Sur melk?

I dag rullet Tour de France i gang igjen, for mange sommerens store idrettshøydepunkt. Når man først har fått smaken på denne idretten, er det lett å bli hekta. Selv om det finnes nok av grunner til å sky den som pesten. Dopingsakene har stått i kø i mange år og ryktene tar aldri slutt. Uansett er det noe fascinerende over at mennesker frivillig piner seg over enorme fjell i stekende varme eller øsende regn. Slik jeg ser det, viser denne idretten noe av urkraften i mennesket, noe av det som gjorde at mennesker begynte å kunkurrere. Hvem kan pine seg selv mest og lengst er ofte spørsmålet det handler om i sykkel.

Det finnes massevis av spenningsmomenter foran en slik begivenhet. For oss nordmenn handler mye om hvor mye Thor Hushovd er svekket etter sitt kragebeinsbrudd og hvordan Edvald Boasson Hagen vil prestere i sin første tour. For de som følger enda bedre med, vil også flere spørsmål skape ekstra interesse. Hva betyr Andy Schlecks manglende resultater i år? Kan Giro-vinner Ivan Basso klare det mange har prøvd på og få har lykkes med, nemlig å levere topprestasjoner både i Giro d'Italia og Tour de France samme år? Og vil vi få en ny kapteinskonflikt i Rabobank mellom Manchov og Gesink? Og hva med Mark Cavendish, er han fortsatt verdens beste spurter eller er han bare verdens mest usymaptiske spurter?

Likevel er det en mann som får mer oppmerksomhet enn alle andre: Lance Armstrong. Det store spørsmålet er om mannen fra Texas kan ta sin åttende gule trøye i en alder av 39 år. Rykter og skandaleoppslag ser ut til å prelle av på denne supermannen. Senest i dag kom den tidligere lagkameraten Floyd Landis med nye historier om hvordan Lance og de andre på laget dopet seg systematisk i årevis. Lance svarte med å kalle Landis' toverdighet for sur melk. Når man skjønner at melken er sur, vil ingen drikke mer av den. Ingen har noen gang klart å få besviser mot Lance. De fleste tror det samme kommer til å skje denne gangen også.

Så kan man jo spørre hva slags verdier denne mannen har brakt til idretten han har drevet og som har gjort ham til superstjerne. Det er ingen tvil om at Lance har skapt blest og interesse rundt syklingen som ingen andre har klart. Han har også gitt inspirasjon til utallige med sin kamp mot kreften og sin vei tilbake til livet og til idretten. Han har også samlet inn mengder av millioner til kreftforsknig verden over. Så har du den andre siden av Lance. Egoisten som aldri tilgir folk som "svikter" ham. Mannen som aldri aksepterte at laget ikke ga alt for ham da han var kaptein. Men som selv frøs ut sin kaptein da han selv måtte spille andrefiolin. Og så var det disse ryktene som aldri tar slutt. Faktum er vel at svært få tror at Lance vant alle sine gule trøyer med rene midler...

Jeg og mange med meg tror likevel at Lance vil slite med å gå helt til topps igjen. Selv vil jeg dra fram tre grunner:

1. Han er ikke like suveren som før. Resultatene han har skapt i år, er ikke på samme nivå som de årene han vant touren. Han har vist klare svakheter både på tempo og fjelletapper.

2. Touren har ingen lagtempoetappe i år. Typisk for de årene Lance vant, var jo at han alltid hadde det sterkeste laget (det har han i år også, og alle har fått beskjed om å slave for Lance. Belgieren Steegmans ble vraket fra laget fordi han ikke hadde evnen til å være ren hjelperytter, i følge lagets sportsdirektør) Siden lagtempoetappen alltid kom tidlig i touren, var Lance ofte i gult etter den. Dermed kunne han kjøre defensivt resten av touren. Nå må han angripe. Det er han ikke like filnk til.

3. Han har møtt sin overmann. I fjor var Alberto Contador bedre på det aller meste. Jeg ser ingen grunn til at han ikke skal være det i år også.

Kos dere med tre uker med sykling!

10 grunner til at jeg fortsatt tror på Jesus: #6 Måltidet

Dette er Jesu legeme, gitt for deg......dette er Jesus blod, gitt for deg...I kristne krirker over hele jorden blir disse ordene sagt i forskjellige versjoner på forskjellige språk av forskjellige mennesker, på denne dagen, den første dagen i uka. Ingen handling viser bedre hva hele den kristne kirke i verden har felles. Selv fikk jeg ta del i dette måltidet i min egen krirke i dag. Ta del i Jesu kropp og blod.

Det er selvsagt ingenting rasjonelt ved dette argumentet. At saft eller vin og brød skal være Jesus sin kropp og blod, er absurd for enhver menneskelig tanke. Derfor handler denne argumentasjonen om tro. Uten tro blir det meningsløst. men ved å tro, blir denne erfaringen mer enn en følelse. Der blir en fysisk berøring av Jesus. Mer enn det, Jesus blir tatt opp i meg og jeg i han. Det blir som Bibelen forteller: Han og vi er ett.

Når jeg spiser brødet tenker jeg på hvordan brødet blir knust mellom tennene mine for så å bli en del av meg. På samme måte som han ble knust for våre misgjerninger. Og hvordan hans blod blir mitt blod og flyter gjennom mine årer. Og minner meg om at I ham har vi friheten,kjøpt med hans blod. Og midt i i en verden der Gud ofte er helt usynlig blir han plutselig nær, håndgripelig og fysisk til stede. Og vi blir ett med han på nytt.

Forutsigbare overraskelser

Da er gruppespillet over i VM og i dag starter cupspillet med åttendelsfinaler. Mange vil nok si det er ganske overraskende å se på alle lagene som har røket ut så langt. Land som Frankrike, Italia og Danmark har skuffet stort, vil mange si. Det at VM for første gang blir arrangert i Afrika, har jo fått mange til å tro at Afrika vil gjøre det bra i dette mesterskapet. Nå er alle de afrikanske landene med unntak av Ghana utslått, og i kveld tror mange at også det siste afrikanske laget vil si adjø. Et annet faktum som mange har merket seg, er at alle de sør-amerikanske lagene har gått videre. Ja, av alle lagene på det amerikanske kontinentet, er det bare Honduras som er utslått!

Dersom vi ser litt bak kulissene, er egentlig disse "overraskelsene" ikke spesielt overraskende. Både historien og omstendighetene viser oss at det som har skjedd egentlig er ganske forutsigbart. Det er et faktum at ingen europeiske land har vunnet et VM som er arrangert utenfor Europa. Alle gangene VM har blitt arrangert utenfor Europa, har sør-amerikanske lag vunnet. Derfor er det ingen overraskelse om det skjer i år heller. Brasil og Argentina har vært de lagene som har virket mest solide så langt i VM.

De som har fulgt litt med på afrikansk fotball de siste årene vil ikke være veldig overrasket over det de afrikanske landene har prestert. Spesielt i det siste afrikamesterskapet i januar, så vi at den afrikanske fotballen fullstendig mangler den gløden og angrepsviljen som gjorde en hel verden begeistret på 90-tallet. Det har jo alltid vært kritikk mot de afrikanske landene fordi de mangler taktiske egenskaper i sitt spill. Det har de prøvd å løse med å hente inn europeiske trenere i fleng. Resultatet har blitt at lagene har mistet sitt afrikanske preg og blitt bleke kopier av europeiske lag. I afrikamesterkspaet imponerte lag som Angola, Malawi og Gabon like mye som de tre store Kamerun, Nigeria og Elfenbenskysten.Ghana har lenge vært det minst spektakulære av de afrikanske lagene, og det er ingen tilfeldighet at det er nettopp Ghana som kklrte å gå videre. Spillere som Essien og Annan er ikke veldig afrikanske i spillestilen, men derimot hardt arbeidende spillere som er flinke til å tackle.

De europeikse lagene fra Italia, Danmark og Frankrike har hatt store problemer. Mye har vært sagt om det franske laget. Internt opprør i troppen, en ekstremt mislikt trener og hjemsendelse av stjernen Anelka. Laget klarte jo også såvidt å kavlifisere seg til mesterskapet, etter en avgjørende hands i siste play-off kamp. Faktum er jo at Franrkikes suksess de siste 20 årene har vært knyttet til en mann: Zinedine Zidane. Når han ikke er med, slik han heller ikke var i 2002, går det like dårlig som da. Få, om noen, vil vel savne det frasnke laget. Italia har vært og er i ferd med å gjennomføre et generasjonsskifte. Dette har ført til at de mangler tildligere kreative krefter som Francesco Totti og Alessandro del Piero. Det samme generasjonssiftet ser vi i den danske troppen.

