Vranglære

Det vakte oppsikt da Livets Ord i Uppsala valgte å invitere den bittelitt kontroversielle Benny Hinn til sin sommerkonferanse. Enda mer kontroversielt var det siden Hinn nettopp har gått gjennom skilsmisse fra sin kone. Jeg vil likevel påstå at det er enda mer kontroversielt det som kommer fram i dagens nyheter. Pastor Ulf Ekman i Livets Ord går så langt som å kalle Hinns forkynnelse for vranglære etter å ha hørt hans første preken på konferansen. Ekman skriver blant annet på sin blogg:

Hans forkynnelse, som han riktignok ikke er alene om, men som han synes å være mer konsekvent og utarbeidet enn jeg noen gang har hørt tidligere, gikk langt ut over det jeg mener er klassisk kristen tro. Den hadde ikke bare enkelte gnostiske innslag, den hadde desverre alt for mye av ren og skjær gnostisisme.

Gnostikere var navnet på en retning som oppstod i det første århundre. De så ned på alt som var fysisk og opphøyde alt det åndelige. Hinn sakl ha sagt i sin forkynnelse at  Kroppen er skallet, som en hanske. Selv har jeg aldri hatt så veldig dsans for verken Hinn eller Ekman, selv om jeg har lest bøker av begge. Spesielt Hinns God morgen, Hellige Ånd husker jeg gjorde inntrykk.

Det Ekman her gjør må jeg si jeg har respekt for. Ikke bare skrev han om det på bloggen sin, men rett etter prekenen oppfordret han menigheten til å være kritiske til det de hadde hørt. På bloggen sin ga han også et stikk til sin egen forsamlings applaus til Hinn og til kristne generelt:

....mange troende bryr seg om verken teologi eller dens røtter.

Det som imponerer meg med Ekman nå, er at reaksjonen kommer så raskt. Det har jo ofte gått mange år før predikanter tør å moderere seg eller ta en kritisk avstand til folk de har vært helt på linje med.

Selv opplevde jeg noe som kan minne om dette for noen år siden. Vi hadde en tid hatt en nigeriansk pastor på våre møter i menigheten. Vi bestemte oss for å la ham tale på et møte, og jeg fikk oppgaven å være tolk. Det var utfordrende nok, mannen snakket både fort og utydelig. Talen var om helbredelese og at Guds barn ikke skulle være syke. Kort gjenfortalt var det deg det var noe galt med dersom du var syk.

Da vi snakket om dette i ledelsen etterpå, var vi ganske uenige om hvordan dette hadde vært. Noen mente at det var helt forferdelig, andre mente helt ok. Vi var også uenige om hva vi skulle gjøre videre. Noen mente at det var helt uproblematisk å la han tale en gang til. Andre mente det var helt uaktuelt. Noen mente vi burde prate med ham om det han hadde sagt og hvorfor han eventuelt ikke fikk slippe til igjen. Andre mente vi bare skulle la saken bero. Og slik ble det.

Sett i ettertid er det ingen tvil om at vi burde gitt både taleren og menigheten klar beskjed om hva vi mente om den saken. For gode ledere er tydelige på hva som er sunn lære. Slik har Ekman i alle fall denne gangen vist seg som en tydelig og god leder.