Tidskapsel II

Mormora mi vokste opp på Røssvassholmen. I dag er det Norges nest største innlandsøy, før Røssvatnet ble oppdemt (noe som er blitt karakterisert som Norges største miljøkriminalitet) var den enda større. Det var flere gårder på holmen, og selv om alle er fraflyttet, er de godt synlige i landskapet. Bestemor vokste opp på Sandneset, en gård som ikke er synlig fra vannet. Fetter Andreas ble med på tur ut dit forrige uke, og det som møtte oss, kan vel også karakteriseres som en tidskapsel. Det gamle huset, som riktig nok ser ut til å være i ferd med å gi tapt mot naturkreftene, stod omtrent akkurat som det gjorde da det ble fraflyttet i 1966. Inne var det møbler, kopper og kar. Ei gammal barnevogn stod der og noen gamle vindu som tydeligvis var kjøpt inn, men aldri ble satt opp, stod langs veggen. Den gamle grønnfargen på det ene rommet var mirakuløst godt bevart. Rundt huset vokste de gamle ripsbuskene videre, selv om ingen plukker lenger. De gamle uthusene var borte, men man kunne se tydelige spor etter hva de var brukt til.

Kanskje er det siste året dette huset står og forteller om det yrende livet som engang var her (mellom ti og femten mennesker bodde samtidig i huset, barn, voksne, besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn). Det ble avvist å bygge ut elektrisk strøm til holmen, og da de siste beboerne der fikk tilbud om god kompensasjon for å flytte, gjorde de fleste det. Men mange av etterkommerne etter de som flyttet, har fortsatt hytter på holmen, stedet der de engang vokste opp.