Da det ble bestemt at det skulle plasseres et stort jernverk i Mo i Rana på 1950-tallet, forvandlet det den lille byen på Helgeland for alltid. Folketallet økte på noen få år fra noen få tusen til over tredve tusen. Men ikke bare byen ble endret for alltid. Utbyggingen fikk store konsekvenser for mange andre, ikke minst for de som bodde langs Røssvatnet og Tustervatnet. Den nye utbyggingen krevde store mengder strøm, og det ble besluttet å demme opp de to vannene med ti meter, og bygge en stor demning. Det betydde at alle som hadde hus og gårder ved vannet, måtte flytte. Noen nektet, og det finnes bilder av folk som fortsatt bor i husene idet vannet stiger. De fleste valgte likevel å flytte, selv om kompensasjonen de fikk, knapt var nok til å etablere seg på nytt et annet sted. Hastverket man hadde med utbyggingen førte til at man ikke engang rakk å hogge ned all skogen langs vannet.Det som skjedde har blitt karakterisert som "Norges største miljøkriminalitet".
På grunn av en usedvanlig tørr vår, har vannstanden i Røssvatnet i sommer vært ned mot åtte meter lavere enn normalt. Resultatet har blitt at mye av det som en gang ble oppdemt, har blitt synlig igjen. Jeg fikk være med å se gården Forsmo, lengst inne i Vesterbukta, sammen med min fetter Rune og hans Gemma. Runes mor Sigfrid vokste opp på denne gården.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar