Jongs tårer

Fotball-VM er godt i gang, og de fleste er enige om at det så langt har vært en spillemessig skuffelse. Unntaket er vel Tyskland som imponerte med blendende angrepsfotball. I går kveld kunne de som var interessert i det, se kampen mellom Brasil og Nord-korea. En fotballstormakt mot en miniputt. Brasil vant selvsagt. Ikke så mye å skrive om der. Men det var noe med Nord-Korea som festet seg. Spesielt tenker jeg da på tårene til lagets største "stjerne" Tae-Se Jong.

Under hele spillingen av den nordkoreanske nasjonalsangen strømmet tårene fritt hos Jong. Kamera fanget dette opp, og det er sjelden man ser slikt blant blaserte og overbetalte fotballstjerner. Jong er heller ikke underbetalt, han tjener gode penger som proff i Japan. Kommenatarorene fortalte at han hadde fått mulighet til å spille på landslagene til Sør-Korea og Japan også, men valgte Nord-Korea. Og nå stod han altså og gråt under nasjonalsangen. Jeg kunne ikke fri meg for å undre på hvorfor.

Hvordan er det med kjærlighet til et fedreland som systematisk undertrykker, knebler og sulter sine innbyggere og har gjort det i uminnelige tider? Hvordan kan man elske et land og et regime som aller nådigst lar laget sitt reise til VM, men nekter innbyggerne sine å se kampene eller reise til Sør-Frrika? Da nordkorenaske utøvere tok gull i OL i Bejing, var det første de gjorde å takke sin diktator Kim Jung-Il. Var Jongs tårer uttrykk for det samme?

Jeg kan ikke fri meg fra å lure på om det var en annen type tårer? Sinte tårer? Sinne over mangelen på frihet? Sinne over å representere et land som er isolert og avskydd av en hel verden? Eller går det an å elske de samme de fleste av oss ser mer grunn til å hate? Var det tårer for ditt folk, Jong eller tårer for din leder? Eller er det kanskje for deg ikke noen forskjell?