Besøk på Holocoust-senteret

I dag har vi vært på Oslo-tur med elevene våre og vi besøkte den jødiske synagogen i Oslo og Holocoust-senteret på Bygdøy. Senteret ligger i Villa Grande på Bygdøy, huset hvor Vidkun Quisling hadde residens under krigen. Jeg har jo hørt historien om nazistenes bestialske grusomheter mot jødene en del ganger før, men det er vanskelig å ikke bli berørt likevel. I tillegg er det alltid nye opplysninger og lag av historie man ikke har hørt før. Og det som kanskje sitter igjen sterkest hos meg denne gangen, er hvordan vanlige norske folk så til de grader var medskyldige i det som skjedde.

I et av rommene på senteret var veggene fylt med navn. Over 700 navn, navnene på alle de norske jødene som ble sendt til utryddelsesleire med skipet Donau, og som aldri kom tilbake igjen. Ved siden av navnene stod det fødeselsdato og dødsdato. Datoen som stod på de aller fleste av dem var 1. desember 1942. Dette var den samme dagen alle ankom Auschwitz. De aller fleste overlevde altså ikke dagen en gang, de ble sendt rett til avliving og destruksjon. For oss blir det jo umulig å ta inn over oss antallet dette skjedde med. Men det var altså enkeltmennesker, som 49 år gamle Abraham Feidelmann fra Mosjøen og 39 år gamle Lea Ganz fra Oslo.

Det var ikke nazistene som førte jødene fra sine boliger rundt om i landet til de gikk ombord på skipet Donau. Det var norsk politi som organsierte og utførte den enormt store aksjonen den 26. oktober 1941. De fikk hjelp av 100 drosjesjåfører til transporten. Øverst på listen over politmennene som stod for dette, var politiinspektør Knut Rød. Han var i tillegg medlem av Nasjonal Samling. Etter krigen ble han stilt for retten for sin aksjon mot jødene og sitt engasjement i partiet. Saken endte med frifinnelse. Man mente at han meldte seg inn i NS for å drive mostandskamp innenfra. Aksjonen mot jødene var det få, om noen, som la vekt på, også etter krigen.

Helt innerst i utstillingen på senteret var det et lite, mørkt rom som fokuserte på hva som skjedde da de få norske jødene som overlevde, skulle vende tilbake til Norge. Jeg tok bilde av plakaten som forteller om hva som skjedde. Det er ganske lite flatterende for de norske myndigheter og det norske samfunn. Jødene ble fratatt sitt norske stasborgerskap da de ble deportert og kun etter sterkt press fra Sverige, fikk de gjenlevende sitt statsborgerskap tilbake. De norske myndighetene, som kom med store hjelpepakker for å få alle nordmenn hjem, gav ikke en krone til de norske jødene. Også her måtte svenskene ordne opp. Og når de norske jødene endelig kom hjem, opplevde de det samme som jøder overalt i Europa: Deres hus og eiendeler var overtatt av andre.

De norske jødene ble ikke sett på som nordmenn. Det viser statsminister Nygaarsvolds ord disse menneskene......tyskerne har fått mye velfortjent tyn for krigen. Men vi nordmenn har jammen en del å skamme oss over, vi også.