Vamp

Poster en morsom parodi på gruppa Vamp, laget av komikerne Bye & Rønning. Ganske tatt på kornet, spør du meg, i hvert fall det om metaforer som er totalt uforståelige. Bare sjekk teksten til Månemannen:

Den første morgentime er i rute
for natten er blitt gråhåret og blek.
Nå holder verden pusten sin der ute
og månen er en gyllen tankestrek.

Nå svinger heksen seg i siste dansen,
og skyggene er skygger mer enn før.
Snart vekker solen verden ut av trancen,
mens trollet sprekker og vampyren dør.

En dannet bil slår blikket ned i svingen.
Der står en grønnøyd hulder uten klær.
Hu var der visst! Men nei, nå er der ingen.
Hun flyktet mellom natt og dag og trær.

Den dømte ber for aller siste gangen
før han blir tatt med utenfor og skutt.
Mens munken gjør seg klar til morgensangen,
slår solen til – og nok en døgn blir brutt.

Nå er det sent. Nå er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.

Stefanus' ånd

I dag leste jeg historien om Stefanus igjen. Stefanus var den kristne kirkes første martyr. Fullstendig uredd stod han opp for det han trodde på uten noen frykt for konsekvensene. Og konsekvensen ble døden, ved steining. Dette var startskuddet for en stor forfølgelse av den første kristne kirke i Jerusalem. Da han stod overfor sine anklagere, de samme religiøse lederne som hadde vært med på å dømme Jesus til døden, var det disse ordene han brukte:

Stivnakket er dere, uomskåret både på hjerte og ører! Alltid står dere Den hellige ånd imot, som deres fedre, så også dere. Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som på forhånd forkynte at Den rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham,  dere som mottok loven på befaling fra engler, men ikke holdt den.

Apostlenes gjerninger, kapittel 7, vers 51-53

De siste ukene har jeg også lest historien om Sophie Scholl og Den hvite rose. Og det slo med da jeg leste om Stefanus om hvor mange fellestrekk det er mellom de to fortellingene. Sophie Scholl var sammen med broren Hans og noen flere, ledere for en gruppe studenter i München under 2. verdenskrig. Gruppen kalte seg Den hvite rose, og i hemmelighet spredte de flygeblader rundt om i byen og på universitet der de studerte. Flygebladene gikk kraftig i rette med nazismen og Hitler og oppfordret folk til å reise seg og yte motstand. Selvsagt visste de hva de gjorde, og da de ble avslørt, ble de dømt til dden og henrettet umiddelbart. Både Sophie og hans var i tjueårene. Som Stefanus måtte de stå til rette for dommere som "skar tenner". Den beryktede nazi-dommer Roland Friesler var kjent for å skrike og skjelle ut de anklagede i retten. Men Hans og Sophie stod rake i ryggen og angret ingenting. I flygebladene de distribuerte stod det blant annet følgende:

Oppgjørets time er kommet! - oppgjøret mellom de tyske ungdommer og den mest avskyelige tyrann vårt land noen gang har vært tvunget til å leve under. I den tyske ungdommens navn krever vi at Adolf Hitlers stat gir oss tilbake vår personlige frihet, den mest dyrebare skatt vi har, og som han har frarøvet oss på den mest bedrøvelige måte.....vårt folk står klar til  å kjempe mot nasjonalsosialismens undertrykkelse av Europa i et glødende opprør av frihet og ære.

Inn i denne tradisjonen er det årets nobelprisvinner Liu Xiaobo melder seg. Som en uredd forsvarer av sannhet og rettferdighet i en verden styrt av pamper og maktmisbrukere. Takk til nobelkomiteen for at de også tør å være uredde og anerkjenne Stefanus' ånd, selv om de vet at dette kan få konsekvenser for flere enn dem selv. Her er noen av de ordene som ga han elleve års fengsel og en nobelpris:

This year is the 100th year of China's Constitution, the 60th anniversary of the Universal Declaration of Human Rights, the 30th anniversary of the birth of the Democracy Wall, and the 10th year since China signed the International Covenant on Civil and Political Rights. After experiencing a prolonged period of human rights disasters and a tortuous struggle and resistance, the awakening Chinese citizens are increasingly and more clearly recognizing that freedom, equality, and human rights are universal common values shared by all humankind, and that democracy, a republic, and constitutionalism constitute the basic structural framework of modern governance. A "modernization" bereft of these universal values and this basic political framework is a disastrous process that deprives humans of their rights, corrodes human nature, and destroys human dignity. Where will China head in the 21st century? Continue a "modernization" under this kind of authoritarian rule? Or recognize universal values, assimilate into the mainstream civilization, and build a democratic political system? This is a major decision that cannot be avoided

Mirjam & Sarah

I tillegg til Vegard har jeg to onkelbarn til. Mirjam er nettopp begynt på skolen, mens Sarah fyller tre år neste uke. Dette bildet tok jeg faktisk på setra, så jeg tenkte det passet godt på denne bloggen. Jeg gikk en tur med de to til setra i sommer. Litt klaging og grining ble det når de ble slitne og de ble omsvermet av fluer, men vel framme på setra var humøret på topp igjen. Du ser vel at de er fulle av liv?

Vegard

Folk er fruktbare og fyller opp jorden. Slik er det også i min familie, og for en måned siden, den 8.9.10, fikk min søster og svoger lille Vegard. Forrige uke hadde jeg muligheten til å møte han for første gang, og han virker som en grei fyr, selv om variasjonen på aktiviteter forløpig er noe begrenset. Uansett er det flott å få flere av hankjønn i slekta......

Får vi en ny abortdebatt?

Abort har vært en sak det har vært skuffende lite fokus på de siste åra. For 32 år siden ble loven om fri abort innført i Norge. Dette førte blant annet til at en biskop valgte å trekke seg og at et politisk parti nektet å gå i regjering. Siden ombestemte partiet seg og valgte å regjere likevel. Biskopen kom også tilbake etter noen år. Etterhvert ble abortdebatten kuppet av noen prester i svarte kapper med blodige dukker. Etterpå ble det stille. En god stund. Før nye problemstillinger begynte å dukke opp.

Noen ville utvide grensen for når fri abort var tillatt, fra 12. uke (se bildet) til 14. eller 15. uke. Mer interessant var det at nytt og moderne utstyr kunne gi svar på om det var noe galt med fosteret tidligere enn før. Dette åpnet for at man kunne fjerne foster det var noe galt med, for eksempel de med Downs syndrom. Og loven åpner for at en nemd kan gi tillatelse til abort etter 12. uke dersom det er gode grunner for det. Og denne nemden gir alltid, faktisk alltid, grønt lys om dette skulle skje. Resultatet har blitt at det nesten ikke blir født barn med Downs lenger i Norge. Undersøkelser foretatt i 2007, viste at 8 av 10 par som får vite at de venter barn med Downs syndrom, velger å ta abort. Tallene er tredoblet siden 1999. Når så du sist et barn med Downs?

Fostervannsdiagnostikken virker å gi ubegrensede muligheter. Til å dyrke fram mennesker som har færre feil og skavanker enn før. Og til å fjerne de som har det. Og det mest skremmende: Til å lage barn som kun kan fungere som donorer for syke, uten å ha et eget liv (se filmen "Never let me go" når den kommer!). Vi er i ferd med å bevege oss inn i en virkelighet som er skremmende for de fleste av oss.

Nyere aborttall viser en skremmende statisitikk. Halvparten av alle gravide mellom 20 og 25 år i Oslo tar abort. Nesten en halv million foster har blitt fjernet siden abortloven ble innført i 1978. Tallet på antall aborter øker hvert år.

