Märthas Jesus

Prinsessen har skrevet bok om engler sammen med en venninne. Hovedpoenget i boken er at alle har en skytsengel man kan komme i kontakt med hvis man vil. "Jeg har en åpen dialog med skytsengelen min hele tiden", sier hun. I mye av det hun sier, kjenner jeg igjen mye av det språket vi kristne ofte bruker om vårt forhold til Jesus, og dersom vi hadde byttet ut ordet "skytsengel" eller "engel" med "Jesus" i det hun sier, høres det jo ut som noe jeg kunne sagt selv: "Englene er der hele tiden. De passer på oss,"........ "Uansett hvor liten jeg føler meg en dag, så ser engelen mitt høyeste potensial gjennom et kjærlighetsfylt blikk. Den dømmer meg ikke og trekker meg ikke ned og sier ikke at jeg ikke er bra nok, men ser meg i det guddommelige perspektivet."

Når hun bli intervjuet om dette i Vårt Land, peker journalisten på akkurat dette, at det høres ut som hun snakker om Jesus. Prinsessen svarer da at "Nei, det blir helt på siden av dette.". Hmmm. Litt underlig. For prinsessen er altså dette med engler noe som altså ikke har noe med dette med Jesus å gjøre. Hun understreker videre " Dette er ikke en religion, dette er en åndelig opplevelsesbok..."

Til slutt kommer hun med noen postmodernistiske mantra: "Ja, da er det sant for deg.....Det har vært sant for dem, men det har ikke vært sant for meg...vi har forskjellig måte å se livet på.." Med all respekt for prinsessen og det faktum at hun har satt åndelige spørsmål på dagsorden slik som hun har gjort, det er veldig vanskelig å finne noe konsistens i dette.

Er Märthas Jesus min Jesus? Umulig å svare på. Jeg vet ikke om hun tror på han i det hele tatt. I følge henne selv har han i alle fall ingenting med englene å gjøre.