La meg presisere Jeg sier ikke at Jesus ikke er Guds sønn. Jeg sier ikke at han ikke ofret sitt liv for oss. Jeg sier heller ikke at han ikke var og er en fantastisk person på mange måter. Men jeg sier også at han slett ikke er ukontroversiell. For mange ting av det han sa, fikk folk på hans egen tid til å reagere og det kan man sannelig si om vår tid også.
Jeg opplever at det har blitt vanlig å framstille Jesus som noe han ikke er, for å fremme sin egen agenda. Jesus blir framstilt som "en av oss" av mange ulike grupper. Noen har sagt at Jesus var den første sosialist. Enda mer populært har det blitt å løsrive Jesus fra den kristne religion, og framstille det som om han ikke har noe med religion å gjøre, men som en motsetning til religionens vesen. Det klarer man ved å framheve alt det man liker av det Jesus sa og gjorde, og ignorere resten. For en tid tilbake ble det lagt ut en video på YouTube med tittelen "Why I hate religion, but love Jesus". Videoen ble del av massevis på Facebook av mine venner. Selv valgte jeg litt på trass å dele en annen video som kom litt etter, "Why I love religion, and I love Jesus". Men jeg var selv en av de som mente at religion var bad, og Jesus var toppers. Men jeg og veldig mange andre hopper bukk over det faktum at mye av den kristne religionen er bygget på det Jesus sa.
Hva er det så som er så problematisk med Jesus? La meg nevne noe. Flere ganger delte han mennesker inn i to, de som var innenfor og de som var utenfor. Han sa at de som ikke var for ham, var mot ham. Flere ganger dømte han mennesker til helvetes pinsler. Av flere krevde han at de som skulle følge ham, måtte hate sine foreldre. Måten han snakket til sin mor og sine brødre, virker svært lite respektfulle. Han vakte reaksjoner på det meste av et han sa. Vi liker det når han gikk i rette med de hyklerske fariseerne. Men det virker samtidig som han brukte de mulighetene han hadde til å kritisere vanlige mennesker for lite tro de hadde. Det er vanskeligere å svelge, ikke sant?
Jesus er kontroversiell. Jeg liker det med ham, men jeg sliter også med deler av det. Mitt hovedanliggende her er likevel å påpeke at Jesus ikke er noen snill gutt, ei heller en som bare drikker øl med gutta, som i David Åleskjærs film "Asfaltevangeliet". Mye av den moderne kristendommen er omtrent som samfunnet ellers: Man lager sin egen lære ut fra det man liker og ignorer resten. Her er jeg redd Bibelens Jesus ikke passer helt inn. Han lar seg ikke fange av våre rammer, uansett om den rammen heter snill, kul, forståelig, religiøs eller ureligiøs. Kanskje det er derfor han er den han er, Guds sønn.
Hei, Magne! Jeg enig med deg i at tanken om å få frem Jesus uten alt som skygger er et håpløst prosjekt. Alt vi klarer er bare å tillegge nye skygger. Det er en erkjennelse at alt vi vil si noe om er preget av en overordnet måte å forstå livet, virkeligheten og at vi tar dette med oss inn i alle typer tekster vi leser. Også i tekster om Jesus. Dermed er det essensielt å kunne vise at man har en bærekraftig og troverdig skygge/tolkning når vi skal si noe om Jesus.
SvarSlettForskjellen på din og min tolkning, er at jeg ikke kan godta at Jesus er preget av noe destruktivt ettersom hans fullkomne godhet er selve årsaken til at jeg tror at Jesus var Guds sønn. Jeg er med på at Jesus er kontroversiell, men det er fordi vi er preget av destruktivitet og Jesus avslører oss. Det å bli avslørt som destruktiv er provoserende. Noen er villig til å drepe for stagge slike avsløringer...
Jeg kan i likhet med deg ikke fordra den videon: "Why I hate religion, but love Jesus". Jeg systematiserte det han fyren sa om religion får en tid tilbake, og da ble religion noe er årsak til mange kriger, et fenomen som gir seg ut for å være flott, men ignorerer de som lider nød. Religion gir seg ut for å komme med nåde, men fordømmer syndere og latterliggjør gode og sanne mennesker. Religionen gjør at mennesker ensidig bygger et tilsynelatende fint ytre ved hjelp av ulike regler, men fasaden er egentlig bare et bedrag: Innsiden er pill råtten. Religion er menneskelige påfunn, en infeksjon, et selvstrev som setter i fangenskap og gjør mennesker blinde for det som er sant. Religionen sies til slutt å være menneskers forsøk på å finne Gud, til forskjell for kristendommen hvor Gud forsøker å finne mennesket. Til slutt gjør han et retorisk grep av Jesu siste ord på korset: ”It is finished”, (”Det er fullbrakt”). Han (Bethke) lukker meningsinnholdet i Jesu ord til å være beregnet på religion. Dette er så tåpelig fordi det ikke kan tilfredstille noe akademisk beskrivelse av hva religion er. Dette er tendensiøs bruk av stråmann, av dimensjoner.
De tingene du nevner om at Jesus deler mennesker inn i ut- og inngrupper, taler om helvete, sier noe om å hate sine foreldre, måten han prater til sin mor og brødre og mennesker med lite tro behandler du alt for overfadisk. Det er ikke sikkert det er så problematisk (hvis problematisk betyr at Jesus ikke var god i de gitte tilfellene) som du vil ha det til, hvis vi leser dette i lys av de store linjene i Jesu liv. Jeg mener at Jesus alltid tok offerets og de svakes parti. Han gikk hardt imot de som skapte inn- og utgrupper basert på hvem som er mer hellig enn andre. Betyr dette at Jesus blir uproblematisk? Langt ifra. Det er dette som er så problematisk, fordi dette avslører oss mennesker som destruktive. Det er ikke en god følelse for oss mennesker å møte ren godhet. Det er svært smertefult, fordi vi blir tatt med buksa nede.
Det siste du sier gir meg ikke mening, fordi det nesten oppleves på grensen til fundamentalistiske påstander. Å si at noen lager seg sin egen lære og ignorer resten, og at Jesus ikke passer må utbroderes mye mer. Hvem er det du sikter til? Alle som mener at Jesus var fullkommen god, eller bare deler av den pinsekarismatiske familien?
Takk for at du tar deg tid til å kommentere. Du skriver mye godt som jeg er enig i. Det siste avsnittet var selvsagt ikke myntet på alle som tror, men er på en generell trend som jeg faktisk vil påstå preger de aller fleste kristne, i mye større grad enn i tidligere tider: man tilpasser budskapet til den verden og tiden man lever i. Det gjør nok du også ;)
SlettInnvendingen min mot det du sier både her og i den siste kommentaren på din blogg, er den samme som MÅ komme fra en som er vokst opp i en lekmannsbevegelse: Trenger man teologisk utdannelse og kjennskap til kristen tradisjon for å forstå Bibelen rett? Det er godt mulig, men det bryter med det jeg har vokst opp med, og slik jeg har levd: Alle kan relatere til Gud og Bibelen og tolke og forstå Bibelen selv. Dersom Bibelen ikke er for vanlige folk, mister jeg litt interessen.
Når man leser kirkehistorie, viser det seg at måten vi kommuniserer evangeliet på alltid er preget av tiden den forkynnes i. Selv innad i GT ser man en endring i kommunisering ettersom tiden går og kontekster endrer. Slik må det bli, siden vi mennesker ikke har mulighet til å kommunisere noe objektivt på en objektiv måte. Vi er bundet til våre erfaringer og begrensede kunnskap i møte med Bibelens evangelium. Av nødvendighet vil da alltid videreformidle budskapet på nye og måter. Så jeg står inne for at jeg prøver å kommunisere det samme evangeliet med nye ord. Det gjør du også. Det er derfor jeg stusser over at det ser ut som at du sier at du har evnen til å se igjennom det "de aller fleste kristne" er preget av.
SlettJeg skjønner innvendingen fra en som kommer fra en lekmannsbevegelse, men med mindre du tenker at de bibelske tekstene er totalt undratt den forskningen andre antikke og arkaiske tekster må utsettes for før de gir mening i en moderne tid, så krever Bibelen seriøs vitenskaplig forskning den også. Dette er egenlig ikke en teologisk påstand, men allmenn vitenskaplig påstand. Alle tekster, enten det er aviser, religiøse tekster eller prosa, som forsøker å formidle noe, må leses i lys av kontekst. Da er nær- og fjernkontekst, språk, stil og historiske hendelser avgjørende for å forstå teksten. Bibelen er for vanlige folk, men kirken har alltid hatt en tjeneste for de som arbeider teologisk med tekstene og dermed har ansvaret for å hjelpe vanlige folk til å lese bedre og å forstå det vanskelige. Etter å ha studert teologi i en del år, er jeg mildt sagt lamslått av alt jeg ikke visste før.
Bibelen har heller aldri vært et individuelt prosjekt, men det leses i et fellesskap av troende, som igjen har en kritisk refleksjon rundt det de oppfatter at den sier. Da er det ikke lenge før noen får lyst til gå grundigere til verks. Til slutt: Hvis det var slik at at man ikke trenger noe vitenskaplig teologisk skolering for å forstå Gud og Bibelen bedre enn "vanlige" folk, så sier man jo indirekte at det ikke er noe vits med teologisk utdannelse for å forstå Gud og Bibelen.
Jeg håper at dette vil øke interessen din, for da er det masse mer å finne ut av!
Du har helt sikkert rett, men det er vanskelig for meg å akseptere ting som jeg har ment annerledes om hele livet, siden jeg har vokst opp som en enslig bibelleser og alltid har vært opptatt av å skulle forstå alt sjøl ;). At man tolker troen annerledes i en ny tid er helt naturlig og selvsagt. Det jeg reagerer mest på er de som gjør det, og som samtidig hevder at de bare endrer på kulturen, ikke budskapet. Så er det vel en grense for hvor langt man kan gå? Synes det var mye fornuftig i dette innlegget i Dagen:
Sletthttp://www.dagen.no/Meninger/leder/Heller-ekte-enn-%C2%ABrelevant%C2%BB-146710
Så kan man jo hevde at både ekte og relevant er begreper for mennesket i "The age of Authencity"