Siden jeg tydeligvis er i ferd med å bli et A-menneske og har begynt å stå opp tidligere enn jeg absolutt må, rekker jeg å hente avisen og bla litt i den før jeg drar på jobben. Det slo meg da jeg hentet den i dag, at hele forsiden handlet om det samme: Hvordan den kristne kirke har sviktet kapitalt i sin omgang med barn.Flere oppslag var naturlig nok viet til det faktum at overgrepsskandalen som har herjet den katolske kirke i årevis, nå også har nådd til Norge. Tidligere biskop Gorg Müller er avslørt for å ha forgrepet seg sekuelt på en ti år gammel altergutt. I tillegg stod oppslaget om at generalsekretæren i Norsk Luthers Misjonssamband, Ola Tulluan, trekker seg fra stillingen sin. Hovedgrunnen er belastningen som har vært rundt avsløringene som har vært om hvordan misjonærbarn i organisasjonen har vært neglisjerte og offer for misbruk ved organsisasjonens misjonsatasjoner og skoler.
Redaktør Jon Magne Lund i Vårt Land kommenterer i avisen:
Et lite barn, på vei mot det voksne liv, får sin framtid amputert. Og det skjer der det aller minst skulle sjke, i en sammenheng der man av Mesteren selv har fått høre om ansvaret for de svakeste.
For hva var det han sa: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg. Jesus stiller seg på offerets side. Men det er ikke rart om det er vanskelig å tro, når de som er satt som representanter for Gud og kirken på jorden, i stedet blir det motsatte, de blir overgriperne. Da er det jo lett å tro at Gud er på overgriperenes side, og at skylden og skammen blir hos offeret. Det er helt kvalmende, og jeg er sikker på Gud reagerer mye sterkere enn oss alle på slikt. For Jesus bruker kraftige ord:
Men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp
Matteus' evangelium kapittel 18, vers 6
Jeg har valgt å bruke bildet øverst for å illustrere Mesterens eget forhold til barna, som en som inkluderte dem og brydde seg om dem. For i disse dager kan man jo få et helt annet inntrykk.
Det er nok lett å tenke at gud ikke er på noens side...
SvarSlettIngen er så trygg i fare er for meg en forferdelig sang. for den er jo en blank løgn. eller hva tenker du?
Ja, enig i det. Skulle ønske det var sant, men det fins altfor mange eksempler på det motsatte.
SvarSlett