Jesus
They say You walked upon the water once
When you lived as all men do
Please teach me how to walk the way You did
Because I want to walk with You
Jesus
They say you taught a lame man how to dance
When he had never stood without a crutch
Well, here am I Lord, holding out my withered hands
And I'm just waiting to be touched
Jesus
Write me into Your story
Whisper it to me
And let me know I'm Yours
Jesus
They say You spoke and calmed an angry wave
That was tossed across a stormy sea
Please teach me how to listen, how to obey
'Cause there's a storm inside of me
Jesus
Write me into Your story
Whisper it to me
And let me know I'm Yours
Jesus
They drove the cold nails through Your tired hands
And rolled a stone to seal Your grave
Feels like the devil's rolled a stone onto my heart
Can You roll that stone away?
mandag 22. juni 2009
lørdag 6. juni 2009
Gi oss flere politikere vi kan tro på
Olav Gunnar Ballo har tatt et siste oppgjør med mye, rett før han går av som stortingspolitiker. Han kritiserer regjeringen for å overkjøre Stortinget. Han kritiserer sitt eget parti for å gå bort fra sine verdier. Og han kritiserer sine ledere for å markere seg altfor lite i verdispørsmål.
Selv er jeg veldig enig med Ballo i de sakene han tar opp, men det er ikke poenget mitt. Ballo er en av de få politikerne som faktisk framstår mer som menneske enn som politiker. Det er sjelden vare. La meg forklare hva jeg mener.
De aller fleste politikere er drillet til det kjedsommelige på hva de skal si. De lirer av seg selvfølgeligheter, svarer sjelden eller aldri på direkte spørsmål og det er en stor nyhet hvis en politiker innrømmer at han har tatt feil. Politikere vokter seg selvsagt også godt for å si noe som kan føre til at man mister velgere. Politikere framstår stort sett som selgere flest, glattpolerte og intetsigende, som prøver å framstå som rykende uenige, mens de egentlig er enige om det aller meste.
Olav Gunnar Ballo er annerledes. For det første legger han ikke skjul på at han er uenig, selv med folk i sitt eget oparti. Og her snakker vi om ting som betyr noe, ikke slike ting som bensinpriser eller skjenketider. Du skjønner at han er mer opptatt av å si og gjøre det som er rett enn det som folk vil høre. Og den gangen Ballo gikk på kompromiss med dette, i den såkalte Mehmet-saken, angret han raskt ettepå, og la ikke sjul på at han hadde gjort en stor feilvurdering i denne saken. Og dette var en sak der det store hylekoret fra media og "folk flest" roste Ballo og flere for det de hadde bestemt.
Ballos menneskelighet ble tydelig da hans egen datter tok selvmord i fjor. Ballo framstod aldri som bitter og hevnlysten selv om de fleste av oss kan mene at han hadde god grunn til det. Han framstod som et menneske, en mann vi kan tro på. Slike politikere er det vi trenger.
Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke Ballo fordi han har vært med på å reversere politikerforakten i Norge mange hakk, og samtidig beklage at han ikke vil være med lenger.
Selv er jeg veldig enig med Ballo i de sakene han tar opp, men det er ikke poenget mitt. Ballo er en av de få politikerne som faktisk framstår mer som menneske enn som politiker. Det er sjelden vare. La meg forklare hva jeg mener.
De aller fleste politikere er drillet til det kjedsommelige på hva de skal si. De lirer av seg selvfølgeligheter, svarer sjelden eller aldri på direkte spørsmål og det er en stor nyhet hvis en politiker innrømmer at han har tatt feil. Politikere vokter seg selvsagt også godt for å si noe som kan føre til at man mister velgere. Politikere framstår stort sett som selgere flest, glattpolerte og intetsigende, som prøver å framstå som rykende uenige, mens de egentlig er enige om det aller meste.
Olav Gunnar Ballo er annerledes. For det første legger han ikke skjul på at han er uenig, selv med folk i sitt eget oparti. Og her snakker vi om ting som betyr noe, ikke slike ting som bensinpriser eller skjenketider. Du skjønner at han er mer opptatt av å si og gjøre det som er rett enn det som folk vil høre. Og den gangen Ballo gikk på kompromiss med dette, i den såkalte Mehmet-saken, angret han raskt ettepå, og la ikke sjul på at han hadde gjort en stor feilvurdering i denne saken. Og dette var en sak der det store hylekoret fra media og "folk flest" roste Ballo og flere for det de hadde bestemt.
Ballos menneskelighet ble tydelig da hans egen datter tok selvmord i fjor. Ballo framstod aldri som bitter og hevnlysten selv om de fleste av oss kan mene at han hadde god grunn til det. Han framstod som et menneske, en mann vi kan tro på. Slike politikere er det vi trenger.
Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke Ballo fordi han har vært med på å reversere politikerforakten i Norge mange hakk, og samtidig beklage at han ikke vil være med lenger.
onsdag 20. mai 2009
Curt er død
For noen dager siden kom meldingen om at Curt fra Curt & Roland er død, etter å ha kjempet mot kreft i ti år. Jeg må innrømme at jeg har vært fan av disse gutta helt siden jeg var gutt, og da jeg og søstrene mine begynte å synge på møter, var deres sanger noe av de første vi lærte oss. Mange av tekstene sitter i minnet enda. Kristenrock var jo fortsatt fyfy på den tiden, så Curt & Roland var det hippeste av den kristne musikken vi hadde tilgang til en stund. Under kan dere lese en fin oppsummering av Curts karriere. Fred over minnet.
Han som gav mig livet
Lovar hjälpa mig
Över djupa vatten
vil han bära mig
http://www.vl.no/kristenliv/article4337831.ece
Han som gav mig livet
Lovar hjälpa mig
Över djupa vatten
vil han bära mig
http://www.vl.no/kristenliv/article4337831.ece
onsdag 6. mai 2009
Giro d'Italia
Våren er her og de store sykkelrittene arrangeres over hele Europa. Et av vårens høydepunkter er Italia rundt i mai hvert år. Dette er virkelig en fascinerende sport å følge, uforutsigbar, dramatisk og spennende. Nå er riktignok sporten fortsatt forfulgt av dopingskandaler, nå sist ble stjernene Davide Rebellin og Christian Pfannberger avslørt. Men i motsetning til før blir flere av stjernene tatt og fjernet fra sporten. La oss glede oss over det! Det begynner på torsdag!
torsdag 23. april 2009
Korrupte ledere
Når Sør-Afrika nå velger Joseph Zuma som sin nye president, er det mange som undrer seg hvorfor. Hvorfor vil man ha en mann som i tillegg til å være kjent for sine mange seksuelle sidesprang, også sitter til knærne i korrupsjonsskandaler? Hvorfor ser vi igjen og igjen at korrupte ledere blir valgt, og er så populære? Et annet eksempel er Pakistan, der den militære Musharraf ble erstattet at Bhenazir Bhuttos korrupte ektemann, som nå godtar at Taliban og Sharia tar over store deler av landet. Lar folk seg blinde av deres såkalt "folkelige appell"? Eller er det bare desperate etter forandring?
Eller er det rett og slett slik at folk heller vil ha en maktesløs leder de har valgt selv enn en god leder de ikke har valgt?
Eller er det rett og slett slik at folk heller vil ha en maktesløs leder de har valgt selv enn en god leder de ikke har valgt?
mandag 20. april 2009
I kissed a girl (and I liked it...)
Nå er nok jeg over gjennomsnittet interessert i hva sangtekster handler om, og i dag hørte jeg denne sangen på radioen, og tok meg i å legge merke til hva artisten sang om (artisten er forøvrig Katy Perry, en av de nye, hotte artistene). Har jo hørt den et par ganger før, uten å tenke så veldig over det. Uten å bli for stokk konservativ og dømmende, kan man vel si at dette er ganske typisk for tidsånden nå....les selv:
This was never the way I planned
Not my intention.
I got so brave, drink in hand
Lost my discretion
It's not what I'm used to
Just wanna try you on
I'm curious, for you,
Caught my attention
I kissed a girl
And I liked it
The taste of her cherry chapstick
I kissed a girl
Just to try it
I hope my boyfriend don't mind it
It felt so wrong
It felt so right
Don't mean I'm in love tonight
I kissed a girl
And I liked it
No, I don't even know your name
It doesn't matter
You're my experimental game
Just human nature
It's not what good girls do
Not how they should behave
My head gets so confused
Hard to obey
Us girls we are so magical
Soft skin, red lips, so kissable
Hard to resist, so touchable
Too good to deny it
Ain't no big deal it's innocent
Ja, la oss håpe at guttevennen "don't mind it"....
This was never the way I planned
Not my intention.
I got so brave, drink in hand
Lost my discretion
It's not what I'm used to
Just wanna try you on
I'm curious, for you,
Caught my attention
I kissed a girl
And I liked it
The taste of her cherry chapstick
I kissed a girl
Just to try it
I hope my boyfriend don't mind it
It felt so wrong
It felt so right
Don't mean I'm in love tonight
I kissed a girl
And I liked it
No, I don't even know your name
It doesn't matter
You're my experimental game
Just human nature
It's not what good girls do
Not how they should behave
My head gets so confused
Hard to obey
Us girls we are so magical
Soft skin, red lips, so kissable
Hard to resist, so touchable
Too good to deny it
Ain't no big deal it's innocent
Ja, la oss håpe at guttevennen "don't mind it"....
mandag 13. april 2009
Leter etter Gud vet hva
Donald Miller er en del av en bevegelse i Amerika, som har som anliggende å framstille Jesus løsrevet fra religionens tradisjoner og tidens kirkepolitikk, og boken blir presentert som ” Ikke-religiøse tanker om krsiten åndelighet”. Miller fikk mange lesere gjennom sin første bok ”Blue like jazz” og i denne boken fortsetter han i sin slentrende, noe improviserende stil, og han belyser det han vil si fra flere ulike vinkler. Her ønsker han å sette søkelyset på hvordan vi som lever i en kristen kultur, leser Bibelen og hvordan lever vi det kristne livet. Og han nøyer seg ikke bare med det, han belyser like mye vår vestlige kultur generelt. Hva leter vi etter? Hva jakter vi på? Han begynner med å fortelle hvordan han var til stede på et kurs for kristne forfattere, hvor man lærte hvordan man kunne skrive en bestselger med noen enkle grep, en formel for suksess. Han sammenligner dette med hvordan mange lever, på jakt etter en formel eller en trylleformular som skal ordne opp i livet. Mange leser Bibelen slik også, hevder han, ikke for å bli kjent med Gud, men kun for å finne løsninger på sine problemer.
Millers hovedanliggende er at det kristne livet handler om relasjoner, til Gud og hverandre, ikke om å finne formler for hvordan vi skal leve. Han peker på at også Bibelens personer mislyktes ofte, og at vi slett ikke bare finner oppskrifter på det gode livet i Bibelen. Best er Miller når han går i dybden og ser hvordan Jesus selv forholdt seg til mennesker rundt seg. Dette kapittelet har talende nok fått tittelen: ”Det var aldri noen formel”.
Personlig synes jeg denne boken er enda bedre enn hans debutbok ”Blue like jazz”. Han setter standarden allerede fra første side, og fengsler med sine engasjerte betraktinger rundt det han skriver om. Selv om deler av stoffet nok relaterer best til en amerikanske virkelighet, er det nok av stoff som også vi kan kjenne oss igjen i, både som kristenfolk og som samfunn. Boken er herved varmt anbefalt!
Dersom du vil lese gjennom første kapittel, kan du gjøre det her:
Abonner på:
Innlegg (Atom)