I tillegg er det påfallende hvor mange av stjernene fra Premier League som skuffer. Der gjelder ikke bare engelske spiller som Rooney og Lampard, men også spillere som Torres hos Spania, Anelka og Malouda hos Frankrike og Bendtner hos Danmark for å nevne noen. Dette vil nok blåse nytt liv i debatten om engelskmenne har for mange kamper å spille i forhold til ligaene de konkurerer med.

Alt i alt står vi igjen med flust av kreative offensive lag som kommer til å begeistre. I teorien kan vi sitte igjen med følgende semifinaler: Uruguay-Brasil og Paraguay-Argentina. Hadde ikke vært meg imot!

Farvel, Grettelia!

Da er jeg flytta ut. Etter å ha vaska og gnidd i tre dager, var det deilig at den nye eieren var fornøyd og kunne skrive under på overtakelsen. Må si jeg har overraskende få vemodige følelser etter salget. Det er liksom som det skal være. Litt trist er det jo at de supre ripsbuskene mine forsvinner. Fyren har visst tenkt å sette opp garasje i stedet. Og det fine morelltreet mitt....

Jeg har kommet meg ganske godt på plass i min nye leilighet på Sem også. Mye mindre, så klart, men helt ok. Ble en god del ting jeg ikke fikk plass til her, så jeg kjører et flyttelass til Vestlandet på mandag. Da kommer også The man of love and understanding.

10 grunner til at jeg fortsatt tror på Jesus: #7 Fortellingen

Bibelen består av massevis av fortellinger. Til sammen utgjør disse den store fortellingen. Noen av de små fortellingene i Bibelen gir oss et godt innblikk i hva den store fortellingen er. Og den store fortellingen er en fortelling om brutte relasjoner, om konflikter, savn, tapt og ulykkelig kjærlighet, kamp, gjenopprettelse, nåde, tilgivelse og en slutt hvor alt blir gjenfødt.

Bibelen forteller om en mann som hadde 100 sauer men mistet en. Da forlot han de nittini andre for å finne den ene som manglet. Vi kan også lese om en far som ventet og lengtet etter sin sønn som hadde forlatt hjemmet og ødelagt livet sitt. Da han endelig kom, ble det fest. Vi kan lese om en kvinne som gikk en tur for å hente vann og kom forvandlet tilbake etter møte med en jødisk mann. Vi kan lese om en lam mann som hver dag satt ved tempelet for å tigge etter penger. En dag gikk han hjem selv fordi noen sa han kunne det. Vi kan lese om en prostituert som ble anklaget og tatt med for å steines. Men etter at hun møtte en mann fra Nasaret gikk hun frikjent bort. Og vi kan lese om en mann som forfulgte og fengslet mennesker som hadde feil tro. En dag ble han kastet av hesten og hørte en stemme fra himmelen. Siden ble han selv forfulgt og fengslet for den samme tro. Alle disse fikk være en del av den store fortellingen.

Den store fortellingen forteller at da harmonien mellom Gud og mennesket ble brutt, gikk Gud i hundrevis av år, fortvilet og lengtet etter at fellesskapet kunne bli gjenoprettet. Gang på gang ble han skuffet over at så mange mennseker ikke var til å stole på, at de valgte det onde i steden for det gode. Så tar fortellingen en vending. Et lite sted på jorden blir et guttebarn født i en stall. Gutten vokser opp og viser oss hvordan Gud er. At Gud er kjærlighet. Likevel blir mannen dømt til døden. men i en forbløffende vending blir denne mannens død til frelse og gjenoprettelse for alle mennesker.

For en fabelaktig fortelling! Er den sann? Jeg tror det. Men uansett om den er sann eller ikke, for en forteling!

10 grunner til at jeg fortsatt tror på Jesus: #8 Ureligiøsiteten

I motsetning til hva folk synes å tro, var Jesus veldig ureligiøs. Mange tror jo at han var prototypen på en religiøs person og at han endog stiftet sin egen religion. Det gjorde han altså ikke. Han skrev ikke engang hellige skrifter. Det eneste vi vet han skrev, var noen ord i sanden.

Det er påfallende å se hvordan Jesus stadig kom i konflikt med religionens representanter i hans samtid. I fortellingene om han ser vi at han omgås de aller fleste mennesker uten at han har noen problemer med det. Han snakker med prostituerte, tar på spedalske og spiser med forrædere uten at han tar noen notis av det. Han hadde rykte på seg for å være en "storeter og en vindrikker". Kan aldri tenke meg at Jesus var avholdsmann. Jesus var populær hos folk flest. Men de religiøse kom han stadig i klammeri med.

Blant eksemplene vi finner, er hvordan han ryddet tempelplassen for alle som kjøpte og solgte. Han hatet businessen deres som var å gjøre gode penger på at folk skulle sone for sin skyldfølelse. Han holdt en flammende tale mot det største religiøse partiet, fariseerne, og kalte dem "kalkede graver". De var pene og fromme utenpå, men inni var de fulle av død. Han refset dem for alle budene og kravene de la på folk, som de passet nøye på at folk fulgte. Men de giorde aldri noe for å hjelpe folk å overholde disse reglene. Og han refset dem for hykleriet deres, de sa en ting, men gjorde noe helt annet. Han brukte dem som eksempler på hvordan man ikke skulle leve, "ikke gjør som farieseerne gjør når de ber", sa han blant annet, "for de ber bare fordi de vil se prektige ut".

Selv om Jesus beveget seg mye i religiøse kretser, og stadig var i synagogen, var det tydelig at han ikke passet inn der. Den ureligiøse Jesus var aldri interessert i å passe inn i religiøse forventniger og en religiøs ramme som mange prøvde å presse ham inn i. Derfor var det også de religiøse som var ivrigst etter å få ham drept.

Da Jesus en gang møtte på et fikentre som det ikke var frukt på, forbannet han det og sa. "Aldri mer skal du bære frukt". Noen dager etter var treet visnet. Og vi skjønner kanskje at dette handlet om mye mer enn et tre. Religionens vesen kan aldri bære annen frukt enn hovmod, skyldfølelse og død.

Unntaket

Få er vel veldig uenige i at de fleste fotballspillere får altfor mye betalt. En middels god norsk landslagspiller på en middels god klubb i den engelske eliteserien, for eksempel, har skrevet nye kontrqakt hvor den nye lønna er på over en halv million kroner. I uka, selvsagt. Kritikken mot dette har kommet fra flere hold. Felles for de som kritiserer dette, er at spilleren selv, Morten Gamst Pedersen, går fri. Det er jo ikke hans skyld at folk vil betale ham så mye.

Vi har jo også fått ganske godt innblikk i hva disse spillerne bruker disse pengene på. Det finnes selvsagt de som investerer de fornuftig, men ufattelig mye blir brukt til rus, damer og gambling. Det er ikke lett når man får så mye penger mellom hendene.

Kanskje er det det han tenker, amerikaneren Oguchi Onyewu. I alle fall har han gjort noe som oppretter noe av inntrykket av fotballspillere som egosentriske og hjernedøde. Etter at Onyewu gikk skadet et helt år, fikk han likevel tilbud om ny kontrakt av sin italienseke klubb, AC Milan. For å vise sin takknemlighet for dette, valgte Onyewu å spille et år gratis for klubben som en kompensasjon for den lønnen han fikk da han ble skadet. Da er det ikke vanskelig å være enig med klubben:

This is an exemplary gesture that deserves our sincere congratulations.

Her hjemme har Bodø/Glimt-spilleren Runar Berg gjort noe lignende. Han også bestemte seg for å ikke motta lønn fra klubben i 2009 for å hjelpe klubben i en vanskelig økonomisk situasjon. Så unntakene finnes. Heldigvis.

Akkurat nå er Oguchi Onyewu skadefri og imponerer for det amerikanske landslaget i VM. Og jeg lurer litt på hva budskapet på T-skjorta hans betyr.