For noen år siden kom abortpillen som skulle gjøre det "enklere" for kvinner som ønsket å ta abort. Fram til nå har man måttet få denne på et sykehus. Regjeringen ønsker nå at kvinnen skal kunne få denne hos gynekologen sin. Krfs Laila Dåvøy stiller noen viktige sprøsmål. Vil dette føre til at denne pillen kommer på apotekene snart og i verste fall ender opp på enhver bensinstasjon? Er det etiske perspektivet på abortspørsmålet blitt et fullstendig ikke-tema? Og dermed er vi gang igjen: Dersom noen stiller slike spørsmål, reagerer venstresida fortere enn flint. Lenge var vi vant med at det var Karita Bekkemellom Orheim som slengte fra seg et eller annet usaklig utspill mot Krf. Nå har SVs Inga Marte Thorkildsen tatt opp hansken.

Det er underlig å se hvordan denne saken fører til en totalt mangel på saklighet hos politikere som stort sett er i stand til å diskutere saker de er uenige i på en ok måte. Karita hisset seg opp og stemplet motstandere som fundamentalister hver gang saken kom opp. Hun fikk vist sitt sanne ansikt da hun fikk direkte spørsmål om hva hun ville gjort dersom hun ventet et barn med Downs. Hun sa rett ut at hun ville tatt abort. Men hvem ville egentlig ikke det, når man kan velge? For hvem er det som har gitt oss rett til å ta sånne valg?

Thorkildsen stempler Dåvøy som en hykler. Veldig saklig det også. Det hun mener er ironisk nok at Dåvøy heller burde sagt rett ut at hun vil fjerne abortloven. Selv om hun selvsagt vet godt at siden Krf innså at dette var en tapt sak, har målet vært å redusere abortallene mest mulig. Og da er vel lettere tilgjengelighet på abortpillen ikke akkurat et godt hjelpemiddel. Abortspørsmålet er en rød klut for sosialistene. Det er et ikke-spørsmål, en ikke-sak. Spørsmålet er avgjort, det er ikke rom for nye spørsmål, spesielt ikke av etisk art. Derfor stemmer de også konsekvent alltid ned forslag om økt støtte til rådgivning for gravide. Sosialistene som ellers snakker varmt for de svake i samfunnet, har ingen medlidenhet for de som er aller svakest, de som ikke engang får sjansen til å bli født.

Jeg mener ikke å si at abort er et lett spørsmål, eller at det svart/hvitt. Kanskje er også dagens abortlov det beste alternativet. Men når over 15000 barn ikke blir født i Norge hvert år, er det mye. Og når barn som har en sykdom eller skavank av noe slag, får de ikke sjansen til å prøve livet. Når alt kommer til alt, bunner det vel i spørsmålet om hvem som har gitt oss rett til å bestemme over liv og død. Det er faktisk et viktig spørsmål. Og jeg tror ikke Inga Marte Thorkildsen har svar på det.

Nåde over nåde

I løpet av de siste to ukene har tre markante personligheter i det kristne karismatiske miljøet i Norge gått bort. I tillegg til det fryktelige knivdrapet på Daniel Karlsen, har også Hans Jacob Frøen og Tom Erlandsen (på bildet sammen med kona Alma) trukket inn årene. På møtet i min lokale menighet ble disse trukket fram.

Tom Erlandsens barnebarn Thomas fortalte om sin bestefar på en beveget og bevegende måte, som en av dem som har gått foran, som nå bevitner oss og heier oss fram på veien. Det er påfallende hvor stor respekt denne mannen har fått fra alle som snakker om han. Møtet ble så avsluttet av en annen veteran, Osvald Instebø, som minnet de tre ved å synge acapella med sin kraftige og stødig vakre stemme den nydelig vakre salmen Jeg er frelst, å for en nåde.

Selv har jeg ikke hørt denne salmen framført siden tredje året gikk jeg på lærerskolen. Jeg fikk en liten flashback til folkemusikk-uka på Ole Bull-akademiet på Voss. Veldig mange av de jeg studerte sammen med benyttet uken til å ha en vedvarende fyllekule med høyt tempo og lite søvn. Selv trivdes jeg ikke spesielt godt med dette. Den siste dagen ville en av lærerne spille forskjellige former for folkemusikk for oss fra ulike plater. Da han satte på platen med denne salmen sunget av Sondre Bratland, var det som himmelen kom til Voss. Den samme følelsen fikk jeg denne gangen også.

Jeg er frelst. Å for en nåde!

Nåde over nåde.

Jeg er frelst. Å hvilken gåte!

Nåde over nåde.

Tenk all min synd har Jesus sonet!

Til sin brud har han meg kronet.

Jeg er frelst! Å for en nåde.

Nåde over nåde!

Dag for dag han meg bevarer,

Nåde over nåde,

Frelser meg fra syndens farer,

Nåde over nåde.

Og om jeg synder, han forlater,

For en Gud og for en Fader!

Dag for dag han meg bevarer,

Nåde over nåde.

Gud skje lov, snart er jeg hjemme!

Nåde over nåde.

Lammets sang jeg skal istemme,

Nåde over nåde.

Takk, Jesus, takk for nådens under,

Takk for fred i sår og vunder!

Gud skje lov, Snart er jeg hjemme.

Nåde over nåde.

Visjon Norge - igjen

Jeg har jo skrevet rimelig kritisk om denne TV-kanalen før. Når jeg nå føler behov for å gjøre det igjen, er det på grunnlag av de siste ukers turbulens rundt at den amerikanske predikanten Thurman Scrivner igjen har besøkt kanalen. Hans forrige besøk fikk bare oppmerksomheten til de som følger best med. Denne gangen har besøket skapt overskrifter i flere av våre riksdekkende aviser, blant andre Dagbladet. For budskapet hans er noe de aller fleste, kristne som ikke-kristne mennesker, reagerer på.

Her er noen av synspunktene han forfekter:

Gud sender demoner for å plage oss eller familien dersom vi synder

Hvis du er lydig mot Guds ord, tar han bort synd og sykdom og velsigner deg og dine barn. Gjør du ikke det, vil han forbanne deg og dine barn

En kone må alltid underordne seg mannen. Mannen skal alltid elske konen sin. Når de har noe uoppgjort mellom seg, åpner de døren for plager i familien. Man vet ikke hvem det treffer. Det kan være mann, kone, barn eller eiendeler. Jeg har sett mange barn dø av kreft. Men jeg har også fått foreldre til å tilgi hverandre, og deretter har jeg bedt for barnet, kastet ut demoner og mange ganger har jeg sett barn bli helbredet.

Hvis foreldrene visste at de kunne få et barn som var funksjonshemmet eller mentalt tilbakestående da de begikk synden, ville de har sluttet å synde. Dette har jeg ikke fra hvilken som helst bok, men fra Guds bok

Ta ikke cellegift. Den ødelegger kroppen din. Ikke ta den. Stole heller på Gud på en eller annen måte.

Mangel på tilgivelse vi føre kreft inn i livet ditt hver eneste gang. Jeg vil si dette når jeg er først inne på kreft: Hvis du er en kvinne og har brystkreft, da har du mangel på tilgivelse mot en annen kvinne ........en kvinne som ikke elsker seg selv, vil påføre seg selv brystkreft

Jeg trenger vel ikke si så mye mer, dette er uttalelser som er så grove at jeg nesten vegrer meg mot å gjengi dem. Vi hadde vel alle håpet at denne typen teologi var utdødd for lenge siden. Problemet ligger vel egentlig ikke der. Det hadde ikke vært noe problem dersom mannen ikke hadde fått noen plattform for sitt budskap. Det er her Visjon Norge kommer inn. Kanalens redaktør, Jan Hanvold forsvarer at de benytter seg av Scrivner:

All reklame er god reklame. Den store oppmerksomheten som denne saken har fått, kan føre til at vi inviterer Scrivner tilbake igjen raskt.... Jeg er opptatt av at vi må sette ting inn i en sammenheng. Noen forsøker å kritisere ham på bakgrunn av noen løsrevne sitater. Jeg kjenner Thurman Scrivner som en omsorgsfull og god predikant som står i en tjeneste der han bringer Guds helbredelse til mange mennesker.

På Visjon Norge sensurerer vi ikke program og forkynnere, men enhver må stå for det budskapet han eller hun forkynner. Hos Visjon Norge er det en tverrkirkelig forkynnelse som jeg som redaktør forholder meg til. Det som vi krever er at de som sender hos oss følger norsk lov. Hva deres teologi er, går vi ikke inn i. Vi lever heldigvis i et land med ytring- og pressefrihet, selv om visse politikere ønsker å begrense den,

Lurer på om Hanvold hadde sagt det samme dersom noen på kanalen hadde forkynt noe som kunne tolkes som "liberalteologi". Tidligere har Hanvold også forsvart Scrivners forkynnelse med at mange kommer i syndenød etter å ha hørt ham. Tviler på at Hanvold ser forskjell på det han kaller "syndenød" og bunnløs forvilelse og selvfordømmelse folk kan havne i etter å ha hørt på dette makkverket. Også flere forsvarer Scrivner samtidig som de kritiserer han. Den kjente forkynneren Leif Jacobsen sier blant annet:

Selv om det forkynnes med sterke slagsider og skjevheter så slår Guds ord gjennom og Gud helbreder. Jeg gleder jeg meg over de som blir helbredet gjennom forkynnelsen. Men at Gud møter mennesker er ingen garanti for at det som forkynnes er bibelsk korrekt

En annen kjent karismatisk predikant, Per Haugan:

Når det gjelder Thurman Scrivners undervisning og Jan Hanvold og TV Visjon Norge vil jeg på ingen måte delta i hylekoret! Har vi blitt fariseere og skriftlærde alle sammen? Hadde våre menigheter fungert som i Apostlenes Gjerninger, hadde man hatt en bibelsk standard som hadde holdt mål og som man kunne være fornøyd med. Men vi er vel ikke der? Det er jo dette som gjør at Scrivner, Hanvold og undertegnede mener det må være rom for denne forkynnelsen. Målet er å hjelpe mennesker. Det er i debatten så langt lagt lite vekt på alle de som har blitt hjulpet av denne forkynnelsen. De er kjempeglade over å være fri sykdom bånd og lenker! Ikke la oss glemme denne siden av saken

For meg blir det omtrent som å si at det var synd at Hitler utryddet 6 millioner jøder, men veldig bra at han fikk det tyske folket i arbeid igjen. Det er skuffende at kristne forkynnere ikke vil forlate sin "målet helliger middelet" - teologi i en sak som er så ekstrem som denne.

Heldigvis har mange vært ute og kalt dette det det er: Vranglære. Det Scrivner forkynner er et helt annet evangelium enn det vi leser i Bibelen. Og Paulus er ganske hard mot de som forkynner et annet evangelium:

Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han!

Paulus' brev til Galaterne, kapittel 1, vers 8-9

Dersom du går til grunntekstene her, blir det enda kraftigere. Paulus ber rett ut den som forkynner om å dra til helvete. Det var det Hanvold burde gjort med Scrivner. Men i stedet for å vise ham fingeren inviterer han mannen tilbake i mai neste år.

 

De som har vært klarest i sin fordømmelse av Scrivners forkynnelse, er redaktørene av de største kristne avisene, Vebjørn Selbekk i DagenMagazinet, Jon Magne Lund i Vårt Land og Anne Gustavsen i pinsevennenes avis Korsets Seier. Også biskopenes preses, Olav Skjevesland er veldlig klar. Jeg skulle likevel ønske at flere kristne ledere uoppfordret kunne komme på banen her, spesielt i karismatiske kretser. For mange av dem har selv opplevd kreft og vet hvor ødelggende slike uttalelser kan være for syke mennesker. Om de ikke brukte like sterke ord som Paulus, kunne de i alle fall si noe?

 

Resultatet av de siste ukers turbulens er blant annet Facebook-gruppen Biokott Visjon Norge. Jeg har ingen betenkeligheter med å oppfordre folk til å melde seg inn i denne. Jesus viste hva han meste om folk som blandet børs og katedral og gjorde gode penger på folks problmer. To ganger ryddet han tempelplassen i Jerusalem. Kanskje kan denne gruppen være et lite bidrag i å rydde bort Mammon-tempelet Jan Hanvold kaller en kristen TV-kanal.