Gi oss flere politikere vi kan tro på

Olav Gunnar Ballo har tatt et siste oppgjør med mye, rett før han går av som stortingspolitiker. Han kritiserer regjeringen for å overkjøre Stortinget. Han kritiserer sitt eget parti for å gå bort fra sine verdier. Og han kritiserer sine ledere for å markere seg altfor lite i verdispørsmål.
Selv er jeg veldig enig med Ballo i de sakene han tar opp, men det er ikke poenget mitt. Ballo er en av de få politikerne som faktisk framstår mer som menneske enn som politiker. Det er sjelden vare. La meg forklare hva jeg mener.

De aller fleste politikere er drillet til det kjedsommelige på hva de skal si. De lirer av seg selvfølgeligheter, svarer sjelden eller aldri på direkte spørsmål og det er en stor nyhet hvis en politiker innrømmer at han har tatt feil. Politikere vokter seg selvsagt også godt for å si noe som kan føre til at man mister velgere. Politikere framstår stort sett som selgere flest, glattpolerte og intetsigende, som prøver å framstå som rykende uenige, mens de egentlig er enige om det aller meste.

Olav Gunnar Ballo er annerledes. For det første legger han ikke skjul på at han er uenig, selv med folk i sitt eget oparti. Og her snakker vi om ting som betyr noe, ikke slike ting som bensinpriser eller skjenketider. Du skjønner at han er mer opptatt av å si og gjøre det som er rett enn det som folk vil høre. Og den gangen Ballo gikk på kompromiss med dette, i den såkalte Mehmet-saken, angret han raskt ettepå, og la ikke sjul på at han hadde gjort en stor feilvurdering i denne saken. Og dette var en sak der det store hylekoret fra media og "folk flest" roste Ballo og flere for det de hadde bestemt.

Ballos menneskelighet ble tydelig da hans egen datter tok selvmord i fjor. Ballo framstod aldri som bitter og hevnlysten selv om de fleste av oss kan mene at han hadde god grunn til det. Han framstod som et menneske, en mann vi kan tro på. Slike politikere er det vi trenger.
Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke Ballo fordi han har vært med på å reversere politikerforakten i Norge mange hakk, og samtidig beklage at han ikke vil være med lenger.

Curt er død

For noen dager siden kom meldingen om at Curt fra Curt & Roland er død, etter å ha kjempet mot kreft i ti år. Jeg må innrømme at jeg har vært fan av disse gutta helt siden jeg var gutt, og da jeg og søstrene mine begynte å synge på møter, var deres sanger noe av de første vi lærte oss. Mange av tekstene sitter i minnet enda. Kristenrock var jo fortsatt fyfy på den tiden, så Curt & Roland var det hippeste av den kristne musikken vi hadde tilgang til en stund. Under kan dere lese en fin oppsummering av Curts karriere. Fred over minnet.

Han som gav mig livet
Lovar hjälpa mig
Över djupa vatten
vil han bära mig

http://www.vl.no/kristenliv/article4337831.ece

Giro d'Italia

Våren er her og de store sykkelrittene arrangeres over hele Europa. Et av vårens høydepunkter er Italia rundt i mai hvert år. Dette er virkelig en fascinerende sport å følge, uforutsigbar, dramatisk og spennende. Nå er riktignok sporten fortsatt forfulgt av dopingskandaler, nå sist ble stjernene Davide Rebellin og Christian Pfannberger avslørt. Men i motsetning til før blir flere av stjernene tatt og fjernet fra sporten. La oss glede oss over det! Det begynner på torsdag!

Korrupte ledere

Når Sør-Afrika nå velger Joseph Zuma som sin nye president, er det mange som undrer seg hvorfor. Hvorfor vil man ha en mann som i tillegg til å være kjent for sine mange seksuelle sidesprang, også sitter til knærne i korrupsjonsskandaler? Hvorfor ser vi igjen og igjen at korrupte ledere blir valgt, og er så populære? Et annet eksempel er Pakistan, der den militære Musharraf ble erstattet at Bhenazir Bhuttos korrupte ektemann, som nå godtar at Taliban og Sharia tar over store deler av landet. Lar folk seg blinde av deres såkalt "folkelige appell"? Eller er det bare desperate etter forandring?

Eller er det rett og slett slik at folk heller vil ha en maktesløs leder de har valgt selv enn en god leder de ikke har valgt?

I kissed a girl (and I liked it...)

Nå er nok jeg over gjennomsnittet interessert i hva sangtekster handler om, og i dag hørte jeg denne sangen på radioen, og tok meg i å legge merke til hva artisten sang om (artisten er forøvrig Katy Perry, en av de nye, hotte artistene). Har jo hørt den et par ganger før, uten å tenke så veldig over det. Uten å bli for stokk konservativ og dømmende, kan man vel si at dette er ganske typisk for tidsånden nå....les selv:

This was never the way I planned
Not my intention.
I got so brave, drink in hand
Lost my discretion
It's not what I'm used to
Just wanna try you on
I'm curious, for you,
Caught my attention

I kissed a girl
And I liked it
The taste of her cherry chapstick
I kissed a girl
Just to try it
I hope my boyfriend don't mind it
It felt so wrong
It felt so right
Don't mean I'm in love tonight
I kissed a girl
And I liked it

No, I don't even know your name
It doesn't matter
You're my experimental game
Just human nature
It's not what good girls do
Not how they should behave
My head gets so confused
Hard to obey

Us girls we are so magical
Soft skin, red lips, so kissable
Hard to resist, so touchable
Too good to deny it
Ain't no big deal it's innocent

Ja, la oss håpe at guttevennen "don't mind it"....

