Det har jo blitt slik i vår tid og i vår del av verden at man møter utfordringen med flere kulturer og flere religioner med en økende sekularisering. Man fjerner religionens framtredende rolle fra det offentlige liv og erstatter den med religionsnøytrale alternativ. I vårt land har vi sett dette blant annet ved at kristendomsfaget i skolen er erstattet med et religions- og livssynsfag og ved at Den norske kirke nå ikke lenger er en statskirke. Sekularisering er en vanskelig øvelse, og mange reagerer på at man enten går for langt eller for kort. Også blant religiøse kristne er det ulike meninger. Noen mener at båndene mellom kirke og stat er uheldige, fordi staten legger føringer på religionsutøvelsen. Andre er redd for det man kaller "avkristningen" av samfunnet og de konsekvenser det kommer til å få at kristne verdier og symboler ikke lenger blir løftet fram.
Det såkalte Stålsett-utvalget (bildet) la for noen uker fram sin innstilling til hvordan det nye Norge uten en statskirke skal se ut. Blant forslagene de kommer med, er at kirken skal fratas sin rett til å vie folk og ha ansvaret for begravelser. Utvalget uttaler seg dessuten om fengselsimamer, hijab i politiet og bruken av prester i forsvaret. KRFs Dagfinn Høybråten reagerer sterkt på en del av forslagene:
Utvalget fremmer en rekke forslag som svekker kirkens og kristendommens plass og som gir et mer sekularisert samfunn uten et klart verdigrunnlag. Det er en farlig linje. Uten tydelige fellesverdier, for Norges del basert på vår kristne og humanistiske kulturarv, risikerer vi et verdivakuum med feilslått integrering og etablering av parallellsamfunn. Et av forslagene er å fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer. Det er et oppsiktsvekkende forslag, kort tid etter at kirken viste seg som en samlende institusjon i forbindelse med terrorangrepet 22. juli.
Likevel er det ikke veldig radikale forslag utvalget kommer med. Det meste vil nok fortsette å være som nå. Samtidig sier utvalget at Målet bør være en endelig oppheving av de særskilte bånd mellom staten og Den norske kirke. Med andre ord vil da kirken mer eller mindre bli overlatt til seg selv? Hvordan vil det da bli for Den norske kirke? Og ikke bare for den, også andre trossamfunn er mer eller mindre avhengig av støtten fra den norske stat.
Rent prinsipielt vil nok de fleste kristne, i alle fall, se det fornuftige i at ingen trossamfunn får fordeler framfor andre. Likevel er det store konsekvenser det vil være snakk om.
Tenk om kirken måtte lønne alle sine ansatte selv? Tenk om kirken selv måtte finansiere sine kirker og vedlikehold av disse? Jeg forstår at mange i kirken frykter en slik virkelighet. Men et spørsmål som er enda mer interessant er dette: Tror kirken at man har noe som er sterkt nok til å klare seg uten statens krykker? Har man tro på at det evige budskapet fra Gud er noe som folket trenger og vil ha? Tror man at det er sterkt nok til å tåle alle slike utfordringer? Jeg er redd for at svaret er nei. For hvor mye av det kirken driver med er sentrert rundt dette budskapet om synd, nåde og forsoning? Ikke så altfor mye, er jeg redd. Kommer kirken da til å bli en ren seremonimester som må ta skyhøye priser for bryllup og begravelser for å få endene til å møtes?
Spørsmålet vi kommer til å høre mer om, forhåpentligvis, er hva slags sekulært samfunn vi ønsker oss, om dette skal være et religionsfritt samfunn. Mange frykter nok for det, spesielt de som lever i sterk kontakt med sin tro og sin kirke. Mer om det i neste innlegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar