Nyttår er tiden for refleksjon og framoverblikk. I alle fall for de fleste. Jeg vet ikke om jeg har så lyst til noen av delene. Livet er på mange måter ganske utfordrende nå, og har vært det en stund. Det er også vanskelig å tenke på og planlegge framtida med en mor som går gjennom de siste fasene av kreftsykdom og en far som er gryende dement. Jeg vil heller prøve å skrive litt om hva som skjer i tanken min og med troen min.
Siden jeg begynte å skrive denne bloggen, har utviklingen i troslivet mitt blitt skrevet mye om. For det har vært en utvikling, noe jeg ser ganske tydelig når jeg blar meg tilbake i arkivet. Samtidig har det vært en rød tråd, i alle fall håper jeg det, av ærlighet og oppriktighet.
For et par år siden skrev jeg her på bloggen om "sannheter jeg ikke tror på lenger". Jeg merket at jeg kjente behovet for å ta avstand fra en del av de tingene jeg hadde lært og trodd på. For livet mitt etter at jeg oppdaget at jeg stod midt i en troskrise for noen år siden, har handlet mye om å prøve å skille, mellom det som jeg vil legge fra meg og det jeg vil beholde. Og jeg merker at det er mye enklere å definere hva jeg ikke tror på enn hva jeg tror på. Men jeg vil prøve å gjøre det likevel.
Når jeg gjør det, merker jeg at også jeg er preget av den postmoderne tida vi lever i (og som jeg har likt å kristisere). For i denne tida snakker man ikke om sannheter. Derfor er det også lett å ta avstand fra slike "sannnheter". Man skaper sine egne bilder, sine egne dogmer og sin egen fortelling. Det er ikke bare Bjørn Eidsvåg som skaper Gud i sitt eget bilde, det gjør de aller fleste som tror. Kanskje har han rett når han sier at mennesket alltid har gjort det, men jeg tror at man gjør det enda mer i dag. Og her er altså jeg og gjør det samme. For slik jeg har erfart det, er det umulig å få et helhetlig, meningsfullt bilde av Gud ved å lese Bibelen. Det er også umulig å få en helhetlig, sammenhengende tro. Man må holde fast på noe og forkaste noe. Og det er det jeg har prøvd på, og fortsatt prøver på.
Den nye serien vil derfor ikke handle om sannheter, men om verdier. Og jeg hører hvor vagt og uforpliktende det høres ut. Men det handler også om at jeg ikke lenger har så stor trang til å definere sannheter eller dogmer. Det handler mer om hva som er viktig for meg, hva slags verdier jeg vil ta med meg videre gjennom livet. Og uten en trosbakgrunn, hadde nok disse verdiene sett ganske annerledes ut.
Det viktigste som har skjedd i forhold til dette i året som har gått, er at jeg har meldt meg inn i Den norske kirke. Det ble fristende når man kunne gjøre det selv på nett. For helt siden jeg meldte meg ut av pinskirken, har jeg kjent behovet for en form for tilhørighet. Det betyr ikke at jeg kjenner at jeg har kommet hjem. Kirka føles fremmed fortsatt. Men samtidig er den gammel og trygg, den er romslig og raus, og det trenger jeg. Selv om jeg fortsatt er mer opptatt av hva som skjer i min gamle bevegelse enn i min nye ;)
Før jeg begynner på den nye serien "Sju viktige verdier", tar jeg en reprise på "10 sannheter jeg ikke tror på lenger", kanskje også noe redigert. Så kan det nok hende, med tanke på at tida akkurat nå ikke er så lett, at det tar ei stund å bli ferdig med den nye serien også. Men det er god terapi i å skrive. Godt nytt år til alle dere som følger bloggen og gir meg så hyggelige tilbakemeldinger på den :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar