I'm back!!

Nå var det fryktelig lenge siden sist, og jeg tenker at det er på tide å begyne å skrive litt igjen. For det har jo skjedd en god del siden sist, og jeg tenkte jeg skulle bruke de neste dagene til å skrive litt om hva som har skjedd i sommer, for det har skjedd en god del. Og i neste uke begynner jeg i ny jobb. Håper du er interessert i hvordan mitt nye liv vil bli. Jeg tar gjerne imot tips underveis.

I juni sa jeg farvel til Vear skole, Tønsberg og Vestfold. Femten år er det siden jeg flyttet til Vestfold. Unødvendig å si kanskje, men det føles ikke så lenge siden. Men jeg merker i alle fall at jeg har forandret meg mye siden høsten 1996. Og det har nok verden også.

Det var også spesielt å si farvel til klassen jeg har jobbet med de siste årene. Avslutningen ble flott og høytidelig. Alle elevene fikk utdelt sine vitnemål, det ble holdt taler og sunget. Jeg har alltid syntes det var rart det der med at man skal være sammen med de samme menneskene omtrent hver dag i tre år, og så ser man  dem plutselig ikke lenger. Heldigvis har man Facebook i våre dager, slik at man kan følge litt med. Spesielt var det også for oss lærerne å si noen siste ord til elevene før de spres ut i hele verden. Jeg avsluttet min tale med ordene fra sangen "A rose is a rose"

Their flowers are fading

In time's bitter garden

But yours is only

Beginning to bloom

So keep on that same road

And keep on your toes

And just keep your heart steady as she goes

And let them call you what they will

Just remember

A rose by any name is still a rose

Landet har vært fylt av slike roser den siste tiden. Rosene er overalt rundt oss. Og 95-elevene på Vear er slike roser som drar ut i verden. Lykke til!