men Maria ble stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven, og fikk se to engler i skinnende hvite klær som satt der Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. «Hvorfor gråter du, kvinne?» sa de. Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» sier Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» «Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester.
Johannes' evangelium 20, 11-16
Dette er definitivt en vakker tekst. Kontrastene mellom den sorgtunge Maria og den oppståtte Jesus. Det svake morgenlysene og stillheten i en morgen hvor dagens lyder ennå ikke har våknet. Jesus som bare sier det ene ordet som er alt han trenger å si, navnet hennes. Og at Jesus valgte en kvinne til å være det første vitne til oppstandelsen. Man skulle kanskje tro at Jesus ville valgt et mer troverdig vitne. Kvinners vitnemål hadde ingen verdi på denne tiden. Vitner av typen Nikodemus eller Simon fra Kyrene, kanskje, ville nok vært mer naturlige valg. Men Guds rike er ikke slik. Heldigvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar