En ufordragelig idrettsutøver

Skisesongen er ikke ordentlig kommet i gang, men likevel merker jeg at jeg allerede er lei av Petter Northug. Makan til urfordragelig type skal man lete lenge etter. Jada, jeg vet han er en vinnertype som er så på tvers av janteloven som det går an å komme. Og at han har vist at han god grunn til å være en blære, han har jo vist seg som den beste flere ganger. Men litt folkeskikk likevel?

De få årene Northug har vært en toppløper har han vist å markere seg godt. Han tar ikke fem øre for å håne og latterliggjøre folk som trener knallhardt for å nå sine mål og som naturtalentet Northug slår i en spurt. Han har rukket å tirre på seg den tyske gentlemannen Axel Teichman som synes Northug bør vise mer respekt for konkurrentene sine. Bildet viser Northug i konflikt med en annen konkurrent, italienske Giorgio di Centa. Northug er fortsatt sur fordi han var for ung til å være med sist det var OL. Og de siste uka har vi fått sett mer enn nok mediadekning.

Det begynte med at Northug ble intervjuet med en privat sponsor på lua si. Dette er imot skiforbundets regler, noe som Northug burde vite meget godt. Så har han skrevet under for en annen personlig sponsor, som flere av de andre sponsorene i forbundet hadde problemer med. De godeste Noprthug furter som en drittunge og nekter å la seg intervjue. For en stor baby. Nå har han i alle fall noe å skylde på om han ikke vinner så mange renn i vinter.

Northug viser de fleste trekk fra et barn i trassalderen. Skrytete når han får det som han vil, og pottesur når noe går imot han. Finnes det noen annen grunn til å heie på denne mannen, bortsett fra at han er norsk? Håper han får seg en på trynet, billedlig talt, i vinter. Det skulle han hatt for lenge siden.