Skurets Jesus

Boken "Skuret" eller "The Shack" som den heter på orignalspråket, er kanskje den mest omtalte og leste kristne boken de siste to årene. Boken er skrevet av William Paul Young, og den toppet bestselgerlistene i USA i månedsvis, og også her i Norge har mange latt seg begeistre eller forarge over denne boken. Nå har jeg endelig fått lest den selv. Og det angrer jeg på ingen måte på.

Boken handler om Mack, som går igjennom det som beskrives som "The great sadness", den store sorgen, etter at datteren forsvinner. Så blir han invitert på helgetur av Gud selv. Etter lenge å ha tvilt, reiser han for å møte Gud, og dette blir en livsforvandlende opplevelse for han.

Kritikerne av boken henger seg opp i måten Gud er framstilt på her. Gud fader blir framstilt som en afroamerikanske kvinne, Den Hellige Ånd som en asiatisk, mystisk kvinne, og Jesus som en arbeidskar fra Midtøsten. Gud gjør et poeng her også av at det ikke eksisterer noe hierarki i Guddommen, noe som har vakt harme hos enkelte som omtaler boken som "vranglære", "ubibelsk" og "farlig".

Selv må jeg si at jeg undrer jeg meg over at man ikke skjønner at dette er fiksjon, og ikke en bibelkommentar. Forfatteren bruker bilder for å forklare det uforklarlige. Han tar for seg noen av de vanskelige spørsmålene om det ondes tilstedeværelse i tilværelsen. Dette har mange prøvd på før, men jeg har sjelden opplevd noen som har lyktes så godt som Young. Han gir seg heller ikke ut for å gi svar på alle spørsmålene, men makter å framstille en kjærlig og nådefull Gud midt i alt det onde. Steve McVey sier det slik:

I suppose that, if one examines the book with the microscope of systematic theology, he may find some things that could have been better said or not said at all. But the book wasn't written as a systematic theology. I read it more like poetry. You don't approach a poetry book and a science book in the same way. Of course, if there is something in a poem that will cause a person to embrace heresy, that's a serious matter. But I just don't see it here. The Shack is a love story - one of love shared among the Trinity and shared with mankind. I think the potential of the book to stir the reader to rejoice in Papa's love is much greater than any risk of causing him to run doctrinally amuck.

Selv opplevde jeg boken som fantastisk vakker og poetisk, samtidig varm og oppklarende i forhold til et gudsbilde som ofte kan bli uklart for de fleste av oss. Så får heller de surmagede kritikerne mene det de vil. Jeg tar med åpne hender i mot den velsignelse som denne boken har gitt meg, og vil gjerne anbefale alle å lese den.

Steve McVey omfavner også denne boken, og anbefaler den varmt. Hvis du vil lese hva han sier om boken, kan du gjøre det her.

"Skuret"s Jesus og "Skuret"s Gud er så definitivt min Jesus og min Gud. Mange av tankene om en nådig og god Gud bekreftes i boken, uten at man kompromisser med den Gud man finner i Bibelen. Mange vitner om en forvandling i deres kristne liv etter å ha lest boken.