Administrere eller lede?

For noen år siden sa ledelsen ved skolen der jeg jobber at de ønsket å bli kalt ledelse, og ikke administrasjon. Fram til det hadde begge begrepene blitt brukt litt om hverandre. De fikk det som de ville, og nå er det helt naturlig å kalle dem ledelsen. Men i dette ligger det jo interessante perspektiver på forskjellen på å administrere og å lede. Saken er vel at mye av det som blir kalt ledelse, egentlig bare er administrasjon.

Jeg har jo lagt merke til at uansett hva slags lederposisjon man har, så går veldig mye av tiden og energien med til å administrere, holde hjulene i gang, opprettholde og vedlikeholde. Stadig er det behov som skal dekkes, saker som skal følges opp, rapporter som skal skrives og så videre. Jeg tror dette gjelder helt fra Norges øverste leder via min arbeidsplass til livene til de fleste av oss. Det er ikke vanskelig å se, høre om og oppleve at arbeidspresset blir større, kravene blir mer krevende og behovene blir mer omfattende.

Norges regjering har jo vært mye kritisert for å rett og slett bare administrere A/S Norge. Landet går jo så bra, så hvorfor ha nye tanker og visjoner? Saken er vel at det samme skjer uansett hvem som styrer. De endringene som skjer, er kun kosmetiske. Noen milliarder til skattelette eller noen hundre millioner mer til veier. Men det meste er kun administrasjon. Det er mye lettere enn å gjøre noe radikalt for å stoppe klimaendringene, for eksempel.

Etter å ha sittet flere år som i ledelsen i en menighet, vet jeg at dette fenomenet fryktelig lett blir overveldende også der. Man kan ha masse visjoner, ideer og pågangsmot, men uten merke det blir man dratt inn i alt som haster, alle behov som må øyeblikkelig møtes og alle hjulene som må holdes i gang. Man blir igjen redusert til å administrere og tro meg, det er ikke spesielt inspirerende.

Hva er så poenget mitt med alt dette? Jo, hovedpoenget, hovedspørsmålet er jo om dette er et faktum også i livene til hver enkelt av oss? Lever vi livene våre, velger vi hvordan vi vil leve og bruke tiden vår, eller bare administrerer vi? Uten visjoner, uten drømmer? Lar vi oss bare rive med inn i kverna av rutiner, plikter jobb etc? Eller tør vi å gjøre forandringer med det vi ikke er fornøyde med? Tør vi å velge å bruke tida vår annerledes selv om vi vet at vi egentlig ikke har tid? Tør vi å bruke pengene våre på noe annet enn det som er opplest og vedtatt: Klær, bil, hus, hytte, båt? Og ikke minst: Er vi villig til å ofre noe, gjøre noe som svir litt, å gjøre noe upopulært? Eller er vi fornøyde med å administerere det eksisterende?

Det er veldig interessant, synes jeg, at de kommentarene som oftest går igjen når folk oppdaterer statusen sin på Facebook, er kommentarer om helg og ferier. " Snart helg". "Endelig ferie". "Bare to dager til helg". For å sette det litt på spissen: Er livene våre så rutinepreget, at alt vi gidder å melde om er at nå kan jeg snart ta pause fra det vanlige livet og gjøre noe annet?

Ledelsen på skolen vår kommer sjelden med noen visjoner og nye vyer om framtida. Det handler om å gjøre de samme tingene vi gjorde i fjor og året før. Så kommer det en og annen ny forskrift vi må forholde oss til. Det er sikkert ikke så mye bedre på andre skoler. Så prøver vi å løpe etter alt vi har forpliktet oss til å gjøre, men som få skjønner vitsen med. Lite ledelse, lite liv, mye administrasjon.

Så hva er løsningen? Kanskje du har noen tanker?