Leter etter Gud vet hva

Donald Miller er en del av en bevegelse i Amerika, som har som anliggende å framstille Jesus løsrevet fra religionens tradisjoner og tidens kirkepolitikk, og boken blir presentert som ” Ikke-religiøse tanker om krsiten åndelighet”. Miller fikk mange lesere gjennom sin første bok ”Blue like jazz” og i denne boken fortsetter han i sin slentrende, noe improviserende stil, og han belyser det han vil si fra flere ulike vinkler. Her ønsker han å sette søkelyset på hvordan vi som lever i en kristen kultur, leser Bibelen og hvordan lever vi det kristne livet. Og han nøyer seg ikke bare med det, han belyser like mye vår vestlige kultur generelt. Hva leter vi etter? Hva jakter vi på?

Han begynner med å fortelle hvordan han var til stede på et kurs for kristne forfattere, hvor man lærte hvordan man kunne skrive en bestselger med noen enkle grep, en formel for suksess. Han sammenligner dette med hvordan mange lever, på jakt etter en formel eller en trylleformular som skal ordne opp i livet. Mange leser Bibelen slik også, hevder han, ikke for å bli kjent med Gud, men kun for å finne løsninger på sine problemer.

Millers hovedanliggende er at det kristne livet handler om relasjoner, til Gud og hverandre, ikke om å finne formler for hvordan vi skal leve. Han peker på at også Bibelens personer mislyktes ofte, og at vi slett ikke bare finner oppskrifter på det gode livet i Bibelen. Best er Miller når han går i dybden og ser hvordan Jesus selv forholdt seg til mennesker rundt seg. Dette kapittelet har talende nok fått tittelen: ”Det var aldri noen formel”.

Personlig synes jeg denne boken er enda bedre enn hans debutbok ”Blue like jazz”. Han setter standarden allerede fra første side, og fengsler med sine engasjerte betraktinger rundt det han skriver om. Selv om deler av stoffet nok relaterer best til en amerikanske virkelighet, er det nok av stoff som også vi kan kjenne oss igjen i, både som kristenfolk og som samfunn. Boken er herved varmt anbefalt!

Dersom du vil lese gjennom første kapittel, kan du gjøre det her:

http://www.lundeforlag.no/_upl/leter_etter_gud_-_forste_kap.pdf

Kjærleik og påske

Mange har mange gonger prøvd å utrykke kjærleikens sanne natur. Går det eigentleg an å gjere det uten å ty til gamle klisjear og utrykk som har vore brukt mange gongar før? Finst det nokon måte å utrykke den reine, sanne kjærleiken på, den som det ikkje finst egoisme eller eigen vinning i? Går det an å seie det slik:

Ingen har større kjærleik enn den som gjev livet sitt for venene sine

Av alle uttrykk eg har høyrt, så er det få, om nokon, som har klart å uttrykke denne kjærleiken betre enn gruppa Evanescence i songen "Taking over me". Eigentlig handlar songen vel om kjærleik mellom mann og kvinne, men eg tenkjer alltid på Guds kjærleik når eg høyrer han. Den kjærleiken som bær i seg lengsel, sakn, glede og håp. Som speglar den kjærleiken vi kan lese om i Bibelen.

You don't remember me, but I remember you
I lie awake and try so hard not to think of you
But who can decide what they dream?
And dream I do...

Gløymer vel ei kvinne brystbarnet sitt,
har ho ikkje medkjensle med den son ho fødde?
Og om ei mor kan gløyma,
så gløymer ikkje eg deg.
Sjå, eg har teikna deg i mine hender,
dine murar har eg alltid for auga.

I believe in you
I'll give up everything just to find you
I have to be with you
To live, to breathe
You're taking over me

Men han gav avkall på sitt eige,
tok ein tenars skapnad
og vart menneske lik.
Då han stod fram som menneske,
fornedra han seg sjølv
og vart lydig til døden, ja, døden på krossen.


Have you forgotten all i know
And all we had?
You saw me mourning my love for you
And touched my hand
I knew you loved me then

Når ho renner etter sine elskarar,
skal ho ikkje nå dei att;
når ho leitar etter dei,
skal ho ikkje finna dei.
Då skal ho seia: «Eg vil attende
til min fyrste mann,
for eg hadde det betre då enn no.»
Ho skjøna ikkje at det var eg
som gav henne kornet, vinen og oljen,
som gav henne sølv og gull i mengd,

Eg vil trulova meg med deg for alltid.
Eg vil trulova meg med deg i rettferd og rett, i nåde og miskunn.
Ja, i truskap vil eg trulova meg med deg, og du skal kjenna Herren.

....og som et svar.....

I look in the mirror and see your face
If i look deep enough
So many things inside that are just like
You are taking over

Men vi som utan slør over andletet ser Herrens herlegdom som i ein spegel, vi blir alle omdanna til dette biletet, frå herlegdom til herlegdom, og dette skjer ved Herrens Ande.

I believe in you
I'll give up everything just to find you
I have to be with you to live, to breathe
You're taking over me

For Menneskesonen er komen for å leita etter dei bortkomne og berga dei


Og som ein annan song seier: Could it be that you would really rather die than live without us? Kan det være at han heller vil døy enn leve utan oss? Eg trur det. For slik er denne kjærleiken, den ekte kjærleiken uttrykt gjennom det Jesus gjorde i påska....